Mange lever i den villfarelse at botanikk er kjedelig, men jeg skulle ?nsket at botanikk var kjedeligere n?r jeg stod der med pistol mot tinningen eller m?tte sv?mme fra slanger og krokodiller, forteller botanikeren, formidleren, eventyreren, floraforfatteren, herbariesjefen og f?rsteamanuensen Charlotte Sletten Bjor? p? Naturhistorisk museum.
Hun er landets fremste aloe-ekspert og har p? sine mange turer til Afrika, i jakten p? nye aloe-planter, sklidd ned fjellskrenter, blitt angrepet av vepsesvermer, deiset ned fra tr?r, snublet i slanger og ?let seg frem i kvikksandmyr for ? redde veilederen sin fra drukningsd?den, for ? nevne noe.
– Jeg har opplevd alle fasetter av farer, fra skumle m?ter med al Qaida til ? bli overfalt av ?tte menn med maskingev?r midt p? natten og bli ranet med lang kniv p? hotellet.
– Hvorfor risikerer du livet for ? forske p? blomster?
– Jeg tenker sjelden p? disse tingene. Det er andre som er opptatt av dramaene. Jeg reiser ikke til Afrika for ? bli overfalt og jaget av krokodiller. Dette er sm? hendelser. Det gj?r mye mer inntrykk p? meg ? jobbe sammen med afrikanske forskere, finne en ny plante og forst?
sammenhengen i naturen enn de sm?, uheldige overfallene. Afrika er s? uendelig vakkert. Se p? dette fantastiske bildet fra villmarken! Her er tusenvis av liljer. De blomstrer bare om natten. F?rst kommer stjernene p? himmelen. S? kommer stjernene p? bakken, smiler Bjor? henf?rt.
Hun brenner for det biologiske mangfoldet og finner stadig nye arter og slekter i Afrika.
– For ? v?re i stand til ? bevare det biologiske mangfoldet, m? vi f?rst vite hva som finnes. Mange aloe-planter brukes som medisin mot malaria. Det er grunn til ? tro at noe fungerer. Hvis plantene forsvinner, er det for sent ? gj?re noe.
Bjor? har reist over store deler av Afrika ogs? for ? unders?ke den medisinske bruken av planter. Fagomr?det kalles etnobotanikk. Hun har f?tt mange r?d av urteeksperter, men har hele tiden gjort hva hun kunne for ? unng? heksedoktorene.
– Vi er interessert i kunnskap, ikke overtro.
P? en tur i det nordlige Kenya bommet hun og havnet hos en heksedoktor av det manipulerende slaget.
– Jeg ble skyflet inn i et m?rkt rom. Det var som ? g? rett inn i en film, men bare litt verre. Rommet var fullt av apeskaller og slangeskinn. Hennes afrikanske tolk, fra den samme etniske gruppen som heksedoktoren, var gjennomsvett av skrekk. Heksedoktoren hadde tolket saken slik at Bjor? var hans hvite kone og at hun skulle ?afrikaniseres?. Han fikk med seg medisiner som skulle gj?re henne viljel?s. Men Bjor? var ikke av det lettskremte slaget.
– Opplevelsen var kjempespennende.
Da heksedoktoren etterp? viste henne aloe-?keren sin, pr?vde han fortsatt ? skremme henne.
– ?St? stille!?, sa han. ?Du blir angrepet av en vepsesverm?. Han sa han greide ? f? bort vepsen med sine overnaturlige evner og forklarte at veps-en ble tiltrukket av parfymen min. Det er ikke mye jeg blir forn?rmet over, men jeg skal ha meg frabedt ? bli beskyldt for ? bruke parfyme i bushen, ler hun.
Det er ofte vanskelig ? reise rundt til avsidesliggende steder. I det nordlige Kenya fikk hun hjelp av en hobbybotaniker. Hobbybotanikerens far var tredjegenerasjons kvegfarmer med britiske aner.
– Han hadde forakt for hvite spirrevipper fra Europa.
Heldigvis for Bjor? hadde traktoren hans kj?rt seg fast. Ingen fikk den opp.
– Det var ikke noe problem for meg. Jeg er vokst opp p? g?rd. Da tok kvegfarmeren meg seri?st og hjalp meg rundt. Jeg hadde ikke trodd at traktorkurs var viktig for ? avlegge doktorgraden.
