Siden tidlig p? ?ttitallet har Anne Hellum drevet forskning p? kvinners rettigheter i det ?stlige og s?rlige Afrika. Professoren i offentlig rett ved Universitetet i Oslo innr?mmer at hun gikk til arbeidet med skepsis.
– For meg representerte menneskerettighetene et ovenfra og ned-perspektiv uten egentlig relevans i afrikanske kvinners hverdag.
Men i l?pet av tjue ?r har Hellum erfart hvordan afrikanske kvinner i stadig st?rre grad gir menneskerettighetsstandardene innhold, og hvordan de bruker rettighetene til ? holde sine ledere ansvarlige.
– N?r man jobber p? bakken ser man at menneskerettigheter ikke er retorikk, men h?yst reell kamp om mat, ressurser, sosiale og ?konomiske levek?r – en kamp som mange steder f?res med livet som innsats.
Dynamisk forskning
I 1987 opprettet Avdeling for kvinnerett, hvor Anne Hellum er leder, et diplomkurs i kvinne- og menneskerettigheter for jurister. Etter f? ?r ble kurset flyttet fra Oslo til University of Zimbabwe, og i ?renes l?p har det utviklet seg til ? bli et forsknings- og undervisningssenter for hele regionen, under navnet Southern and Eastern African Center in Women’s Law (SEARCWL).
– Her drives ytterst dynamisk forskning p? kvinnerett i ?tte land. 澳门葡京手机版app下载smilj?et arbeider med ? omsette menneskerettigheter i tr?d med lokale krav og behov, og jobber opp mot kvinne- og menneskerettighetsbevegelser i alle disse landene. Det drives mye aksjonsforskning, forteller Hellum.
En stor del av befolkningen i afrikanske land lever av jordbruk. Retten til jord og vann har v?rt kjernen i Hellums forskning de siste ?rene.
Land- og vannreform
– Mellom seksti og ?tti prosent av matproduksjonen p? det afrikanske kontinentet er det kvinner som st?r for. Likevel har de kvinnelige sm?brukerne liten sikkerhet for den jorda de produserer p?. Bare i begrenset grad kontrollerer de den ?konomiske avkastningen, og dette hemmer deres rolle som entrepren?rer, understreker Hellum.
Hun peker p? at FNs kvinnekonvensjon og Det afrikanske menneskerettighetscharterets protokoll om kvinners rettigheter krever at kvinner likebehandles med menn ved land- og vannreformer.
– Selv om mange land har ratifisert kvinnekonvensjonen og protokollen til det afrikanske charteret, fortsetter likevel diskrimineringen av kvinner.
Hellum har selv studert vann- og landreformene i Zimbabwe i l?pet av de siste ti ?rene.
– Landets justisminister slo sist p? nittitallet fast at vannet tilh?rer alle. Vannressursene i Zimbabwe ble nasjonalisert. Den herskende elite etablerte et uavhengig vannforvaltningsorgan som skulle v?re selvfinansierende og innf?rte prinsippet om at alle m? betale for vannet. Dette forverret fattige kvinners situasjon sterkt. Vannreformen s? blant annet bort fra kvinnelige jordbruksaktiviteter, som hagebruk, og vanningsbehovene knyttet til disse.
I 2000 startet den s?kalte Fast Track-jordreformen. Til tross for myndighetsretorikken om land til de jordl?se, var det eliten, herunder kvinner fra ?vre middelklasse med lojalitet til regjeringspartiet, som dro fordel av denne ordningen. Taperne var landarbeiderne som ble fordrevet, og de fattige, kvinnelige sm?brukerne uten ressurser til ? nyttiggj?re seg jorda.
– Individene m? sikres
Hellum har de siste tre ?rene deltatt i en studie av landrestitusjonsprosessen i S?r-Afrika, hvor jord tilbakef?res til grupper som ble tvangsflyttet under apartheid. Studien viser at det er eliten, ofte h?vdingene og deres familie, som tar kontrollen over de kollektive rettighetene.
– Kollektive rettigheter kommer ikke uten videre fattige kvinner til gode. Overser man denne innsikten, kan man komme til ? bevare eller til og med forsterke sosiale ulikheter og bidra til at kvinner forblir fattige. ? sikre individene innen gruppen, er spesielt viktig for kvinner, p?peker Hellum.
I Zimbabwe m? prinsippet om likestilling mellom kvinner og menn vike for afrikansk sedvanerett i grunnloven. Den s?rafrikanske grunnloven, derimot, har opphevet likestillingsprinsippets vikeplikt.
– Kvinnene m? allikevel utfordre sedvaneretten ved selv ? g? til sak. S?ksm?lsbyrden rammer fattige kvinner som har nok med ? ta seg av egen familie, p?peker professoren.
Arv fra kolonitiden
Ofte kommer kritikken mot kvinnenes krav fra nasjonalistiske grupper – gjerne de samme gruppene som en gang kjempet mot koloniherrene.
– Nasjonalistisk politikk setter ofte likhetstegn mellom kvinners rettigheter og vestlig feminisme. De sedvanerettslige kj?nnsrollene som eksisterer n?, derimot, forsvares som et autentisk uttrykk for afrikansk identitet. I virkeligheten er disse ofte en arv fra den koloniale sedvaneretten. Denne retten var sterkt p?virket av de vestlige dommernes viktorianske forestillinger om kj?nn, p?peker Hellum.
Hun viser til at diskusjonen om kvinne- og menneskerettigheter i Afrika havner midt i maktretorikken omkring identitet.
– P?standen om at menneskerettighetene er noe fremmed, uafrikansk, stemmer langt p? vei ikke. Retten til vann slik den praktiseres p? lokalplan i Zimbabwe, er et sterkt og tydelig uttrykk for retten til liv, velferd og verdighet.
Lar seg ikke stoppe
En voksende kvinnerettsbevegelse i Afrika tar n? et oppgj?r med nasjonalistledernes definisjon av hva som er afrikansk, hva som kommer innenfra og hva som kommer utenfra. En viktig seier er protokollen til det afrikanske menneskerettighetscharteret om kvinners rettigheter, som er ratifisert av 25 stater. Her g?r retten til likestilling foran retten til kultur p? en rekke omr?der.
– Prosessen drives fram av dyktige akademikere og modige kvinnerettsaktivister som ikke lenger lar seg stoppe. I Zimbabwe sitter en rekke medlemmer av Women of Zimbabwe Arise (WOZA) fengslet for sitt krav om sosiale og ?konomiske rettigheter fremmet p? sportsarrangementer, morsdagen og Valentine’s Day. Dette vitner om energi, kreativitet og forandringskraft.