Berre dei siste fem ?ra har studentar som vel framandspr?k ved ulike norske universitet, g?tt ned med 26 prosent.
Samstundes opnar Arbeidarpartiregjeringa for?at elevar skal kunne velje vekk framandspr?kfaget i skulen, stikk i strid med intensjonane i norsk og europeisk spr?kpolitikk dei siste tretti ?ra, der m?let er at alle skal l?re seg tre spr?k. I Norge morsm?let, engelsk og eit framandspr?k. I andre europeiske land morsm?let og to framandspr?k.
Kvifor dalar spr?kinteressa i Noreg? Kva kan vi gjere?
– Framandspr?k var valfag i Norge fram til 2000-talet. Med l?replanreformene i 2006 var intensjonen ? gjere faget til eit fag for alle. Men i dag er det obligatorisk berre i studiespesialiserande vidareg?ande, fortel framandspr?kforskar Debora Carrai.
Ungdomskuleelevar og yrkesfagelevar kan droppe framandspr?k.
– I Stortingsmelding 34, En mer praktisk skole, som kom i fjor, sender regjeringa signal om at faget ikkje er s? relevant. Det forplantar seg vidare til h?gare utdanning, seier Carrai, som sj?lv underviser lektor- og Praktisk pedagogisk-studentar ved Universitetet i Oslo.
Ho merker ei dalande interesse.
Norske elevar trivst med framandspr?k
Lyspunktet er at om lag 70 prosent av elevane p? ungdomsskulen framleis vel framandspr?k, og trivst med det.
– Faget har ei tydeleg praktisk retning, understrekar Carrai, eit nikk til regjeringa, – sj?lv om eg ikkje kan g? god for korleis det faktisk vert undervist rundt om i landet. Det er opp til l?rarane.
N?r ein snakkar om framandspr?k i Norge, snakkar ein gjerne om tysk, fransk og spansk. Kan det snevre utvalet ha noko ? seie for interessa?
– Det er sj?lvsagt viktig med europeiske spr?k, men fr? eit migrasjonsperspektiv handlar spr?kkompetanse om ? sj? p? alle spr?ka som blir brukte til dagleg i eit land, seier Joke Dewilde, professor i fleirspr?k i utdanning.
– Her i Norge er det ikkje berre norsk, engelsk og dei europeiske framandspr?ka som vert brukt av store grupper, men ogs? polsk, tigrinja, arabisk, swahili. ? ta dei inn i varmen ogs?, er ? tenke fleirspr?kleg, fortel ho.
Redd for spr?kleg utanforskap
Dewilde meiner at den offentlege debatten er for einsidig opptatt av at innvandrarar skal l?re seg norsk.
– Det er klart alle skal f? moglegheit til ? l?re norsk, men innvandrarar bringer med seg mange ulike spr?k og dermed erfaringar som vi b?r vere meir nysgjerrige p? og ta meir p? alvor, seier ho.
– Vi m? rett og slett tenke om spr?k p? ein litt annan m?te. Viss vi ikkje gjer det, kan vi skape spr?kleg utanforskap.
– Innvandrarar bringer med seg mange ulike spr?k og dermed erfaringar som vi b?r vere meir nysgjerrige p? og ta meir p? alvor.
Berre i Osloskulen blir det snakka n?rare 200 spr?k.
– I klasserom med ti, kanskje femten ulike spr?k, er det ikkje lenger l?raren som er ekspert. D? er elevane ekspertar p? sine spr?k, seier Dewilde.
Ho meiner at l?raren ved ? opne opp og vere nysgjerrig, kan la elevane sj?lv ta styringa.
Skvisar ut andre europeiske spr?k
Trass i denne innsikta og EUs fors?k p? ? mane medlemslanda til ? drive mangfaldig spr?kundervising, er det engelsk som vinn terreng.
– I fjor og ?ret f?r kom det to rapportar fr? Europar?det, der det viser seg at det er engelsk som har vekse, ikkje dei andre spr?ka, fortel Debora Carrai.
