Det var p? hengende h?ret. Sterke stemmer p? fakultetet mente det hele smakte av politikk, og dessuten vanskelig lot seg gjennomf?re. Men i november 1974 vedtok Det juridiske fakultet p? Universitetet i Oslo likevel ? innf?re kvinnerett som eget undervisningsfag.
– Det skjedde med én stemmes overvekt i en r?dgivende avstemning, forteller professor emerita Anne Hellum p? Institutt for offentlig rett, som selv var til stede under noen av de riktig heftige diskusjonene i Fakultetsr?det, som nestforkvinne i Juridisk studentutvalg.
?Har han lov ? sl? meg??
Det omstridte forslaget kom fra en gruppe kvinnelige l?rere og studenter som var med i det som het ‘Kvinnesaksgruppa p? Juss’. Blant dem var Anne Hellum. ?ret f?r var hun med p? ? starte Fri rettshjelp for kvinner, JURK. M?tene med kvinner og sp?rsm?lene de kom med, utgjorde det empiriske grunnlaget for forslaget: ?Har mannen min lov til ? sl? meg??, ?Kan han nekte meg ? jobbe??
– At kvinnerett som fag ble banket igjennom, skyldtes ikke minst at alle de kvinnelige l?rerne p? fakultetet den gangen – Lucy Smith, Tove Stang Dahl, Kirsti Str?m Bull og Ingeborg Wilberg – stilte seg bak forslaget og var villige til ? ta fagl?reransvaret, fortalte Anne Hellum, da femti?rsjubileet for kvinneretten ble markert med et symposium i november.
Hadde tida med seg
Dessuten – tida var p? kvinnerettens side: Det var FNs internasjonale kvinne?r i 1975. Norge gikk over i olje?konomien, kvinner skulle ut av hjemmet og inn i omsorgsyrker.
– Landet trengte ny likestillingspolitikk, familiepolitikk og arbeidslivspolitikk. Retten sto helt sentralt i dette, poengterer Hellum.
Kritikerne hadde et poeng, mener hun, n?r de innvendte at kvinneretten ikke var noe eget fag.?
– For det fantes virkelig ingen litteratur p? omr?det, alt m?tte bygges fra grunnen. I 1975 kom de f?rste artiklene, etter Det f?rste nordiske kvinnerettsm?tet i Danmark. Lucy Smith, som seinere skulle bli den f?rste kvinnen i rektorstolen p? UiO, skrev de f?rste artiklene, sammen med Anne Robberstad, den f?rste vitenskapelige assistenten i faget.
Innsatsen var enorm de f?rste ?rene: en str?m av avhandlinger, utredninger og fagartikler kom – om temaer som aldri f?r var blitt behandlet i juridisk litteratur: vold mot kvinner i hjemmet, graviditet, f?dsel, abort, prevensjon, kvinners rettslige stilling i arbeidslivet.
– Temaene hadde stor samfunnsinteresse. 澳门葡京手机版app下载en fikk finansiering fra ulike departementer, og den s? blant annet p? kvinners rett til bolig under skilsmisse og p? lovregulering av arbeid i private hjem. I 1978 ble Avdeling for kvinnerett etablert p? Institutt for offentlig rett.
Grunnmuren i det n? halvt ?rhundre gamle byggverket, stod ferdig i 1985 – da kom b?kene Kvinnerett I og II ut.
– Leseren m?ter helt nye rettsomr?der som f?dselsrett, husmorrett og likestillingsrett, og helt nye verkt?y som var blitt utviklet av forskerne p? det ferske fagomr?det: kvinnerettslig teori og metode. Tove Stang Dahl var redakt?r og ble den f?rste professoren i faget.
?Kvinnerettens form?l er ? beskrive, forklare og forst? kvinners rettslige stilling, med s?rlig sikte p? ? bedre kvinners stilling i retten og i samfunnet.? ??Tove Stang Dahl (1985)
Virker ulikt
P? den tida da kvinneretten s? dagens lys, var det slutt p? formell kj?nnsdiskriminering i Norge. Vel og bra. Men kvinnene p? fakultetet erfarte noe annet i m?te med kvinners virkelige liv.
– Vi s? at rettsregler som er kj?nnsn?ytrale p? papiret, ofte har ulike konsekvenser for kvinner og menn i praksis. 澳门葡京手机版app下载en v?r ble en viktig motvekt til den ?kende str?mmen av likestillingsreformer – som ville bytte ut lover som tok hensyn til kvinners og menns ulike situasjon – med kj?nnsn?ytral lovgivning.
Hellum peker p? at kvinnerettsmilj?et p? UiO har v?rt en slags ‘kjerringa mot str?mmen’ i et akademia som gradvis har vendt seg bort fra kvinneperspektivet og til et kj?nns- eller likestillingsperspektiv.
