– Vi humanit?rrettsjurister kaller gjerne reglene for krigf?ring for den faustiske pakten. Denne gangen er det alts? folkeretten som inng?r pakt med djevelen.
Cecilie Hellestveit er jurist og samfunnsviter og har skrevet doktoravhandling om krigens folkerett ved Universitetet i Oslo – som den f?rste i Norge. I dag er hun ansatt ved Folkerettsinstituttet.
APOLLON: Krigens folkerett, en av menneskehetens st?rste seire – virker den i dag?
– Jeg ble rystet
For ? begrense visse typer drap i krig tillater humanit?rretten andre typer drap – utenfor ordin?r lov og dom.
– Humanit?rretten ?pner for overlagt drap, forsettlig drap og uaktsomt drap, og den ?pner for massiv ?deleggelse av infrastruktur, i bytte mot at definerte grupper av mennesker ikke skal drepes med overlegg eller forsett, og at annen type infrastruktur og natur spares.
Hellestveit understreker at humanit?rretten ikke gj?r at sivile skal sk?nes helt og fullt i krig, den krever heller ikke at krigen skal stanse.
– Nei, det er ikke de instrumentene statene har utstyrt seg med. Da jeg holdt p? med doktorgraden min og inns? hvordan systemet faktisk fungerer, ble jeg rystet. Reglene som gjelder for krig, er ikke ment ? v?re regler vi normalt kan akseptere, men bare under den ekstreme, sosiale virkeligheten som krig er.
Folkerettsjuristen mener at de fleste stater f?lger de fleste reglene mesteparten av tiden.
– Det gjelder ogs? i de mest brutale krigene som p?g?r n?. Ubegrenset krigf?ring mellom statsmakter har vi ikke i dag, og det skal vi virkelig h?pe vi aldri f?r.
Universelle verdier
Hun viser til at normene fastsatt i humanit?rretten, har r?tter i juridiske, sosiale, religi?se og etiske tradisjoner som spenner over hele kloden. Krigens regler er f?rst og fremst basert p? sedvanerett, alts? uskrevne regler.
– Alle sivilisasjoner vi kjenner til, har gjennom alle tider hatt regler for krigf?ring. Disse reglene er ganske like de kjerneprinsippene som gjelder for krigens regler i dag, understreker hun.
Hellestveit mener at vi i vestlige land ser humanit?rretten, og ogs? resten av folkeretten, som v?rt bidrag til ? sivilisere verden. Hun er kritisk til et slikt syn.
– At reglene kommer fra en vestlig europeisk kjerne, at det er vi som eier og forvalter dem og at de n? er under press – det er en sannhet med store modifikasjoner, poengterer hun.
?Vi er p? vei over i en annen ?re n?r det gjelder krigf?ring. Det er ikke godt nytt.?
Tvert imot er dette normer for krigf?ring som alle store sivilisasjoner og religioner i verden har. Total krig er ikke lov, rett og slett. Det er et grunnleggende sivilisatorisk prinsipp, uavhengig av FN, av Genève-konvensjoner eller traktater mellom stater.
Hun peker p? noen ‘enkle’ og essensielle regler i krigf?ring.
– Reglene er basert p? at en soldat som ikke engang kan lese og skrive, likevel kan forst? dem. Det er snakk om ?tte-ni grunnregler som soldaten kan ha p? et kort i baklomma, tegnet om soldaten ikke kan lese, som blant annet forteller hvem du rettmessig kan skyte p? og hvordan du skal behandle fiendens soldater du har i din varetekt.
– Men hvordan forklarer vi da at krigene er s? brutale?
– Det er fordi vi finner den faustiske pakten igjen overalt. Reglene sier ikke at krigen m? slutte fordi den er forbudt, men at n?r krigen f?rst er et faktum, er det enkelte ting som er s? verdifulle for begge parter, p? hver sin kant, at de m? bevares.
– Ikke godt nytt
Flere advarer om at reglene vi har utviklet for krigf?ring i moderne tid, og s?rlig etter andre verdenskrig, n? er under press, eller s?gar er i ferd med ? kollapse. Hellestveit er ikke enig, men mener likevel at systemet slik det virker i dag, ikke er godt nok.
