Jan Christoffer Andersen har forsket p? incels ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi.?
–?Incels er en betegnelse p? menn som lever i ufrivillig s?libat, men det er ikke én gruppe mennesker. De har ofte veldig ulik bakgrunn. Noen omfavner incel som en subkulturell identitet med kvinnefiendtlige syn, andre bruker betegnelsen for ? beskrive sin livssituasjon, sier Andersen.
Fenomenet omfatter hovedsakelig unge, sinte, menn – ofte omtalt som ?tapere? – som sitter alene i kjellerleiligheter og hater kvinner. P? internett finner de et felleskap der de kan dele tanker og erfaringer.
Ny forskning viser at dette milj?et er mer mangfoldig enn mange tror.
Hvem er incels?
Samfunnet v?rt er preget av mange, sammensatte ideer om hva som er typisk for gutter og jenter. Incel-milj?et tilbyr et rom for ? utforske alternative og opposisjonelle, maskuline identiteter.
–?Den vanlige idéen om incels stemmer delvis, men det gjelder ikke bare unge menn. Kjernen er mellom 18 og 30 ?r, men det finnes yngre og eldre deltakere, forteller Andersen.
Noen skriver hvor gamle de er p? nett. Andre kan man anta en viss alder utfra hvordan de skriver.
Mange som har h?rt om incels, ser ofte for seg personer som utf?rer vold og massedrap.
Ikke alle er like ekstreme
–?Elliot Roger gjennomf?rte for eksempel et massedrap i California i 2014 og har f?tt en helgenstatus blant incels. Han la ut et selvbiografisk manifest og flere videoer p? nettet f?r angrepet. Dette ?kte oppmerksomheten rundt incel-fenomenet og f?rte til flere medlemmer p? foraene, forteller Andersen.
Andersen p?peker likevel at mange finner mening og et virtuelt samhold i disse fellesskapene uten at de deler Rogers ekstreme synspunkter.?
Det er derfor viktig ? unng? et ensidig fokus p? vold for ? forst? motivasjonen til de som deltar i incels-milj?er.
De fremmer kvinnehat og antifeminisme
Incel-milj?et opererer innenfor et st?rre nettmilj? som ofte kalles mannosf?ren. Dette kan beskrives som et l?st nettverk av fora og interessegrupper opptatt av menns problemer og maskulinitet. Medlemmene er kjent for ? fremme kvinnehat og antifeminisme.
Felles for mange i mannosf?ren er at de ser kvinner som kilden til de problemene de m?ter i livet.?
Incels er del av denne gruppa, men skiller seg fra andre grupper ved ? skape et eget subkulturelt milj? og verdensbilde, knyttet til identiteten som incel eller noen som lever i ufrivillig s?libat.
P? internett – i foraene Andersen har studert – er det en utbredt oppfatning at incels hovedsakelig er valgt vekk fra markedet for dating. De mener kvinner helst vil date menn som har h?yere status eller tjener mer.
De jakter p? status, ikke romantikk
Inspirasjonskilden til disse ideene hentes fra Matrix-filmene, hvor valg av den bl? eller r?de pillen symboliserer forskjellige oppfatninger av virkeligheten.?
Velger man den bl? pillen lever du i naiv benektelse av hvordan verden fungerer, mens ? velge den r?de pillen betyr en oppv?kning til hvordan verden faktisk er.
For incels inneb?rer dette en erkjennelse av at kvinner ofte velger menn basert p? utseende, penger og/eller sosial status.
I dette verdensbildet, som ofte promoteres i mannosf?ren, mener mange menn at de kan forbedre sin posisjon ved ? trene, kle seg bedre, l?re seg sjekkemetoder.?
– Nettforaene kan fungere som en form for selvhjelpsgrupper der erfaringer og tips deles. Samtidig ser vi at incels knytter dette verdensbildet til i en kvinnefiendtlig hypermaskulinitet, forteller Andersen.
Jakten p? kvinner blir derfor et statussymbol snarere enn en genuin s?ken etter ? finne en partner.
De har veldig h?ye krav til kvinnelige partnere
–?Kvinnen blir et verkt?y for mennenes eget selvbilde, kvinnen er mer en premie eller m?loppn?else enn en ekte partner. Dette gj?r at de mister den menneskelige dimensjonen av hva det inneb?rer ? s?ke etter en ? dele livet med og opprette et romantisk forhold, forteller forskeren.
Noen incels pr?ver ? bruke manipulerende sjekkemetoder inspirert av pick-up artists (PUAs) for ? f? seg et ligg, men incel-milj?et anser disse teknikkene hovedsakelig som mislykket, utdyper Andersen.
Samtidig forteller Andersen at dette blir problematisk – og ikke minst ironisk. Mens mennene snakker om at kvinner har s? h?ye krav, s? har de selv h?ye krav til kvinner.
–?Incels klager p? at vanlige folk har altfor store krav til utseende og dating, men selv snakker de alltid om pene damer. De ville aldri blitt sammen med en som i deres ?yne er stygg, men n?r de mener at andre – i samfunnet generelt – gj?r det samme, blir de ekstremt frustrerte og sinte, forteller Andersen.
N? snakker de om den sorte pillen
Andersen forteller at tankene og refleksjonene i incel-milj?ene har forandret seg. I stedet for ? snakke om den r?de pillen, snakker de n? om den svarte pillen. Det er et bilde p? en livssituasjon som ikke kan forandres.
