Kvinner og menn skal ha like muligheter, rettigheter og plikter p? alle omr?der i samfunnet.
I praksis er det likevel ikke alltid slik.
I saker som gjelder trakassering, vold og diskriminering kan det v?re vanskeligere for menn ? n? fram med rettighetene sine. S?rlig rammes menn som bryter med den tradisjonelle mannsrollen:
– Utfordringene disse mennene m?ter m? f? st?rre oppmerksomhet i rettslig sammenheng, sier jussprofessor emerita Anne Hellum p? Universitetet i Oslo.
Er menn usynlige for loven?
Hellum har forsket p? kvinnerett, kj?nn og rett og likestillings- og diskrimineringsrett siden 1970-tallet.
– Da vi begynte ? forske p? kvinners stilling i retten og samfunnet, lurte vi p? hvorfor det ikke var likestilling, n?r reglene var like for kvinner og menn, beskriver hun.
Det forskerne fant, var at reglene var utformet etter m?ten menn innrettet livene sine. Dette kalte de ?mannsnormen?. Siden den gang har b?de samfunnet og lovverket endret seg betydelig.
Dagens likestillings- og diskrimineringsrett preges i ?kende grad av en ?kvinnenorm?, sl?r Hellum fast. Det diskrimineringsrettslige vernet omfatter i dag trakassering, seksuell trakassering og diskriminering p? grunnlag av graviditet og foreldrepermisjon.
Hellum har analysert norsk lovgivning og rettspraksis i saker der menn har v?rt utsatt for seksuell trakassering, vold eller har ?nsket ? ta ut foreldrepermisjon. Funnene er tydelige: Menn kan ha problemer med ? n? fram i rettssystemet.
– Selv om diskriminerings- og trakasseringsvernet og vernet mot vold i n?re relasjoner ogs? omfatter menn, fungerer det ikke alltid i praksis, sier professoren.
Forklaringen finner hun i seiglivede stereotypier om kj?nn, dypt plantet i samfunnsliv og rettsliv. S?rlig rammes menn som bryter med den tradisjonelle mannsrollen og samfunnets forventninger til maskulinitet.
Advarer mot forslag
I fjor anbefalte det Regjeringsoppnevnte Mannsutvalget ? gj?re likestillings- og diskrimineringsloven kj?nnsn?ytral. Det ved ? fjerne form?lsparagrafens formulering om at loven s?rlig tar sikte p? ? bedre kvinners stilling.
Hellum er skeptisk til forslaget:
– Mannsutvalget kommer med mye bra, men dette forslaget er for overfladisk fra et rettslig perspektiv. Selv om lovgivning og politikk i ?kt grad tar h?yde for ulike grupper kvinners livssituasjon, er det ikke full likestilling i praksis, p?peker hun.
FNs kvinnekonvensjon understreker det samme: Den vold, trakassering og diskriminering som rammer kvinner, er mer omfattende enn den som rammer menn.
I den videre oppf?lgingen av Mannsutvalgets forslag mener Hellum det er viktig ? ikke sette menn og kvinner opp mot hverandre. Konvensjonen bygger nemlig p? en forutsetning om at dersom kvinner skal oppn? full likestilling, m? menns stilling endres:
– Dette gj?r konvensjonen til et nyttig kompass i en n?tid preget av en kompleks og ujevn utvikling. Vi ser ulikheter ikke bare mellom kvinner og menn, men ogs? mellom ulike grupper kvinner og ulike grupper menn, forklarer hun.
Ubrukt potensial
FNs kvinnekonvensjon er en internasjonal menneskerettighetskonvensjon som fremmer likestilling ved ? forby diskriminering av kvinner. Samtidig legges det til grunn at for ? styrke kvinners stilling, m? man ogs? verne om menn som bryter med tradisjonelle roller og forestillinger om maskulinitet.
– Konvensjonen har et ubrukt potensial i saker der menn som bryter med mannsrollen blir diskriminert, framhever Hellum og forklarer:
– Artikkel 5a forplikter stater til ? avskaffe og motarbeide kj?nnsskjeve stereotypier. S? selv om menn ikke har subjektstatus etter konvensjonen, er de omfattet av stereotypibestemmelsen. Staten er forpliktet til ? s?rge for at verken kvinner eller menn utsettes for stereotypisering i lovgivning, praksis eller hverdagsliv.
Bestemmelsen gjelder allerede i norsk rett. I praksis ser den likevel ikke ut til ? ha s?rlig gjennomslag, erfarer professoren. For ? tydeliggj?re at forbudet mot stereotypier ogs? gjelder i norsk rett, og at det ogs? verner menn, foresl?r hun ? ta den inn i den norske likestillings- og diskrimineringsloven.
– Dette grepet er viktig ? f? inn i diskusjonen om oppf?lging av Mannsutvalget, framhever hun.
Slikt m? en mann t?le
I 2020 behandlet Likestillings- og diskrimineringsnemnda for f?rste gang en klage fra en mann som mente seg utsatt for seksuell trakassering av sin mannlige sjef. Klageren fikk ikke medhold. ?Dette m? du t?le? var den indirekte konklusjonen.