– Det er viktig ? jobbe politisk for ? f? et bedre system. Men n?r krigen er s? brutal mange steder som n?, er ikke forklaringen s? enkel som at politiske og milit?re ledere er ondere enn f?r og unnlater ? f?lge reglene av ren kynisme. ?rsakene til krigens ufattelige brutalitet mange steder i dag, er langt mer kompleks enn som s?.
Blant de viktigste ?rsakene regner Hellestveit selve krigens karakter. Den har endret seg.
– Vi er p? vei over i en annen ?ra n?r det gjelder krigf?ring. Og, legger hun til: – Det er ikke godt nytt.
Konflikter innad i land
Juristen ber oss ta et blikk tilbake. Siden slutten p? den kalde krigen, p?peker hun, ja, faktisk siden andre verdenskrig, har brorparten av krigene i verden ikke v?rt mellom stater.
Genève-konvensjonene og de fleste reglene for krigf?ring som er nedfelt der, gjelder for kriger mellom stater, alts? om lag ti prosent av disse krigene.
– Nitti prosent av krigene de siste ti?rene er ikke blitt utkjempet mellom stater, men er s?kalte asymmetriske kriger mellom én eller flere stater p? den ene siden, og oppr?rsbevegelser eller terrororganisasjoner p? den andre.
Den internasjonale humanit?rretten i Genève-konvensjonene best?r av 450 artikler.
– De er sv?rt detaljerte og gode. Men 449 av dem omfatter ikke disse asymmetriske krigene. Isteden er krigf?ringen vi har sett i Tsjetsjenia, Kurdistan, Syria, Libya, Jemen og Afghanistan, skjedd etter spilleregler som er uklare og i liten grad skrevet ned.
Ikke vant til reglene
N? er vi imidlertid over i en ny epoke. Krigen mellom Russland og Ukraina, mellom Aserbajdsjan og Armenia, og krigene Israel f?rer mot Gaza, Libanon, Iran og Syria, er mellomstatlige, v?pna konflikter. Hellestveit p?peker at reglene som gjelder der, er andre enn dem vi har vent oss til.
– Akt?rene er litt uvante med bestemmelsene i den internasjonale humanit?rretten for mellomstatlig krig, som egentlig er ganske sterke.
Folkerettsjuristen har v?rt med p? ? skrive rapporter for Organisasjon for sikkerhet og 澳门葡京手机版app下载 i Europa (OSSE) om krigsforbrytelser i Ukraina-krigen. Rapportene er ment ? bidra til ? opplyse om hvilke regler som n? faktisk gjelder.
– I Ukraina ser vi at ‘tradisjonen’ fra borgerkriger og krigen mot terror med ? presse reglene for krigf?ring, smitter over p? krigene mellom stater, sier hun.
I november i fjor var Hellestveit i Kyev sammen med Den internasjonale R?de Kors-komiteen for ? markere 75-?rsdagen til Genève-konvensjonen.
– Midt under markeringen ble tre R?de Kors-biler angrepet mens de var ved fronten for ? levere mat og medisiner til gamle mennesker. Russland har i lang tid brutt krigens lover, fra bekjempelsen av separatister i Tsjetsjenia til operasjoner til st?tte for Assad i Syria.
Uthalingskrig
Det er ogs? andre grunner til brutaliteten vi ser i krigene n?. Hellestveit peker p? at krig mellom stater er mye farligere og blodigere enn asymmetriske kriger. Store stater har stor milit?r kapasitet til ? holde krigen i gang.
– Russland driver uthalingskrig i Ukraina, det samme ser vi at Israel har gjort p? Gaza siden sommeren 2024. Og i disse uthalingskrigene er utsulting kommet tilbake som v?pen. Vi har alts? f?tt en annen type krig n? enn den politikere, jurister og dommere, organisasjoner i sivilsamfunnet og vi alle forholdt oss til gjennom flere ti?r.