Bjor? er vokst opp med traktor og sauer p? et lite sm?bruk p? ?et nydelig sted? i de dype s?rlandsskogene i Gjerstad i Aust-Agder.
– Stedet heter Ven?s og er if?lge ?Norske steds- og gaardsnavn? bare et ?ytterst ubetydelig sted?. N?r du vokser opp med s? mye natur rundt deg, skj?nner jeg ikke hvorfor ikke alle blir botanikere. Vi hadde den legendariske Veg?rdsheiulven rundt huset. Vi syntes det var kjempekult og lagde avtrykk av sporene. Ulven ble gjort til noe spennende. N?r du blir kjent med naturen, er det ingenting ? v?re redd for.
Hun var den aller f?rste jenta i jordbruksbygda som tok doktorgraden.
– P? et s?nt sted gis ikke akademikere mye kredit. Mange anser ikke skole som viktig. Bygda har prest og lege. Det er nok.
Moren hennes er fra Alpene i Sveits.
– Hun er fra det vakreste stedet i verden, akkurat som et lite Heidi-sted. Det gj?r inntrykk n?r Alpene blomstrer. Om vinteren fantes ingen vei. Bestefar hentet oss p? en sv?r slede, tok koffertene opp?, og s? kjelket vi ned til huset. Bestemoren min var spesielt interessert i botanikk.
Bjor? fikk den spesielle fascinasjonen for Afrika da hun, rett etter gymnaset, dro p? et seksukers tokt til Botswana og Namibia.
Under doktorgraden tilbrakte hun halvannet ?r p? feltarbeid, fra Etiopa i nord til S?r-Afrika og Kamerun i Vest-Afrika. Hun ble overfalt p? nesten hver tur.
Et av de mest dramatiske overfallene var da bilen til reisef?lget hennes br?t sammen.
– To menn kom bort til oss. De bar p? hver sin veske. P? den ene stod det ?Jesus is lord?. Jeg trodde han skulle komme med et vitnesbyrd. I stedet for en bibel tok han frem en pistol og satte den mot tinningen min. Reisef?lget hennes ble dratt bak noen busker og holdt i sjakk.
Bjor? m?tte vise frem alle verdisakene.
– Situasjonen var ekstremt spent. I Kenya er det d?dsstraff for ran. Hvis politiet kom, ville ranerne ikke ha noe ? tape p? ? skyte oss i bruduljene.
Ranerne tok det meste, men Bjor? klarte ? redde en feltbok. Feltboken inneholdt de vitenskapelige observasjonene fra turen. Uten feltboken ville turen v?rt bortkastet.
– Jeg sa til kollegaen min at det var siste gang jeg risikerte livet for feltboken hennes. Neste gang fikk hun passe bedre p?.
Da ransmennene hadde stukket av g?rde, kom to nye kjeltringer med pistol. Botanikerne hadde ikke flere verdisaker ? gi bort uten ? m?tte avbryte feltturen. Bjor? l?p ut i veibanen, veivet med armene og fikk stoppet en forbipasserende bil.
– Bilisten var en langh?ret, kraftig fyr, som jeg ikke hadde hatt lyst til ? m?te i en m?rk bakgate. Han ville hjelpe oss og dro frem en vanvittig stor pistol og sa: ?La dem skyte?. Kjeltringene kom n?rmere og n?rmere. Da hjelperen festet slepetauet p? bilen v?r, pr?vde jeg ? stille meg slik at jeg ikke skulle komme i skuddlinjen. Det var som Ville Vesten. Men det gikk fint. Det er s? mange som tror at jeg er himla modig, det er jeg nok ikke, men jeg er ikke spesielt skvetten heller. Jeg reiser jo til Afrika for ? gj?re en jobb. Uheldige ting kan skje n?r du reiser til fattige omr?der.
Hun har lovd familien ? komme hjem i live.
– Jeg har en veldig avslappet familie. Mannen min er t?lmodig og lar seg ikke stresse. Ellers hadde det ikke g?tt.