Det ynsker Europar?det ? gjere noko med. I desember i fjor kalla dei inn representantar fr? alle 46 medlemsland til eit m?te der dei bestilte eit motivasjonsmanifest, Motivation manifesto, som skal promotere spr?kl?ring i Europa.
– Manifesto skal f?rst og fremst rettast mot elevane. M?let er ? fremje motivasjon hos dei. Men for at det skal skje, m? styresmaktene legge til rette for betre spr?koppl?ring, fortel Carrai, som er medforfattar.
Manifestet vert lansert p? den europeiske spr?kdagen 26. september.
Kva med minoritetsspr?ka?
– Men det er langt fr? europeisk rammeverk til v?r kvardag her i Noreg, skyt Joke Dewilde inn.
?– Omgrepa minorisert og majorisert fleirspr?klegheit hjelper oss til ? forst? kva vi m? arbeide med, seier ho.
Minorisert betyr spr?k som har kome inn i ein minoritetsposisjon og som vert vurdert til ? ha l?gare verdi samanlikna med majoriserte spr?k.
– Majoriserte spr?k er typisk elitespr?k som nettopp undervisingsspr?ka fransk, tysk og spansk. N?r norske elevar l?rer desse spr?ka, blir det sett p? som ein verdifull kompetanse. Vi h?yrer politikarar som g?r ut i media og seier at det er viktig for norsk industri f.eks., seier ho.
– Men sjeldan h?yrer vi at nokon g?r ut i media og seier noko om verdien av ? kunne tigrinja eller somali eller arabisk, p?peikar Dewilde.
Norske diplomatar kan bli betre p? sm?prat
Dei seinare ?ra har fleire rapportar peika p? at Norge treng meir enn engelsk, at vi m? kunne andre spr?k for ? kome n?rare kundane, forst? kva dei treng.
– Den interkulturelle biten manglar. I tidlegare behovsanalysar har ein sett at norske bedrifter tapte kontraktar fordi dei ikkje forstod kundane sine, fortel Carrai.
Ho gjennomf?rte nyleg ei behovsanalyse om?spr?kbruk og behov?i offentleg sektor.?Analysen avdekte at til og med diplomatane v?re manglar kulturelle normer og interkulturell kompetanse som kjem med ? ha l?rt framandspr?k, som er ein del av faget.
– I Utanriksdepartementet er dei h?gkompetente, ogs? n?r det gjeld spr?k, men til og med der brukar dei mest engelsk fordi kompetansen deira i andre spr?k ikkje er god nok. Sj?lv om dette g?r greitt i forhandlingar og?faglege m?ter, slit dei etterp? under minglinga, seier ho.
– Dei ynsker seg meir spr?kkompetanse, seier Carrai.
Dewilde er med p? at ogs? det personlege m? p? plass for ? kome heilt n?r, og det ligg i spr?kforst?ing, eller i det minste nyfikne p? det.
– N?klar til ? skape eit godt samfunn finn vi, ikkje berre i norsk, men i alle spr?ka som finst i landet v?rt, seier Dewilde.
Studer spr?k og l?ring ved UiO!
- Fleirspr?klegheit i skole og samfunn
- Slik blir du framandspr?klektor
- Ta Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)
Les og lytt meir
- Europa satser p? Fremmedspr?k, sakker Norge etter?
- Norskoppl?ring for voksne: – Bruk det du har, uansett spr?k!
- Kulbrandstad, L.A. (2020). Minoritetsspr?k i Norge: Brukere og bruk. i L.A. Kulbrandstad & G.B. Steien (Eds.), Spr?kreiser: Festskrift til Anne Golden p? 70-?rsdagen 14. juli 2020 (s. 209–234). Novus forlag.
- Key data on teaching languages at school in Europe
- Det nye spr?kidealet er spr?krikdom??(podkast)
- Spr?k er livsviktig – ferdig snakka (podkast)