Det sier Bj?rn Vidar Johansen, som leder Museum for universitets- og vitenskapshistorie p? UiO.
– Da dette museet ble opprettet i 2001, var mandatet fra Universitetsstyret klart: ? bidra til ? bevare universitetets historie og skape st?rre oppmerksomhet omkring de antikvariske bygningsmilj?ene, p?peker han.
Johansen er kunsthistoriker og trolig den i landet som har arbeidet mest med Sinding-Larsens arkitektur. Tidligere hadde han selv ansvaret for produksjonen av utstillinger p? Naturhistorisk museum.
– Den planlagte rehabiliteringen av Br?ggers hus trengs s?rt, og de faste utstillingene beh?ver uten tvil en kraftig fornyelse. Men Universitetet i Oslo gj?r en stor feil om rehabiliteringen, som jeg tror alle hilser velkommen, ogs? inneb?rer ? fjerne store deler av det originale interi?ret. I s? fall er det snakk om et av de st?rste tap av bygningsarv p? universitetet noensinne.
Johansen viser til at Br?ggers hus er enest?ende, ikke bare nasjonalt:
– Det finnes f? eldre naturhistoriske museer – eller museer i Europa overhodet – der s? mange funksjoner er intakte eller har bevart sitt hovedpreg siden det stod nytt: kontorer, utstillingssaler, undervisningsrom, vestibyler, trapperom og gallerier.
Noe helt nytt
Han mener at interi?ret i Br?ggers hus er blant de aller viktigste Universitetet i Oslo har skapt, fordi det representerte helt nye tenkem?ter. Fram til da hadde normen blant naturhistoriske museer her i landet v?rt at hele samlingens mangfold burde vises fram for publikum, en slags ?pen magasinl?sning.
– Sommeren 1902 bes?kte Sinding-Larsen selv, og professorene Br?gger, Wille, Collett og Schreiner mer enn femti museer i Europa, og kom tilbake med planene for museumsbygningene p? T?yen nesten klare: Flertallet blant dem ville ha separate utstillingssaler og egne studiesamlinger og magasiner hvor det skulle tilrettelegges spesielt for ulike funksjoner. I dag er det ingen som stiller sp?rsm?l ved dette museumsprinsippet. Den gangen var det revolusjonerende. Universitetet gikk f?rst og ga tyngde og legitimitet til denne m?ten ? tenke museal formidling og samlingsfunksjoner p?. Fordi Zoologisk museum ble fullstendig endret p? sekstitallet, er Br?ggers hus det eldste, monumentale eksempelet vi har i Norge p? dette nye systemet, og derfor uhyre viktig museumshistorisk.
Br?gger sterkt involvert
Johansen forteller at han har funnet igjen hele Sinding-Larsens bygningsarkiv og dagb?ker fra byggesaken.
– Det er fascinerende lesning. Hvert eneste areal er planlagt ned til minste detalj. De vitenskapelige ansatte, med Br?gger i spissen, var sterkt involvert i prosessen. Denne saken handler derfor ogs? i h?yeste grad om norsk, realfaglig vitenskapshistorie, poengterer han. De historiske dokumentene viser ogs? hvor opptatt arkitekten var av kvaliteten p? materialene. Treverket i brystninger, montre og veggfaste benker ble omhyggelig beiset, pusset og polert i mange omganger, slik at det skulle holde seg vakkert i lang tid.
– Og det har det gjort: N?r vi ?pner montrene i dag, lukter det fremdeles friskt treverk.
– Tapt for alltid
Johansen mener det er fullt mulig ? greie begge deler; b?de bevare de antikvariske interi?rene og samtidig skape noe helt nytt, moderne og interessant. Gamle montre kan ogs? bygges om og tilpasses p? reversible m?ter.
– Et str?lende eksempel er Naturhistorisk museum i Paris, hvor en har greid ? kombinere historien og den moderne teknologien og formidlingen p? en fremragende m?te, forteller han.
– Den nye teknologien gir oss jo helt nye muligheter til nettopp ? kunne bevare det gamle.
Johansen forteller at Sinding-Larsen og det vitenskapelige personalet var bevisste p? ? sette av en tredjedel av salenes areal til fleksibelt omr?de, hvor nye ting fritt kunne bygges opp.
– I bygningen er det ogs? andre omr?der som opprinnelig ble beholdt uinnredet. Bare det er et kjempeareal som burde gi store muligheter. Ved bare ? bevare f?rste etasje, mener han at helheten i huset g?r tapt.
– Det er ogs? andre etasje som er den mest verdifulle vitenskapshistorisk – for her er montre og fasiliteter skreddersydd for studiesamlingene plassert p? gallerier over salene, sier han, og finner liten tr?st i at utstillingsmontrene settes p? lager.