Incels plasserer seg da i bunnen av det de kaller ?attraksjonspyramiden?, et hierarkisk system som rangerer kvaliteter som anses som attraktive. I denne pyramiden vurderes egenskaper som utseende, etnisitet, samt sosial og ?konomisk status h?yere enn personlighet.
–?Mennene mener de mangler de genene kvinner er ute etter. Det blir da umulig for dem ? forbedre sin ?seksuelle markedsverdi? (SMV), forklarer Andersen.
De er ogs? mer negative til samfunnet generelt
Foraene p? internett har ogs? utviklet seg fra ? v?re plattformer for ? dele sjekketriks, til steder som uttrykker en mer negativ holdning til verden, kvinner og samfunnet generelt.?
Mennene knytter ogs? biologiske og genetiske faktorer til om de er tiltrekkende eller ikke. Incels har et klart definert verdensbilde der alt og alle blir gitt merkelapper. De kaller for eksempel attraktive jenter for ?stacys? og seksuelt aktive menn som ?chads?.
Mennene bruker ogs? mye nedsettende spr?k om kvinner, og bruken av rasistisk terminologi er vanlig. Og selv om milj?et er etnisk mangfoldig, gjennomsyres subkulturen av fortellinger om hvit overlegenhet.
Er denne utviklingen farlig?
Selv om det er f? incels som faktisk gjennomf?rer voldelige handlinger, finnes det deler av incel-milj?et som glorifiserer massemordere og fremhever dem som martyrer. Dette kan b?de motivere og legitimere vold, forklarer forskeren.
–?Incel-milj?et kan v?re farlig, men gruppen er langt fra ensartet. I arbeidet mitt har jeg brukt narrativ kriminologi for ? forst? hvordan fortellingene former og p?virker hvordan folk handler. Jeg har sett p? hvordan disse fortellingene b?de motiverer og forhindrer kriminalitet eller vold, forteller Andersen.
For p? den andre siden er det ogs? medlemmer i subkulturen som ser p? vold som irrasjonelt.?
De negative ideene kan utvikle seg og forsterkes
De distanserer seg aktivt fra voldsut?vere for ? opprettholde sitt eget image som ikke-voldelige personer. Medlemmene anser seg selv som rasjonelle akt?rer og observat?rer av datingmarkedet.?
Gjennom distanseringen fra vold tenker de at de ogs? distanserer seg fra ansvaret for vold beg?tt av individer knyttet til incel-milj?et. For disse personene er ikke vold en l?sning p? deres problemer.
Det er ogs? viktig ? merke seg at negative ideer ikke n?dvendigvis trenger ? v?re til stede n?r man blir en del av incel-milj?et. De negative ideene kan utvikle seg og forsterkes i de lukkede foraene.?
Likevel mener Andersen at det er viktig ? se nyansene innad i grupperingene.
De er ogs? n?del?se mot hverandre
De snakker ikke bare nedsettende om kvinner, men kan v?re n?del?se ogs? mot hverandre. Incel-milj?et f?lger en tydelig subkulturell logikk, hvor jo mer uattraktiv eller sosialt ekskludert man er i det vanlige samfunnet, jo h?yere status har de innenfor subkulturen.?
Innad i foraene diskuterer de hva det betyr ? v?re en autentisk incel. De bruker begreper som truecel, volcel (frivillig incels), fakecel (falsk incel) og femcel (kvinnelig incel).
–?I min forskning ser jeg en hierarkisering innad i milj?et som gj?r at mennesker som allerede f?ler seg tilsidesatt av samfunnet, ogs? kan risikere ? bli tilsidesatt av andre incels, forteller Andersen. ?
De ser seg selv som ofre
Det finnes eksempler p? gutter ned i 15-?rs alderen som forteller at de ikke har hatt kj?reste f?r eller kysset noen, og s? kommer det kommentarer fra andre om at ?det er over?, forteller forskeren.
– De skriver at ?det er bare ? gi opp?, sier forskeren.
Andersen viser til en del gjentagende fortellinger som brukes, som hope, cope – ? takle situasjonen – eller rope, som henviser til selvmord.
Hvis det ikke er h?p, s? m? man velge om man skal cope, ved hjelp av for eksempel piller eller alkohol. Alternativt kan de velge rope.
–?Disse fortellingen er veldig tydelige i incel-milj?et. De skaper et bilde av hvordan verden henger sammen – og hvordan deltakerne ser seg selv som ofre i det samfunnet de lever i, forteller Andersen.
?
Om avhandlingen
Jan Christoffer Andersen forsvarte sin doktorgradsavhandling Boundaries of Online Misogyny: Exploring Identities and Narratives in the Incel Subculture ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi 24. juni 2025.
Avhandlingen ser p? incels som en avviksgruppe i samfunnet. 澳门葡京手机版app下载en viser at incel-subkulturen omfatter et spektrum av identiteter og oppfatninger. Deltakerne varierer i sin involvering over tid: Noen omfavner incel som en subkulturell identitet med kvinnefiendtlige syn, mens andre bruker betegnelsen mer for ? beskrive sin livssituasjon, og er derfor mindre investert i fellesskapet. Det er derfor viktig ? unng? et ensidig fokus p? vold for ? forst? motivasjonen til dem som deltar i incels-milj?er.
Andersen er ansatt som forsker ved?Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
