– H?yhusene har p? sett og vis gjort en klassereise, sier Per Gunnar R?e, som forsker p? h?yhus og urbanitet.
Professoren i samfunnsgeografi suser av g?rde p? T-banen som i l?pet av noen ettermiddagstimer skal ta oss til noen utvalgte h?yhus i Oslo. Reisef?lge er ogs? Nora Berg Tveter, som er forsker i h?yhusprosjektet, og masterstudent Peder Blümlein, som ogs? har studert h?yhus. Alle tre er tilknyttet Include -?澳门葡京手机版app下载ssenter for sosialt inkluderende energiomstilling.
Vekst og fall?
Et bygg m? ha tolv etasjer for ? kalles et h?yhus. I Oslo har vi rundt 100 s? h?ye bygg. Vi skal se p? tre av dem, som til sammen representerer ulike sjangre og ulike perioder i Oslos h?yhushistorie. Det er en historie om h?yhusenes vekst og fall i drabantbyene, og gjenoppstandelse i mer urbane str?k.
For det var i drabantbyene boligh?yhusene hadde sin storhetstid fra 1950-tallet og til begynnelsen av 70-tallet. S? ble det, if?lge Per Gunnar R?e, br?stopp. F?rst p? 2000-tallet gjenopptok man byggingen av h?yhus som boliger, og da i mer sentrale str?k. Med i denne opptellingen er ikke h?yhus med kontorer, som Oslo R?dhus, Postgirobygget og Oslo Plaza. Sistnevnte er med sine 37 etasjer Oslos h?yeste. ?
Blokker, gr?ntomr?der, kj?pesentre og sm?hus blafrer forbi oss p? Vestli-banen. F?rste stopp er Ammerud med de fire ber?mte Ammerud-blokkene, som er godt synlige landemerker med sine naivistiske strekillustrasjoner p? hver endevegg. ?
Trivsel p? Ammerud ?
Det bl?ser kraftig. En mann st?r og spyler asfalten foran blokkene. Vi m?ter Tone Van Deurs, if?rt boblevest, skj?rt og rosa crocs p? vei ut av h?yblokka for ? lufte hunden Happy. Hun forteller at hun leier og at hun trives godt. Folk er hyggelige. Det er butikker med alt man trenger i n?rheten og det er fint ? g? tur med hunden p? de store plenene rundt blokkene og i skogen like ved. ?
Hun er ikke alene om ? trives. Da de langstrakte byggene p? 14 etasjer ble oppf?rt i 1968, var flertallet av beboerne innflyttere fra trangboddhet i Oslo sentrum, der mange hadde delt toalett i bakg?rden eller trappeoppgangen, if?lge masterstudent Peder Blümlein. Kontrasten var dermed stor da de flyttet inn i vestvendte, lyse leiligheter med mange fasiliteter vi i dag tar for gitt.?
Det var sol hele dagen og utsikt over n?romr?dene og store deler av byen – bedre jo h?yere opp i etasjene man bodde. Senere har leilighetene blitt utvidet med glassverandaer. Men alt var ikke fryd og gammen, skulle det vise seg.?
Byggene har 984 leiligheter fordelt p? 14 etasjer med seks oppganger i hver blokk. Det er, if?lge Blümlein, en variert befolkningssammensetting best?ende av om lag 3000 mennesker, i Norges st?rste borettslag Ammerudlia.
De fleste av dagens beboere som Blümlein har snakket med, trives. Ett problem er at det kan bli for varmt for dem som bor h?yest oppe med all solen midt p? sommeren. En beboer har m?ttet ta tilflukt noen dager hos en venninne i f?rste etasje, de varmeste sommerdagene.
Like etter blokkene ble reist, ble denne typen h?yhus gjenstand for kritikk av utenforst?ende arkitekter og sosiologer for ? skape d?rlige bomilj?er. P? starten av 70-tallet, samtidig som en gryende milj?bevegelse, var h?yblokkene allerede g?tt ut av moten.
Den s?kalte Ammerudrapporten var, if?lge professor Per Gunnar R?e, avgj?rende. Det var en og del misn?ye knyttet til blokkene – b?de blant beboerne og blant dem som bodde rundt. H?yhusarkitekturen fikk mye av skylden for drabantbyproblemene. Men p? 90-tallet kom en fortettingspolitikk for hovedstaden, etterfulgt av den s?kalte h?yhusutredningen i 2002. F?rst ved ?rtusenskiftet gikk man igjen for fullt i gang med ? bygge h?yhus igjen, men da i mer sentrale str?k. ??
?
"Ammerudblokkene var p? en m?te de siste av sitt slag i Norge"
– Peder Blümlein
Fra OBOS til private utviklere?