– Er de f?rst kommet ut av huset, er det grunn til ? frykte at bygningsmilj?et i praksis vil v?re tapt. Det vil koste sv?rt mye ? tilbakef?re det. Og vernemyndighetene har heller ikke stilt krav til at s? skal skje. Montrene er montert sammen eller bygd opp p? stedet der de st?r, og utf?rt i et nydelig h?ndverk. Mange er over fire meter lange, og for ? f? dem ut, m? de etter alt ? d?mme deles opp. Lister m? rives opp og overflatefinish g?r tapt. Og n?r montrene forsvinner, blir det ogs? store hull i de originale panelene langs veggene. Om de noen gang blir satt tilbake igjen, er en n?dt til ? lappe og rekonstruere. Er det da snakk om et like autentisk interi?r?
Har kommet UiO im?te
– Br?ggers hus p? T?yen er et synlig uttrykk for etableringen av de vitenskapelige fagene i den unge nasjonen Norge, og er en viktig en del av universitetets egen historie. Men ogs? som del av v?r felles arkitektur- og stilhistorie, er denne bygningen sv?rt betydningsfull, sier Hanna Geiran, seksjonssjef for bygningsvern og kulturmilj?fredninger hos Riksantikvaren, og ansvarlig for direktoratets deltakelse i ombyggings- og restaureringsprosjektet.
– Da huset ble bygd, var det topp moderne, med s?yler, dragere og dekker i b?rende betong, og som gjorde det mulig ? lage slike store, luftige og fleksible utstillingsarealer som karakteriserer Br?ggers hus. At arkitekten, Holger Sinding-Larsen, ogs? hadde ansvaret for alle detaljer – han tegnet utstillingsmontre, skap, hylleseksjoner, lamper, d?rh?ndtak – gj?r Br?ggers hus til en spesielt flott og helthetlig bygning. Noen endringer ble gjort p? sekstitallet, men i det store og hele har huset f?tt st? med alt sitt nydelige interi?r i nesten hundre ?r, konstaterer Geiran.
I Landsverneplan fra 2006, som ligger ute p? Riksantikvarens nettsider, og som omfatter all bevaringsverdig statlig eiendom, er plantegningene i f?rste, andre og tredje etasje i Br?ggers hus markert med bl? skravur. Det betyr fredning av interi?ret i disse etasjene.
– Det er mange og viktige grunner til at Br?ggers hus er tatt med i Landsverneplanen. Men s? har vi v?rt i en prosess hvor vi har valgt ut deler av bygningen for vern. I arbeidet med museumsbygninger og andre offentlige bygninger, m? vi alltid se vern i forhold til bruk. Et viktig prinsipp for Riksantikvaren er ? legge til rette for at institusjonene ikke m? flytte ut av sine gamle hus, p?peker hun.
Geiran forteller at det har v?rt en lang vei ? g? f?r partene kom fram til en l?sning.
– Vi har jobbet for at st?rre deler av det originale interi?ret skulle bevares. Men universitetet selv har hele tiden hatt sv?rt klare ?nsker for nye utstillinger i andre etasje, og at arealene her m?tte ?pnes opp. Vi forst?r at de som skal drive et museum m? kunne fornye seg. Det er uansett positivt at det gamle interi?ret i f?rste etasje blir st?ende. Teknikk, solavskjerming, ikke minst universell tilgjengelighet, er en annen viktig side av denne saken.
Riksantikvaren konstaterer at utstillingsprinsipper endres over tid.
REHABILITERES:?Br?ggers hus p? T?yen -- Geologisk museum -- er i dag et av de beste bevarte eldre museene i Norge. N? skal bygningen?og utstillingene rehabiliteres for nesten 300 millioner kroner.?(Foto: MUV)
– Det vi helt sikkert vet, er at pendelen svinger fram og tilbake. Det som for oss framst?r h?pl?st umoderne og utdatert, kan oppleves stikk motsatt om noen ?r. Det vi samtidig vet, er at n?r noe er fjernet og borte – eksemplene fra sekstitallet er mange – er det gjort for alltid. Vi har derfor stilt krav til at montrene i andre etasje ikke ?delegges, og til et pr?veprosjekt for ? finne en demonteringsmetode. Prosjektet er n? gjennomf?rt, og utstillingsmontre skal lagres slik at det skal v?re mulig ? rekonstruere dem senere.
?
Apollon har gjentatte ganger fors?kt ? f? riksantikvar J?rn Holme?til ? svare p? hvordan fredning lar seg forene med ? flytte ut store deler av det originale interi?ret. Da vi til sist fikk kontakt, sa han dette:
– Vi freder ikke et museum for at museet skal bli det?museet det alltid har v?rt. Vi m? frede slik at museer har utviklingsmuligheter. I Br?ggers hus har vi funnet en l?sning: ?n etasje bevares, mens de ?vrige kan modernisers for ? m?te nye utstillingsbehov.