– Kvinneretten er ogs? i dag sterkt forankret i empirisk kunnskap nedenifra, i kvinners liv og levek?r her og n?. Etter hvert er oppmerksomheten blitt utvidet til ? omfatte ogs? livssituasjonen til ulike grupper kvinner – norske og afrikanske bygdekvinner, innvandrer- og flyktningkvinner, lesbiske kvinner og transkvinner.
Faget er kanskje viktigere enn noen gang, mener Hellum, og begrunner det blant annet med en rettsutvikling som tilsl?rer hvordan kvinners liv virkelig er.
– Innf?ring av et stadig mer kj?nnsn?ytralisert lovspr?k dekker over endrede ?konomiske rammebetingelser som rammer kj?nnsskjevt, for eksempel ?kt kvinnefattigdom og innskrenkninger i voldsrammede kvinners rett til krisesenteropphold. I dag, med det gr?nne skiftet, digitalisering og robotisering trengs forskning som unders?ker hvordan denne utviklingen ber?rer ulike grupper av kvinners stilling i retten og samfunnet, understreker hun.
Kvinnerett
- H?sten 1974 vedtok Det juridiske fakultetet ? innf?re kvinnerett som undervisningsfag.
- V?ren 1975 startet undervisningen.
- Tove Stang Dahl var fagets f?rste professor.
Hellums hjertebarn
Kvinnerettsforskerne ivret for det, og i 2003 bestemte fakultetet at kvinne- og kj?nnsperspektiv skulle integreres i alle deler av faget, ogs? i de obligatoriske delene av jusstudiene.
Hellum er glad for utviklingen, men er bekymret for at noen av hennes ‘hjertebarn’ har falt mellom flere stoler n?r kj?nnsperspektivet n? er blitt ‘mainstream’. Ett av barna som skriker etter et helhetlig kvinneperspektiv, sier hun, er f?dsels- og reproduksjonsretten.
– N?r reglene som gjelder seksualopplysning, prevensjon, abort, befruktning, f?dsel, amming, foreldrerett og omsorgspermisjon er splittet opp mellom rettsomr?der – utdanningsrett, helserett, trygderett, barnerett, familierett og arbeidsrett – er det vanskelig ? se hvordan samspillet mellom dem p?virker ulike grupper kvinners stilling i retten og samfunnet, advarer hun.
Til Afrika
Det tok ti ?r fra den spede starten for femti ?r siden til faget hadde ‘spredt seg’ til Afrika. I 1986 mottok Institutt for rettssosiologi p? Det juridiske fakultet i Oslo tre mastergradsstipendiater fra Det juridiske fakultetet i Zimbabwe. Det skulle f? konsekvenser: P? grunnlag av to av mastergradene, som gjaldt kvinners rettigheter, innf?rte Universitetet i Zimbabwe kvinnerett som fag allerede i 1987.
Samme ?r opprettet Avdeling for kvinnerett et NORAD-finansiert diplomkurs for kvinnelige jurister fra det s?rlige og ?stlige Afrika. Hellum var ansatt som kurslektor, og da kurset ble flyttet fra Oslo til Harare, fulgte hun med. I ?renes l?p utviklet det seg til ? bli et forsknings- og undervisningssenter for hele regionen: Southern and Eastern African Center in Women’s Law.
?Om ikke nye midler kommer p? plass, er det fare for at et f?rti ?r langt 澳门葡京手机版app下载 tar slutt.? ? ?Anne Hellum
– M?let med arbeidet v?rt har hele tiden v?rt ? omsette internasjonale kvinne- og menneskerettigheter i tr?d med lokale forhold og behov, kvinners reproduktive rettigheter og rettigheter til naturressurser som land og vann.
Bonden er en kvinne
Hellum viser til at afrikanske kvinner er sv?rt viktige for matvaresikkerhet, ikke bare for egen familie, men ogs? for lokalsamfunn og nasjon. Retten til livsopphold har derfor st?tt sentralt i forskningen – retten til land og vann.
– Mange forskningsarbeider viser at internasjonalt initierte vann- og landreformer ofte f?r negative konsekvenser for kvinner. Reformene overser det komplekse samspillet mellom lokal sedvane, nasjonal lovgivning og internasjonal rett.
Apollon: Br?df?r Afrika, men mangler rettigheter
Bygger kvinnerett i Afrika
Kompetanse bygd opp over nesten f?rti ?r, st?r n? i fare for ? forvitre
– Vi st?r p? giganters skuldre: Tove Stang Dahl, Anne Hellum, Julie Stewart, Patricia Kameri-Mbote og flere andre. Kollegene mine og jeg er sjette generasjon kvinner i et nesten f?rti ?r langt 澳门葡京手机版app下载 mellom juridiske fakulteter i det s?rlige og ?stlige Afrika – og kvinnerettsmilj?et i Oslo, sa Nkatha Kabira i sitt innlegg under jubileumsmarkeringen i november.
Kabira forsker og underviser ved Det juridiske fakultetet p? Universitetet i Nairobi, og er en del av kvinnerettsmilj?et der som 澳门葡京手机版app下载er med UiO.
