Jubelen stod i taket blant spr?kforskarane ved Universitetet i Oslo d? ?rets s?kartal fr? Samordna opptak var klare i april: S?kinga til spr?kfaga i Lektorprogrammet gjorde nemleg eit kraftig byks oppover.
– Spr?k er navet i humaniora
Heile 40 prosent fleire lektorstudentar vil studere engelsk fr? hausten 2022 samanlikna med ?ret f?r, over 27 prosent fleire vil ta framandspr?k og 22 prosent fleire vil ta nordisk. Arabisk, kinesisk og japansk er blant dei ?nypopul?re? framandspr?ka ved Universitetet i Oslo.
Men kva skal vi med alle desse spr?ka – i skulen, i arbeidslivet og i samfunnet elles?
Gjestane i denne episoden meiner vi treng dei fordi dei gir oss kunnskap om kultur, om ? vere i verda, om andre i verda, om kven vi er i forhold til kvarandre og om fortida og framtida.
– Dessutan gir spr?krikdom i skulen oss ein unik mulegheit til ? l?re ein mengde andre fag, ikkje berre spr?kfag, seier dei tre professorane Lisbeth M. Brevik, Marte Blikstad-Balas og Helge Jordheim.
– Slik sett er spr?k sj?lve navet i dei humanistiske faga, elementet som held dei saman, meiner dei.
Respekt for ungdom sin spr?kbruk
Lisbeth M. Brevik, engelskdidaktikar ved Institutt for l?rarutdanning og skuleforsking, har f?tt stor respekt for spr?kbruken til unge gamarar, ei gruppe ho b?de studerer og l?rer av. I dag ser ho p? gamingspr?ket som det fagspr?ket det er og dei unge brukarane som sv?rt spr?kmedvitne.
– Pandemien har forsterka unge sin m?lretta bruk av spr?k for ? f? tilgang p? informasjon dei er ute etter. Dei er blitt meir medvitne og meir kritiske, seier ho.
I v?r har det dukka opp end? ei krise som krev nye ord og forst?ingsm?tar. Lytt til episoden og finn ut kva forskarane fryktar kan skje dersom det g?r inflasjon i bruken av ordet ?krise?.
– Eg synest det er vanskeleg sj?lv, eg. Kva omgrep skal eg bruke for ? omtale krigen p? riktig m?te? Eg vil ikkje seie ?Ukraina-Russland-konflikten?, fordi den talem?ten speglar ei gjensidigheit som ikkje stemmer med verkelegheita. D? er det betre ? seie ?krigen i Ukraina? eller ?Russland sin invasjon i Ukraina?, reflekterer Brevik.
– Kva omgrep skal eg bruke for ? omtale krigen?
Dette er diskusjonar ungdom engasjerer seg i om dagen, ogs? i klasserommet, og Brevik studerer samtalane i videoopptak.
– Krigen vert diskutert ogs? i engelsktimar, og d? vert engelsk og norsk brukt om kvarandre; elevane sitt spr?klege repertoar vert brukt som ein ressurs. M?let er forst?ing og middelet er den samla spr?kkunnskapen elevane og l?raren har, seier ho.
Spr?k om spr?ket
Marte Blikstad-Balas, nordiskdidaktikar ved Institutt for l?rarutdanning og skuleforsking, er i likskap med Brevik overtydd om at vi ikkje f?r l?yst eit einaste samfunnsproblem utan god spr?kkunnskap.
– Vi lever i ei krevjande tid med store, globale samfunnsproblem vi m? l?yse – ikkje berre krig, men pandemi, klimakrise og flyktningstraumar – og det gjer oss end? meir avhengige av gode spr?k- og kommunikasjonsevner. For kva er det som kjenneteiknar alle desse problema? Dei er komplekse og krev nyanserte m?tar ? forst? og snakke om dei p?, seier ho.
– Ei spr?kleg ytring kan ha store konsekvensar b?de for enkeltindivid og heile samfunn. D? er det avgjerande at nokon iblant oss kan sj? systematisk p? spr?k og retorikk, analysere og forklare kva som skjer, seier ho.
Ja, kvifor fungerer spr?ket som det gjer? Kvifor er effekten av same spr?kbruk forskjellig i forskjellige grupper?
– ? svare p? slike sp?rsm?l krev ogs? eit metaspr?k, eit spr?k om spr?ket, og her er spr?kl?rarane kjempeviktige, meiner Blikstad-Balas.
Spr?k kan hele ei vanskeleg fortid
– Som germanist er det n?rliggande for meg ? tenke p? Tyskland her, eit land som har brukt spr?ket medvite for ? ta i og snakke om si heims?kande historie, p? eit vis som skaper b?de forst?ing og heling, seier Helge Jordheim, kulturhistorikar ved Institutt for kulturstudiar og orientalske spr?k.
– Tyskarane har til d?mes det fantastiske omgrepet ?Vergangenheitsbew?ltigun?, som viser til prosessen med ? ivareta og arbeide med fortida, som omfattar det sosiale, det politiske og det personlege, fr? monumentbygging og minnearbeid til l?ring i skulen. Omgrepet gir dessutan eit apparat ? snakke saman om prosessen p?, seier Jordheim.
– Tyskland er eit land som har brukt spr?ket medvite for ? ta i og snakke om si heims?kande historie.
– I Norge har vi i til ein viss grad mangla dette spr?ket, noko debatten om Marte Michelet si bok illustrerte til fulle i 2018 og utover. Men eg trur ogs? at debatten blei starten p? ein ny, norsk ?Vergangenheitsbew?ltigung?, ei fortidsr?rsle mot framtida, seier han.
Kva spr?k er mest deg?
Jordheim er ogs? fascinert over n?rleiken og tilgangen ulike spr?k gir han til verkelegheita, kva spr?k tillét han ? vere.
– ? kunne spr?k, fleire spr?k, opnar d?rer b?de til oss sj?lve, andre menneske og det menneskelege meir filosofisk, seier han.
– Det er avgjerande at nokon ser systematisk p? spr?k og retorikk.
Kanskje har du ikkje tenkt p? kva spr?k som er mest deg enno? Professortrioen i denne episoden av Universitetsplassen veit i alle fall godt kva spr?k som er mest dei.
Men til og med ein professor kan bli usikker p? seg sj?lv, og ein av gjestane innr?mmer ? bruke Henrik Ibsen som st?ttespelar kvar gong det knakar litt i tilveret.
Kan du tenke deg kven av dei tre det er?
Meir lesestoff til etter lyttinga
?Undervisning der eleven skal utforske spr?klig variasjon, m? vel inneb?re noe annet enn undervisning der eleven kun skal gj?re rede for spr?klig variasjon??, sp?r Marte Blikstad-Balas i denne Bedre skole-artikkelen.
?Hva kan bli konsekvensene av at vi omtaler stadig st?rre deler av v?r egen fortid, n?tid og fremtid som ?krise???, sp?r Helge Jordheim i denne Arr-artikkelen.
?For eksempel kan engelskl?rere legge opp til at elevene snakker om hva de spiller p? fritiden – eller har spilt tidligere – hvordan og hvorfor de spiller, og hvordan dette bidrar til at de utvikler engelskkompetansen sin p? en m?te som er relevant for dem.?, skriv Lisbeth M. Brevik i denne Bedre skole-artikkelen.
UiO er popul?rt for kommande lektorar.