Denne artikkelen er basert p? en episode i podkasten "Det virker!". H?r episoden her:?
I Norge begynner barn p? skolen det ?ret de fyller seks. Noen er seks og et halvt ?r f?rste skoledag, andre er nettopp fylt seks, mens enkelte kun er fem og et halvt ?r.
Dette kan ha negative konsekvenser for de som er yngst. De strever mer faglig, de henvises oftere til PPT og de har h?yere risiko for ? f? en ADHD-diagnose.
Er ikke dette egentlig litt urettferdig?
Vi kommer tilbake til det.?
Det har de skrevet en sang om.?
?Fuck you, January boys?
Jeg m?ter dem f?r de skal spille konsert p? Rockefeller i Oslo. De er akkurat ferdig med lydsjekk og setter seg ned med hver sin ?l.?
Stemningen blir som ventet h?ylytt og latterfull. Men bak tekstlinjer som ?Fuck you, January Boys? og ?No one in the government was born in November?, ligger erfaringer mange h?stbarn kan kjenne seg igjen i.
– Jeg syntes skolen var dritvanskelig, sier bassist Lars.
– Jeg str?k i tre fag og endte med 2,5 i snitt. Jeg tenkte liksom at det var der jeg skulle v?re, legger gitarist Kim til.
Tar opp noe viktig
L?ta deres, ?November Boys?, begynte egentlig som en intern sp?k: fem gutter, alle f?dt i november, som skylder p? f?dselsdatoen for alt de ikke fikk til.
– En av oss er sammen med en dame som h?rer p? P2. Det gj?r ikke vi, men hun fortalte oss om dette fenomenet. At gutter f?dt sent p? ?ret sliter litt, sier Lars.
Bandet f?lte at dette ga dem en forklaring p? noe.
– Vi fikk p? en m?te en unnskyldning for alt det dumme vi har gjort, flirer Lars.
Men s? begynte meldingene ? renne inn. Fra fotballtrenere, l?rere og folk fra hele landet som kjente seg igjen. De mente bandet tok opp noe viktig.
– Vi tuller jo mye i l?tene v?re, men denne gangen traff vi tydeligvis noe ekte. Noe utenfor oss selv. Utenfor publikummet v?rt, sier Kim.
Noe som definitivt befinner seg utenfor bandets vanlige rekkevidde, er Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). En unders?kelse de har gjort i T?nsberg viser at bandet er inne p? noe.
Halvparten var f?dt p? h?sten
Psykologspesialist Simen Mj?en Larsen i T?nsberg PPT forteller at de lenge hadde mistenkt at de yngste slet mest. Derfor gjorde de en opptelling.
– Halvparten av f?rsteklassingene som ble henvist til oss, var f?dt p? h?sten. Og Ingen av dem var f?dt i de tre f?rste m?nedene i ?ret, forteller han.
Og de ser det i klasserommene ogs?:
– Mange av disse barna bruker mye av skoledagen p? motstand, forhandlinger eller det ? bare ville leke. De er rett og slett yngre barn i en skole som er laget for eldre, sier Larsen.
Men det stopper ikke der. Bandets p?stand st?ttes ogs? i forskningen.
Ett ?rs forskjell – fra f?rste skoledag
Forsker Martin Flat? ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har ledet et prosjekt om effekten av skolestartsalder. Kathryn Beck, som skrev doktorgrad i prosjektet, fant et tydelig m?nster i skolen.
– N?r hun sammenlignet de yngste og eldste i samme ?rskull, fant hun at ett ?rs modningsforskjell gir omtrent ett ?rs forskjell i l?ring p? nasjonale pr?ver, forteller Flat?.
P? femte trinn er gapet st?rst. P? niende trinn er det noe mindre, men ikke helt borte.
– En studie har ogs? funnet at dette p?virker grunnskolepoeng. Det betyr at f?dselsm?neden din kan bestemme hvilke utdanningsvalg du f?r i ungdoms?rene, sier Flat?.
