Det er fremdeles ikke tilfeldig hvem som tar doktorgrad, heller ikke her til lands.
Enda mindre tilfeldig er det hvem av forskerne som klatrer helt til topps og blir professorer ved de beste universitetene.
Hvorfor, og hva s??
Det diskuterer sosiologen Nicolai Topstad Borgen og pandemiprofessoren mot alle odds, Svenn-Erik Mamelund, i denne episoden av Universitetspodden.
– N?r du ikke har akademikere i familien eller nettverket ditt, m? du gj?re jobben sj?l – skaffe deg kunnskap om akademisk skrive- og v?rem?te, om h?yere utdanning, om jobber i akademia. Ingenting kommer gratis og du kan oppleve mye motstand underveis, forteller Mamelund.
Industris?nnen fra Gj?vik vet han hva han snakker om.
Uten 10-kroningene han fikk fra foreldrene for gode karakterer og en ?rv?ken l?rer som dyttet ham i akademisk retning, ville vi g?tt glipp av denne dyktige pandemiforskeren og -formidleren.
R?dgiveren p? skolen anbefalte at han gikk i yrkesfaglig retning, til tross for at Mamelund var en av klassens beste elever. Denne holdningen f?lger ham den dag i dag.
Sosial bakgrunn gir stort gap
Personer som har foreldre med doktorgrad, har faktisk nesten 30 ganger s? h?y sannsynlighet for ? bli akademikere som de med kun grunnskoleutdanna foreldre, viser en kvantitativ studie ledet av Topstad Borgen.?
– Det er store forskjeller, sier sosiologen.
Den gode nyheten er at n?r forskerne ser p? alle universitets- og h?yskoleansatte i Norge i dag, har hele 40 prosent av dem foreldre uten h?yere utdanning. Noe har skjedd etter demokratiseringen av universitetene p? 1990-tallet.
– Og likevel, n?r vi ser p? de yngste f?rsteamanuensisene og professorene i Norge i dag, er det bare 20 prosent som har foreldre uten h?yere utdanning, sier Topstad Borgen.
– Sist jeg sjekka tallene, var det vel sju prosent?blant de som har tatt doktorgrad som hadde bakgrunn fra arbeiderklassen, bemerker Mamelund.
– Mangfold gj?r forskningen bedre
Hva er egentlig problemet med denne sosiale gjendannelsen?
– Bakgrunnen vi har p?virker interessene vi har som forskere og hvordan vi m?ter en problemstilling. Mangfold b?r derfor v?re et klart m?l, sier Topstad Borgen.
– Akademia trenger alle talentene, sier Mamelund: – vi trenger forskere med forskjellig bakgrunn og historier, de som t?r ? stille nye sp?rsm?l. For det er dét forskning handler om: ? stille sp?rsm?l ved det etablerte.
Selv har han turt til gangs, og i episoden forteller han om hjelpere og om motstand han har m?tt underveis, noe av den p? grensen til diskriminering.
Vil du vite mer om utdanning og klasseforskjeller?
Onsdag 23. april arrangerer Universitetet i Oslo et seminar om klasseskeivheter i skole- og utdanningssystemet. Vi ses p? Scene Domus Bibliotheca klokka 18!