Mens det i drabantbyperioden var kommunen og OBOS som stod for mye av byggingen av h?yhus, er det i dag overveiende private utviklere og utbyggere som st?r bak. Strategi for h?yhus i Oslo som ble vedtatt i 2023 markerer et ?nske om ? styre h?yhusutviklingen.?
Er h?yhus b?rekraftige? Hvordan er energibruken? Er de nye h?yhusene f?rst og fremst for elitene eller for alle slags folk? Hvem bor her og hvorfor? Skaper h?yhusene samhold eller avstand? Hvordan p?virker h?yhusene omgivelsene? ?
Dette er bare noen av sp?rsm?lene Per Gunnar R?e og hans studenter og 澳门葡京手机版app下载spartnere ?nsker f? svar p?. Poenget er ? f? st?rre kunnskap om h?yhus som en boform det igjen satses p?.?
– Men det finnes ikke ett svar; h?yhusene er ulike b?de n?r det gjelder energi og mennesker, sier professoren.
Han forteller at ideen bak h?yhusutbyggingen er fortetting for ? redusere energibruk til transport. I tillegg er det bedre arealutnyttelse sentralt og det er gunstig for eiendomsutviklere og utbyggere.
– Vi som forskere ?nsker ? unders?ke hva de sosiale implikasjonene er, sier Per Gunnar R?e.?
En ting forskerne har l?rt fra den forrige h?yhusboomen er at h?yhus vekker sterke f?lelser – og er b?de elsket og hatet. Og at "forst? seg p?-ere" utenfra kan ha helt andre oppfatninger enn de som faktisk bor der. Per Gunnar R?e forteller om beboere i drabantbyblokker som sammenlikner boformen med ? bo i en landsby. Om samhold og om at folk stiller opp for hverandre. ?
I de nye urbane h?yhusene, i for eksempel Barcode, ser det ut til ? v?re mer gjennomtrekk, mer utleie og ferieboliger. Dette er noe som interesserer h?yhusforskerne.?
– For hva slags bomilj? f?r man i et h?yhus, der noen bor fast, mens andre bare er innom, som turist eller som ansatt i et konsulentselskap i Oslos nye "Central Business District"? sp?r R?e.
H?yhus i Oslo og Norge
- For ? kalles h?yhus m? huset ha 12 etasjer eller mer.
- Oslo har rundt 100 h?yhus. Det h?yeste er Oslo Plaza p? 37 etasjer.
- Det f?rste h?yhuset i Oslo var Horng?rden p? Egertorget p? 13 etasjer, som stod ferdig i 1930.
- Den mer omfattende byggingen av boligh?yhus kom med drabantbyutbyggingen i Oslo; fra 1950-tallet og fram til begynnelsen av 1970-tallet.
- Den andre perioden for h?yhusutbygging startet etter 2000 og har vart fram til i dag, med stadig flere planer, prosjekter og bygninger.
- Det er h?yhus i de fleste av de store byene i Norge og i noen sm?byer.
- Lillestr?m har flere h?yhus, og det h?yeste er p? 19 etasjer.
- Sandvika (i B?rum) har h?yhus p? opptil 15 etasjer.
Tohodet milj?bygg i Nydalen ?
Vi tar T-banen videre fra Ammerud og i retning sentrum. Neste stopp er Nydalen. Vinden sl?r kraftig imot oss i rulletrappene opp fra tunellen. Der Christianias Spigerverk og andre store fabrikker en gang l? er det n? kontorbygg, direktorater, undervisningslokaler, forlag- og kulturinstitusjoner, kafeer og butikker. Akerselva renner gjennom omr?det p? vei mot Sagene, Grünerl?kka og Vaterland f?r den ender opp i fjorden. ?
S?rlig i?ynefallende og sentralt plassert i omr?det er en tohodet sammenvevd trekonstruksjon av et h?yhus – det ene h?yere enn det andre. Utenp? er det balkonger, festet asymmetrisk. Bygget gir assosiasjoner til pepperkakehus og ?riktige leker?. S? er det ogs? et h?yhus, som b?de arkitekter og utviklere har lekt seg eller eksperimentert med. De ville lage et h?yhus for framtiden, der b?de bokvalitet og klima st?r h?ysetet. ?
?
?
Vi har kommet til Vertikal, som er et kombinasjonsbygg med kontorer nederst og leiligheter ?verst. P? bakkeplan er det restaurant og kantine. En mann i dress, solbriller og glattkjemmet h?r kommer hastende mot oss. Ja, han jobber i Vertikal, ja, han trives i Vertikal, men han er p? vei til et m?te, s? han har ikke tid til en prat. ?