Umodenhet eller ADHD?
En av de tydeligste forskjellene forskerne finner handler om ADHD. Barn som er f?dt sent p? ?ret har if?lge Flat? 60 prosent h?yere sannsynlighet for ? f? en ADHD-diagnose enn barn som er f?dt tidlig.
– Hos de yngste skolestarterne f?r rundt ti prosent en ADHD-diagnose, mot bare litt over seks prosent blant de eldste.
Hva skyldes denne forskjellen?
?n forklaring er at mindre modne barn lettere har en atferd som kan tolkes som ADHD, s?rlig n?r kravene i skolen er h?ye.
– Uro, konsentrasjonsvansker og manglende evne til ? sitte stille kan v?re tegn p? ADHD. Men de kan ogs? v?re helt vanlige reaksjoner hos et barn som rett og slett ikke er klart for rammene og forventningene i skolen, sier Flat?.
En samfunnsdiagnose
Psykologspesialist Simen Mj?en Larsen peker p? at ADHD-diagnosen baseres p? observerbar atferd, og at dette alltid m? forst?s i lys av omgivelsene barnet befinner seg i.
Omgivelser som har endret seg mye de siste ?rene.
– Skolen i dag stiller h?yere krav til konsentrasjon og ro enn tidligere. Og n?r barn ikke mestrer det som forventes av dem, vil de reagere, sier han.
Han viser ogs? til en rapport fra Ungdata om s?vnvaner blant unge:
– 40 % av gutter og 50 % av jenter sier at de sover for lite p? grunn av skjerm. Og lite s?vn gir naturlig nok d?rlig konsentrasjon.
Dette, kombinert med mer stillesitting, mindre lek og ?kt teoripress f?rer if?lge Larsen til at flere barn f?r symptomer som kan bli tolket som ADHD.
– Jeg tenker det er minst like mye en samfunnsdiagnose som en individdiagnose.
Og n?r vi f?rst snakker om endringer i barnas omgivelser, dras samtalen videre til noe stort som skjedde p? slutten av 90-tallet.
Seks?rsreformen: God idé, feil utvikling
Da seks?rsreformen ble innf?rt i 1997, var m?let at barn skulle f? en myk, lekbasert skolestart. Larsen mener utviklingen har g?tt i motsatt retning:
– Vi f?tt mer teori, mer stillesitting og en skole som forventer veldig mye av veldig sm? barn.
Han peker p? at skolen i dag har flere undervisningstimer enn p? 90-tallet, og at lek i stor grad er forsvunnet ut av sm?skolen.
– Barna i dag har faktisk endt opp med to ?r mer undervisning i l?pet av grunnskolen, sier han.
Men mer undervisning f?rer ikke n?dvendigvis til mer l?ring.
– Vi ser jo ikke at resultatene har blitt bedre. De har faktisk g?tt ned siden 2001, sier Larsen.
Tilbake p? Rockefeller
Medlemmene i The Good, The Bad & The Zugly tuller mye under intervjuet.
– Det var kjedelig p? da jeg gikk p? videreg?ende og alle andre kunne drikke ?l fordi de fylte 18 lenge f?r meg, sier trommeslager Magne.
Alle ler.
Men jeg kan merke at det ligger en s?rhet og et alvor der ogs?.
– Vi er gode p? scenen, men ingenting av det andre i livet er p? stell, forteller Kim.
– Jeg vurderte aldri ? ta en utdanning eller noe. Jeg tenkte jo at jeg skulle st? med en hammer eller pigge eller et eller annet n?r jeg ble ferdig med skolen uansett, forteller gitarist Kim Skaug.
Er det urettferdig?
Det er jo synd om f?dselsdatoen din skal bestemme hvordan du gj?r det p? skolen og i livet. Hva mener egentlig ekspertene? Er det urettferdig?
Forsker Martin Flat? sier det rett ut:
– Ja, jeg mener jo det at dette er litt urettferdig.