– Da representanter fra den norske ambassaden i Nairobi bes?kte oss for noen m?neder siden, ble de n?rmest sjokkert over hvor omfattende og langvarig 澳门葡京手机版app下载et har v?rt, forteller Kabira til Apollon.
Kvinner, barn og natur
For fem ?r siden var hun med p? ? starte utdannings- og forskningsprosjektet Kvinners, barns og naturens rettigheter i milj?forvaltningen, sammen med blant andre Patricia Kameri-Mbote og Anne Hellum. Prosjektet drives av fakultetet i Nairobi sammen med Universitetet i Oslo, Universitetet i Zimbabwe og Universitetet i Malawi.
– Utgangspunktet er dette: Vi vet at kvinner og barn er spesielt s?rbare i milj?kriser, og kanskje s?rlig i Afrika. Mange kvinner utsettes for vold og helseutfordringer; barn rammes av helsekriser og traumer; ?kosystemer trues av tap av biologisk mangfold og degradering.
Utfordringene g?r p? tvers av flere juridiske fagomr?der. Derfor integrerer prosjektet kvinnerett, barnerett og naturressursrett for ? forst? milj?forvaltningen mer helhetlig enn i dag.
– Vi videref?rer visjonen fra kvinnerettsprogrammet i Oslo femti ?r etter: Vil du vite noe om kvinner – sp?r kvinner. Vi h?ster kunnskap om kvinner, barn og natur nedenfra; i prosjektet v?rt dreier b?rekraft seg om levd praksis, det er ikke bare et abstrakt begrep.
Juristen viser til den store innsatsen for ? utvikle lover, traktater og konvensjoner om milj?, kvinner og barn. Noen tilsvarende innsats for ? inkludere erfaringene til folk p? bakken, har det derimot ikke v?rt.
Samler kunnskap
Det gj?r forskerne i dette prosjektet noe med. M?let er ? sanke kunnskap som ikke er dokumentert i traktater og rapporter i FN. Omkring f?rti masterstudenter har n? gjennomf?rt feltarbeid i ulike deler av Kenya, Malawi og Zimbabwe, og et kull p? f?rti nye studenter er i gang.
– Studentene har fulgt kvinnerettens tiln?rming: de har g?tt til bestemora og spurt hva hun gj?r n?r regnet ikke kommer, hvordan hun s?rger for ? holde melken til barna frisk i varmen, – for eksempel ved ? bruke aske; hvordan lokalbefolkningen leser dyreinnvoller for ? forutse t?rke. Studentene har gjort forskning innen flere felt som trues av milj?endringer; skog, beitemark og fiskeri. De har lyttet til historier fra kvinner med funksjonsnedsettelser i Nairobi, og unders?kt hvordan byutviklingen p?virker livet deres. Vi tror p? kraften i kunnskap som reises fra grasrota.
Nkatha Kabira forteller at forskningen brukes aktivt til politisk p?virkning.
– Studentene v?re presenterer funnene sine for FNs milj?program. Det viser at lokal kunnskap betyr noe i internasjonal lovgivning.
Kvinnerett i Afrika
- I 1986 kom tre mastergradsstipendiater fra Harare til Oslo.
- Konsekvens: Universitetet i Zimbabwe innf?rte kvinnerett som fag i 1987.
- Avdeling for kvinnerett (UiO) opprettet et diplomkurs for kvinnelige jurister fra det s?rlige og ?stlige Afrika i 1987.
- I 1990 flyttet kurset til Zimbabwe og utviklet seg til et senter med master og PhD-studier for hele regionen.
- Samarbeidet med UiO har munnet ut i en rekke b?ker, og kvinneperspektivet er blitt en integrert del i studier og fagomr?der i mange land.
– Prek?rt
Det omfattende prosjektet finansieres gjennom NORHED II – et Norad-finansiert program som styrker utdanningsinstitusjoner i S?r gjennom ? 澳门葡京手机版app下载e med norske universiteter.
– N? er situasjonen prek?r. Finansieringen stopper neste ?r. Om ikke nye midler kommer p? plass, er det fare for at et f?rti ?r langt 澳门葡京手机版app下载 tar slutt, beklager Anne Hellum.
Hun viser til at finansieringsordningene er langt bedre for juridiske forskere som ser p? forholdet mellom norsk og internasjonal rett, s?rlig E?S-retten. Det gir penger i kassa til instituttet.
– NORHED krever store administrative ressurser her p? Institutt for offentlig rett, og gir begrensete muligheter for ? finansiere v?re egne forskere.
I en tid med budsjettkutt sier instituttledelsen at det n? er sv?rt krevende ? bidra med ressursene som trengs.
– Men uten videre finansiering blir det vanskelig ? videref?re kompetansen som er bygd opp over mange, mange ?r.
Anne Hellum h?per n? at Det juridiske fakultet tar skritt for ? opprettholde forskningsfeltet.
– 澳门葡京手机版app下载en v?r er et viktig bidrag til rettsvitenskapens samfunnsoppdrag i en verden preget av stadig ?kende ulikhet.?