P? restauranten i f?rste er det ingen gjester, men klokken er to p? ettermiddagen og etter arbeidstid bruker det ? fylles opp, if?lge Nora Berg Tveter, som har tilbrakt mange timer med ? observere livet i og rundt bygget. Hun har ogs? snakket med flere av beboerne og de som jobber p? kontorene i bygget i forbindelse med sin masteroppgave om nettopp Vertikal. ?
Vertikal stod ferdig i 2023 og da flyttet de f?rste inn. Det er til sammen 40 leiligheter i bygget. Disse er plassert fra 8. til 18. etasje. Under er det kontorer.?
Var ute etter noe spesielt?
Det er mest par som bor i bygget – noen unge, men de fleste godt voksne. Barnefamilier er det, if?lge Tveter, f? av. Mange av beboerne har flyttet fra enebolig for f? mindre ? styre med og for ? bo sentralt. ?
– Et fellestrekk for beboerne er at de var ute etter et sted som er litt spesielt og at de er over gjennomsnittet opptatt av arkitektur, design, urbanitet og gode l?sninger. Og s? er de litt fremoverlente og nysgjerrige, forteller Tveter.?
Arkitektenes og byggherrenes ambisjoner om milj?innovasjon oppleves ogs? som attraktivt av beboerne. ?
– I Vertikal eksperimenteres det med naturlig ventilasjon, der vifter og sjakter erstattes av lufteluker og sensorer. I tillegg har bygget andre milj?grep som varmepumper og solceller for ? redusere h?yhusets klimaavtrykk, forteller Tveter.
Hun p?peker samtidig at dette ikke er milj?vern for folk flest, men for dem som har r?d til ? bo et s?nt sted.?
At Vertikal ble k?ret til Norges nest styggeste nybygg av Arkitekturoppr?ret i 2023 har ikke affisert dem som bor der, snarere tvert imot. I et intervju med podkasten Bak fasaden. Folk, steder og arkitektur fleiper styreleder og beboer Kristin Hetle med at det hadde v?rt bedre ? bli k?ret til Norges styggeste, for: "Hva skal man bruke tittelen nest styggest til?" humrer hun.?
Selv synes Hetle leiligheten med betong, skr?vegger og god h?yde under taket gir en god romf?lelse og ogs? virker st?rre enn den egentlig er. At det var en del tekniske og bygningsmessige ting som ikke fungerte optimalt da de flyttet inn var negativt, men styrket til gjengjeld samholdet blant beboerne.?
– At beboerne flyttet inn samtidig og m?tte gj?re felles front i enkeltsaker mot en felles "fiende" gjorde at de ble godt kjent med hverandre, sier Tveter.
Hun forteller at det meste av begynnervansker n? er ryddet opp i.?
– Beboerne jeg har m?tt trives og er stolte av ? bo i et s? spesielt bygg – et bygg ingen kan stille seg likegyldig til, sier hun.
?
"Det er en utfordring at mange h?yhus sliter med det f? en slags felleskapsf?lelse"
– Nora Berg Tveter
Barcode skulle gj?re Oslo til metropol
Neste og siste stopp med T-banen p? h?yhusreisen v?r er Sentralbanestasjonen. Stort mer sentralt og urbant f?r du det ikke i hovedstaden. Her har h?yhusene reist seg i rekordfart de siste ti ?rene og skapt et urbant inntrykk. Etter noens mening er endelig Oslo en storby med internasjonalt preg. Andre synes at rekken av h?yblokker har blitt som en mur mot fjorden og Oslos kvaliteter som fjordby. ?
Rundt Barcode myldrer det av folk; tilreisende, fastboende, folk som arbeider i str?ket og andre som er p? vei til eller fra Munchmuseet, Deichmann, eller en kafe, restaurant eller fris?r i n?rheten.?
En mann leter etter flasker, mens andre tar selfier p? brua mellom Oslo sentralbanestasjon og Barcode. Noen henter barn i barnehagen som ligger p? bakkeniv? i en av blokkene med h?ye gjerder rundt. Litt goldt p? en vindfull dag. Det er langt fra Barcode til barnehager p? grensen av Oslomarka i drabantbyene. ?
– Sjefsarkitekten bak Barcode syntes Oslo var for provinsielt og ville l?fte hovedstaden til ? bli en metropol p? linje med andre storbyer, forteller professor Per Gunnar R?e.
Barcode betyr jo strekkode, og ideen var at h?yhusene skulle gi det samme uttrykket: noen smale h?yhus, noen brede med ulike h?yder og i ulike farger og materialer, som del av en st?rre byplan.