Han peker p? at barn f?dt sent p? ?ret f?r ?en kronglete vei til ? lykkes i livet?, og at urettferdigheten forsterkes i et system der tidlige skoleprestasjoner f?r stor betydning for senere utdanningsvalg.
– Jo mer vekt man legger p? tidlige skoleprestasjoner, desto st?rre blir den urettferdigheten, sier han.
Psykologspesialist Simen Mj?en Larsen er enig:
– Det er en innebygd urettferdighet i at man ikke velger n?r man er f?dt p? ?ret.
Han mener problemet ikke f?rst og fremst ligger hos barna, men hos skolen.
– Vi kan jo ikke gj?re noe med n?r barn er f?dt, men vi kan gj?re noe med hvordan skolen er lagt opp. Det som ?ker urettferdigheten, er nettopp at vi har mulighet til ? utforme skolen slik at de yngste ikke taper. Men det gj?r vi ikke, sier han.
Hva kan vi egentlig gj?re?
For forsker Martin Flat? ligger l?sningen i et mer fleksibelt skolesystem. Ikke bare ved skolestart, men gjennom hele skolel?pet.
Han viser til at Norge ligner lite p? andre land n?r det gjelder muligheter til ? hente seg inn faglig eller modnes litt ekstra:
– I Norge er det under to prosent som f?r utsatt skolestart, sier han, og peker p? at ordningen er langt vanligere i v?re naboland. – I Danmark ligger dette p? rundt ti prosent. I tillegg tar halvparten av elevene et ekstra ?r mellom ungdomsskolen og videreg?ende.
Fleksibilitet kan nemlig handle om mer enn bare ? utsette skolestart.
– Det handler om ? ha mulighet til ? hente seg inn og ta igjen tapt l?ring underveis, ikke bare i f?rste klasse, sier Flat?.
Samtidig peker han p? overgangen mellom barnehage og skole som et n?kkelpunkt hvor mye kan gj?res. I dag er overgangen br?: mye lek i barnehagen – rett til stillesitting og l?rerstyrte timer i skolen.
Flat? mener begge institusjoner kan flyttes litt mot hverandre:
– Jeg tror p? ? lage overgangen mellom barnehagen og skolen litt mykere enn den er i dag. Litt mer strukturert lek og mer lekbasert l?ring i barnehagen, og litt mindre l?rerstyrt undervisning og mer lek i skolen.
Jevner seg ut over tid
N?r man h?rer alt dette, er det fort gjort ? tenke at alt h?p er ute hvis du er f?dt sent p? ?ret.
– Slik er det heldigvis ikke, forklarer Flat?.
For selv om forskjellene mellom barn f?dt tidlig og sent p? ?ret er tydelige i barne?rene, og s?rlig i starten av skolel?pet, understreker han at det store bildet er mer positivt.
– En stor registerstudie finner at desemberbarna har minst like gode kognitive ferdigheter som januarbarna n?r de m?ter p? sesjon. Vi ser at de tar like lang utdanning, har like stor sannsynlighet for ? inng? i partnerskap, og f?r barn omtrent like ofte. Bare litt tidligere i livet, forteller han.
Ogs? n?r man f?lger barn inn i voksenlivet, finner man f? negative langtidskonsekvenser. Flat? peker p? at de yngste skolebarna faktisk kan ha en liten fordel tidlig i arbeidslivet:
– De kommer litt tidligere ut i jobb, og dermed tjener de ogs? litt mer i 20-?rene enn januarbarna. Og s? virker det ? jevne seg helt ut n?r de blir omtrent 30.
Ved inngangen til voksenlivet st?r alts? desemberbarn og januarbarn i stor grad igjen med like kognitive evner, like lange utdanningsl?p, lik sannsynlighet for partnerskap og familie, og tiln?rmet like inntekter.
?
Vil du h?re hele intervjuet?
Denne artikkelen er basert p? en episode i podkasten "Det virker!"?
Relaterte saker
Nyhetsbrev fra 澳门葡京手机版app下载snytt
F? tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.