Da Geologisk museum p? T?yen ble ?pnet i 1920, var det en nasjonal begivenhet. Et intenst 澳门葡京手机版app下载 mellom arkitekten Holger Sinding-Larsen og museets vitenskapelig ansatte, anf?rt av professor i geologi og universitetets f?rste rektor, Waldemar C. Br?gger, hadde resultert i et museum etter helt nye prinsipper. Bygningsarkiv og dagb?ker fra byggesaken, som nylig er funnet igjen, dokumenterer at Br?gger p?virket utformingen av bygningens interi?rer ned til minste detalj.
Siden har granittbygningen med dets vakre inventar f?tt st? uten store endringer, og regnes i dag som et av de aller best bevarte eldre museene i Norge. Men hvor lenge? En sv?rt omfattende rehabilitering, n?dvendig og ?nsket etter nesten hundre ?r, omfatter ogs? ? fjerne store deler av det originale interi?ret.
Etter arbeidet med artiklene om Br?ggers hus i denne utgaven, sitter vi igjen med flere sp?rsm?l vi ikke har f?tt svar p?:
?
- Rehabiliteringen, som n? er i gang, inneb?rer kanskje det st?rste tapet av bygningsarv p? universitetet noensinne.? Hvorfor har en s? viktig sak ikke blitt l?ftet ut i offentligheten – p? universitetet og utenfor – slik at argumentene kunne ha kommet ?pent fram og blitt diskutert?
? - Behovet for ? fornye og modernisere utstillingene er ?penbart, ikke minst for ? kunne vekke nysgjerrighet og interesse hos barn og unge. M? st?rstedelen av de originale utstillingsmontrene ut for ? f? det til? Har mindre drastiske og reversible l?sninger v?rt vurdert?
? - I Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet varsles det at bygningens eksteri?r skal fredes, samt interi?rene i f?rste, andre og tredje etasje – i sin helhet. ? ville frede s? store deler av interi?ret som i Br?ggers hus, er et sterkt signal fra vernemyndighetenes side om hvilke antikvariske verdier dette huset inneholder. Apollon har f?tt bekreftet fra Riksantikvaren at fredningsvarselet ikke er trukket tilbake. Det betyr at interi?ret er fredet inntil et endelig vedtak fattes. Hvordan er det da mulig for universitetet ? f? tillatelse til ? fjerne interi?ret fra huset det er bygd inn i? Hvor er dokumentet som bekrefter denne beslutningen?
? - Hvorfor stiller ikke vernemyndighetene krav til at montrene skal tilbakef?res, men overlater til en framtidig museumsdirekt?r ? avgj?re dette kulturminnets skjebne?
? - De siste ti-femten ?rene er Universitetet i Oslo blitt sv?rt dyktig til ? ta vare p? bygningene sine. Det har gitt institusjonen godt omd?mme og gjort oss troverdige som kulturinstitusjon. Er universitetet n? villig til ? risikere alt dette – og gjennomf?re planene i Br?ggers hus?