Har blitt et dyrt omr?de
I utgangspunktet skulle ti prosent av leilighetene utgj?re rimelige utleieboliger, if?lge den s?kalte Fjordbyplanen, som ble vedtatt i 2008. I stedet har det, if?lge Per Gunnar R?e, i overveiende grad utviklet seg til ? bli et dyrt str?k, med boliger for folk med h?y inntekt og der det er mye kortidsutleie.?
Kontorbyggene domineres av kunnskapsintensive bransjer og multinasjonale selskaper, samt restauranter og kafeer med relativt h?y prisklasse. ?
Vi befinner oss i Dronning Eufemias gate et par tverrgater bak sj?fronten, der boligprosjektet Vannkunsten ligger i f?rste rekke.?
Vi stopper ved Mad-bygget, som er rundt 50 meter h?yt med en bredde p? kun 7,8 meter og en lengde p? 90 meter. Bygget rommer 76 leilighetene.
Mad-bygget en del av Barcode og stod ferdig i 2013. De som bor oppover i etasjene vendt mot sj?en har sol hele dagen, og de h?yest opp har sj?utsikt. Men p? baksiden av bygget er det skygge og utsikt mot jernbanelinjene.?
Mange beboerne i Barcode jobber i n?rheten, er opptatt av ? bruke byen og bruker lite bil, if?lge Peder Blümlein og Nora Berg Tveter, som har studert to ulike bygg i rekka. Her bor det b?de unge og litt eldre; flere med barn. ?
– En mor jeg intervjuet forteller at hun lever et veldig lokalt liv, der alt er i gangavstand; barnehage, treningssenter, Deichmann og badeplassen p? S?renga. N?r hun i tillegg har butikker og kafeer rett rundt hj?rnet, betyr det at hun sjelden drar andre steder, forteller Blümlein.?
Akkurat som hun vi snakket med p? Ammerud, tenker vi. Men mens man p? Ammerud kan g? rett ut p? gr?nne plener, er Barcode mer som en sten?rken ? regne. Selv om det er plantet mange tr?r, m? man g? et stykke for ? finne st?rre gr?ntomr?der ? boltre seg p?. Blümlein minner imi?dertid om at det ikke er langt til badeplasser og Middelalderparken.
– Mange beboere synes de f?r alt de ?nsker seg; ? bo veldig urbant og samtidig i n?rheten av rekreasjonsomr?der, sier han.?
Klassedelte enheter?
Ulikhet mellom beboerne i samme h?yhus er noe som opptar h?yhusforskerne; s?rlig i nye boligkomplekser som Barcode. De tar for seg s?kalt horisontal og vertikal segregering:
Mellom de beboerne som bor flottest med mest plass og utsikt og de som bor lavest, trangest og bakerst. De som jobber i h?yhusene, kan ogs? ha sv?rt ulik bakgrunn og inntekt.
– Vi vil se n?rmere p? hvor klassedelt det er i enkelte h?yhus og hva det gj?r med fellesskapet eller mangelen p? det, sier Peder Blümlein.?
Tveter har sett p? den h?yeste blokka i Barcode: B13 T?rn A, som er 20 etasjer h?y. Sammen med nabobygget T?rn B rommer komplekset 157 leiligheter.
Flere av h?yhusene har gr?nne takterrasser med hagepreg som var ment ? samle beboere, men disse er lite i bruk.?
Takterrassene og takhagene presenteres ofte som en viktig sosial m?teplass for beboerne i h?yhus, men beboerne forteller at hagene brukes i sv?rt varierende grad.?
–De forteller at det? nesten aldri er noen der. Kanskje bare p? nytt?rsaften, sier? Blümlein.?
Han og Tveter? ?nsker ? forst? hvorfor det er slik. De tror det kan v?re mange svar: Kanskje brukes takhagene i liten grad fordi det rett og slett bl?ser for mye. Kanskje fordi folk som bor her ?nsker ? v?re mer inkognito. Kanskje fordi det er s?pass mye gjennomtrekk at det ikke er lett ? utvikle et felles milj? eller identitet. Eller kanskje fordi det er store sosiale forskjeller mellom beboere. Dette er noe av det h?yhusforskerne skal pr?ve ? finne noen svar p?.
?
"Barcode er liksom et uttrykk for det sterke ?nsket om at lille Oslo skal bli en metropol"
– Per Gunnar R?e
?
Det er ettermiddag, etter jobbtid og mange beveger seg mot fjorden og sj?kanten for rekreasjon og en pustepause mellom slagene. H?yhusforskerne trekkes mot T-banen, der de forsvinner hjem i hver sine retninger f?r de m?tes til en ny arbeidsdag i morgen. Kartleggingen av h?yhusene betydning for hovedstaden f?r og n? har bare s?vidt begynt. ?