P? en av de mange turene i villmarken inns? Bjor? at hun var en skikkelig nerd. Hun trodde hun hadde f?tt ?ye p? en ny art p? en fjellvegg. Hun vasset over elven, klatret opp fjellskrenten med v?te sandaler, skled og datt ut i elven med hodet f?rst.
– Jeg kastet feltboken min p? land. Den skulle ikke bli v?t. S? heiv jeg kameraet p? land, for all dokumentasjonen var jo der, og da la jeg meg ned i vannet og tenkte: S? deilig, det gikk jo bra denne gangen òg. Men da jeg kom p? land, kom jeg p? at jeg like f?r hadde sett masse krokodiller. Da skj?nte jeg: Jeg var lost in science. Det var helt sekund?rt ? komme opp av elva.
Likevel er hun s? glad i ? overleve at hun speider ?rv?kent etter slanger. Skrekken er ? tr?kke p? en hvesehoggorm, en kamuflasjeglad, feit slange som ikke lar seg skremme vekk. Hvis den biter, m? lemmer amputeres, ellers r?tner de.
– P? en feltstasjon i Tanzania ble jeg bedt om ? passe meg for kobraen p? do.
– Haha, tenkte jeg og trodde det var en sp?k, men det var en ekte dokobra. Den likte ikke ? bli tr?kket p?. Vi jobber i naturen og m? forholde oss til den. Hvis du oppf?rer deg s?nn noenlunde fornuftig, g?r det greit.
Hun elsker ? telte i den afrikanske villmarken.
– Skal du p? do om natten, b?r du lyse lenge og grundig. Hvis du blir m?tt av en stjernesverm av ?yne, er det ikke farlig. Da er det antiloper. S? hvis du ikke er ekstremt sjenert, er det ikke noe problem ? tisse foran dem. Hvis du derimot bare ser ett lite blink, b?r du holde deg i teltet. Et rovdyr vil aldri stirre tilbake p? lyset fra en lommelykt.
Ikke alle turene g?r som planlagt. For noen ?r siden, to dagsreiser fra Nairobi, helt mot grensen til Uganda og Sudan, kom to damer l?pende mot dem. Barna deres var hvite i ?ynene. Pulsen slo vilt.
– Vi kastet oss inn i bilen og kj?rte til den lokale helsestasjonen. Ungene var d?dssyke av malaria. M?drene hadde ikke penger til behandling. Vi bestemte oss for ? bruke studiel?net for ? hjelpe ungene. Vi visste ikke om vi skulle le eller grine da vi fikk h?re at behandlingen bare kostet en halv dollar. Barna overlevde. Tenk p? alle de barna som aldri f?r denne hjelpen. Det gjorde et stort inntrykk p? oss.
Bjor? er glad i barn. Hennes fjerde barn ble f?dt ved p?sketider.
– Barn kan ?pne mange d?rer, og takket v?re svangerskapspermisjonene blir det enda mer tid til feltturer, men jeg tar ikke barna med p? turer hvis jeg m? jobbe fra sju om morgenen til tolv om natten.
I sommer hjalp eldstedatteren hennes p? seks ?r med ? fylle opp flere hundre glass til DNA-pr?ver.
– Da sa datteren: Jeg visste ikke at det var s? g?y ? v?re botaniker.
Bjor? disputerte h?ygravid, bare f? dager f?r termin. Noen p?st?r at opponenten aldri kom seg over sjokket. Han var sikker p? at hun skulle f?de under disputasen. En av professorene mente det ikke var s? lurt ? planlegge s? kort tid mellom disputas og f?dsel.
– Det ? f? barn var en veldig stor opplevelse. Det ? disputere, ble bare et komma i tilv?relsen min. Det gjorde et langt st?rre inntrykk da en etiopisk student forsvarte doktoravhandlingen sin. Det hadde kostet henne mye ? komme s? langt. Hun var mange ganger p? kontoret mitt og gr?t fordi hun hadde reist fra barnet sitt.
Bjor? er den eneste kvinnelige f?rsteamanuensen p? hele Naturhistorisk museum.
– P? grunn av kj?nnskvoteringen m? jeg v?re med i styret og i de utvalgene som finnes. Da blir det en belastning ? v?re kvinne. Jeg er ikke prinsipielt imot menn, men alt med m?te. Vi er to damer som skal dele p? den samme jobben som 30 menn.