Saken omtales av Hellum som ?Boksershortssaken?: En mann opplevde at sjefen kom inn i garderoben og dro ned boksershortsen hans bakfra slik at hele understellet ble eksponert. Mannen f?lte seg fornedret og klaget saken inn til nemnda.
Nemnda konkluderte med at hendelsen ikke kunne anses som seksuell trakassering. R?ff omgangstone og bruk av seksuelle tabuer var nemlig vanlig p? mannsdominerte arbeidsplasser som denne, ble det vurdert.
– Saken er et godt eksempel p? at ogs? nemndsmedlemmer og jurister har stereotype forestillinger om menn, sier Hellum.
Disse rammer s?rlig menn som faller utenfor den tradisjonelle mannsrollen:
– I denne avgj?relsen normaliserte og legitimerte Nemnda en s?nn mannlig, r?ff omgangstone. De skulle tatt stereotypibestemmelsen i betraktning, og vurdert om de ville kommet til samme konklusjon om en kvinne opplevde det samme, poengterer hun.
Denne formen for normalisering av vold mellom menn er ikke noe enkeltst?ende fenomen, utdyper professoren. Kriminologisk forskning p? behandlingen av voldssaker i domstolene, indikerer at volden normaliseres, s? lenge den ut?ves mellom menn, og mellom menn som st?r i et likestilt forhold til hverandre.
?
FNs kvinnekonvensjon
- FNs kvinnekonvensjon vedtatt av?FNs generalforsamling i 1979. Alle medlemslandene som har ratifisert konvensjonen har forpliktet seg til ? beskytte kvinner mot diskriminering, og sikre sivile, sosiale, ?konomiske og politiske rettigheter.
- Kvinnekonvensjonen er basert p? FNs?erkl?ring?om kvinners rettigheter, som ble vedtatt i 1967. Erkl?ringen var et resultat av iherdig jobbing fra FNs kommisjon for kvinners rettigheter (CSW).
- Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1981. Per 6. mars 2025 er 189 land fullverdige medlemmer. Iran, Somalia, Sudan og USA er blant de f? landene som ikke har forpliktet seg til konvensjonen.
Kilde: FN-sambandet
Dette er konvensjonens artikkel 5:
Konvensjonspartene skal treffe alle egnete tiltak:
(a) for ? endre menns og kvinners sosiale og kulturelle atferdsm?nstre med sikte p? ? avskaffe fordommer og skikk og bruk og all annen praksis som bygger p? forestillingen om at det ene kj?nn er mer eller mindre verd enn det andre, eller p? stereotype roller for menn og kvinner,
(b) for ? sikre at familieoppdragelsen gir en riktig forst?else av den rolle moren spiller for samfunnet og f?rer til anerkjennelse av at menn og kvinner har et felles ansvar for oppdragelsen og utviklingen av sine barn, idet det forutsettes at barnas interesser alltid kommer i f?rste rekke.
Les mer p? Regjeringen.no (pdf)
Konkurranse mellom svake parter
Nok et omr?de stereotypier f?r boltre seg, er ved vold i n?re relasjoner. Selv om slik vold f?rst og fremst rammer kvinner, kan ogs? menn v?re ofre. Men mennene det gjelder m?tes ofte av barrierer b?de i hjelpeapparatet og samfunnet.
Barrierene kan henge sammen med forestillinger om menn som voldsut?vere, og gi seg utslag i konflikter om ressurser. Et eksempel er kampen om kommuners fordeling av knappe ?konomiske ressurser til separate og likeverdige krisesentertilbud for kvinner og menn:?
– Debatten om hvorvidt kvinner her b?r prioriteres framfor menn, smaker av konflikt og konkurranse. Det?er verken kvinner eller menn tjent med. Framfor konkurranse mellom svake grupper, er det behov for felles kamp om tilstrekkelige ressurser til likeverdige tilbud til alle voldsrammede grupper, sl?r Hellum fast.
Utfordrer reglene om foreldrepenger
Kvinnekonvensjonens artikkel 5b b?r ogs? f?lges n?yere med p?, if?lge Hellum.
Her heter det at menn og kvinner har et felles ansvar for oppdragelsen og utviklingen av sine barn.
– Bestemmelsen kan st? i konflikt med dagens norske regler om foreldrepenger, vurderer professoren.
Fedres rettigheter til ? ta ut hele fedrekvoten er nemlig ikke de samme som kvinners. I stedet er fedres rettigheter avhengig av mors yrkesaktivitet. Dette kan begrense menns mulighet til ? ta en mer aktiv omsorgsrolle, og dermed ogs? kvinners handlingsrom.
Lovgivning og rettspraksis som opprettholder denne ulikheten m? derfor vurderes i lys av konvensjonens 5b, sl?r Hellum fast.
? f? menn ut av den diskrimineringsrettslige ?blindsonen? er viktig ogs? for kvinner, understreker professoren:
– Det er helt n?dvendig. Her har vi felles interesser.
?
Referanse
Anne Hellum: ?Mellom ?den mannlige norm? og ?kvinnenormen?: norske menn i likestillings- og diskrimineringsrettens blindsone??Festskrift til Eva-Maria Svensson s. 175-197, 2024.