Likevel rekker Bjor?, ved siden av alt det andre, ? holde popul?rvitenskapelige foredrag. Hun elsker spesielt ? formidle faget til menigmann, og blir langt mer begeistret hvis hun klarer ? vekke interessen hos r?lpegjengen p? bakerste rad enn ? forelese for sine meningsfeller. Hun har dessuten klippekort til media.
– Hvordan rekker du alt?
– Jeg rekker ikke alt, men jeg gj?r det som er morsomt. Det er morsomt med forskning, det er morsomt ? formidle og det er morsomt med barn.
Profittjaget i kj?lvannet av forskningen hennes er mindre morsomt. N?r hun oppdager at en plante kan v?re medisinsk nyttig, er hun sv?rt bevisst p? at de lokale i Afrika f?r beholde rettighetene til sin egen kunnskap.
– Jeg har av og til v?rt veldig i tvil om hva som kan publiseres eller ei, fordi det finnes s? mange stygge historier om hvordan europeiske og amerikanske selskaper h?ndterer afrikansk kunnskap og tar hele profitten selv.
Bjor? er en sterk tilhenger av Open Access, et vitenskapelig publiseringssystem der alle kan lese de vitenskapelige artiklene gratis.
– Skal du tenke karriere, b?r du alltid publisere i de h?yest rangerte tidsskriftene. Ironisk nok er disse tidsskriftene bare ?pne for dem som har r?d til ? lese dem. F? universiteter i Afrika har muligheten til dette. Vi er interessert i ? drive vitenskapen videre, og da m? artiklene v?re lesbare for alle. Da er Open Access det beste alternativet.
De r?dyre DNA-metodene til vestlige botanikere skaper et enda st?rre gap mellom nord og s?r.
– Hvis afrikanerne ikke f?r r?d til ? lese artiklene heller, legger vi enda en stein til byrden deres.
Et av Bjor?s store bidrag er ? skrive afrikanske floraer. En flora er et oppslagsverk om det biologiske mangfoldet.
– Hvis gruveselskaper og andre industrier skal holde seg unna et omr?de, trenger man en flora for ? kunne dokumentere sjeldne arter.
Sammen med kollegaer leverte Bjor? sin del om aloer og liljer til den tropiske floraen i ?st-Afrika, som ble fullf?rt i fjor, etter 50 ?rs arbeid. I vinter lagde hun en flora for Kamerun. Da hadde hun systematisk unders?kt de pressete plantene fra Kamerun i de store europeiske herbariene i Berlin, London og Amsterdam.
– Det er veldig tidkrevende ? lage en flora. Selv om floraer er utrolig viktig kunnskapsformidling, teller ikke floraskriving som vitenskapelig arbeid. Slik universitetssystemet er i dag, blir det derfor vanskeligere og vanskeligere ? f? noen til ? gj?re denne jobben. For meg er floraer en verdisak. Jeg vil bidra med min skjerv og formidle den kunnskapen jeg har, uansett om jeg f?r vitenskapelige poeng eller ei, forteller Bjor?.
– Helt til slutt, hva er din mest dramatiske opplevelse?
– Jeg er heldigvis velsignet med d?rlig hukommelse. Det er de gode opplevelsene jeg husker. Jeg har uendelig mange gode minner fra leirb?let. I Afrika spiser vi sjelden n?r det er lyst. Da er vi ute og samler. N?r vi tenner b?l p? kvelden for ? lage mat og t?rke planter, er diskusjonene noe av det beste jeg vet. I s?nne fora dukker stadig nye ideer opp. Her blomstrer den vitenskapelige kreativi-teten, smiler botanikeren med ni liv.
Kommentar fra Ingeborg Fl?ystad:
Charlotte Sletten Bjor? ?er ikke den f?rste kvinne fra Gjerstad, Aust -Agder, som har tatt doktorgraden. Undertegnede er f?dt og oppvokst i Gjerstad, f. Ulltveit - Moe, og tok doktorgraden i historie ved Universitetet i Bergen i 1980 p? avhandlingen: "Arbeidsmandens Lod. Det n?dt?rftige Br?d". Arbeiderlevek?r ved Baaseland/N?s jernverk 1725-1807.Bergen 1979.
Logg inn for ? kommentere