Voldsom kraft
Hun peker p? at h?yteknologi har inntatt slagmarken for fullt, og at bruken av autonome v?pen har f?tt en voldsom kraft de aller siste ?rene.
– Dokumentert bruk av slike v?pen i en krigssituasjon fikk vi for f?rste gang da Tyrkia brukte autonome droner i Libya i 2020. Israels elleve dager lange krig p? Gaza ?ret etter regnes som den f?rste KI-krigen. Kunstig intelligens ble brukt i m?lutvelgelsen av Hamas’ rakettlagre.
I 2022 kom krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia. Aserbajdsjan, et land med liten milit?r kapasitet, uten noe eget flyv?pen og dermed uten kontroll i luften, kunne utf?re to tredeler av angrepene mot Armenia fra luften – med drapsdroner fra Tyrkia og Israel – og vinne krigen.
– Seieren innevarslet en ny tid: Svake stater og ikke-statlige akt?rer har n? muligheten til ? ?ke sine milit?re kapasiteter voldsomt.
– N?r drapsdroner blir tilgjengelig hyllevare, vil hele verden se annerledes ut. Mange frykter da en total militarisering.
Hellestveit minner om at grunnreglene i humanit?rretten gjelder alle typer krigf?ring, one size fits all.
– Likevel m? du gj?re en skj?nnsmessig vurdering av hvor mye makt du kan bruke i akkurat denne situasjonen. Men n?r maktbruken n? overlates til store milit?re, integrerte h?yteknologiske systemer, som m? forh?ndsprogrammeres – da er du n?dt til ? vite mye mer om rammene for hva du har lov til ? gj?re.
– Dette er ikke enkelt, for n?r du g?r dypere til verks, oppdager du at reglene for krigf?ring til sj?s, p? land, i luften, i cyber, i rommet og i informasjonsdomenet er helt forskjellige.
Motstridende interesser
Hellestveit mener at motstridende interesser mellom ulike stater og mye hemmelighold gj?r det vanskelig og kontroversielt ? regulere teknologien p? en forsvarlig m?te.
Hun minner om at det er mange forskjellige regelsett innenfor krigens folkerett.
N?r russiske soldater torturerer fanger i sin varetekt, er det en krigsforbrytelse, strengt forbudt, ingen diskusjon. N?r okkupasjonsmakten Israel kontrollerer en sivilbefolkning som tilh?rer fienden, er de pliktige til ? s?rge for mat, vann og medisiner. Gj?r de ikke det, er det en krigsforbrytelse, ingen diskusjon.
Og n?r Storbritannia holder igjen p? v?penlisenser til Israel fordi risikoen for medvirkning til slike krigsforbrytelser er for h?y, da f?lger de reglene. Disse reglene kommer ikke til ? endre seg uansett teknologiutvikling, uansett hvor lange og brutale krigene er.
– N?r fiendens sivile eller avv?pnede soldater befinner seg i din varetekt, er det klokkeklare rammer for lovlig og ulovlig behandling av dem. Dette er regler som ligger helt fast, forsikrer hun.De fleste land er tydelige p? det.S? det er ikke vanskelig. Det som derimot er vanskelig, er det som gjelder selve krigf?ringsreglene.
– Mye teknologiutvikling skjer i hemmelighet, og stater, som tidligere var sv?rt opptatt av ? straffeforf?lge krigsforbrytere uansett, er mer tilbakeholdne med det i dag n?r det gjelder selve krigf?ringsreglene. Krigens folkerett st?r i en slags spagat. Det ser vi tydelig b?de i Ukraina og i Midt?sten som f?lge av det voldsomme teknologigjennombruddet.
Styrket rettssystem
Hellestveit mener det er viktig ? v?re klar over at det er et system for rettsh?ndhevelse innenfor krigens folkerett. Det er blitt veldig styrket de siste to ti?rene.
Nasjonale domstoler straffeforf?lger egne og andre lands krigsforbrytere, og Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) behandler enkeltsaker, og utvikler samtidig en felles global, strafferettslig standard og domstolpraksis for alle krigsforbrytelsene. Det gj?r at nasjonale straffeoppgj?r vil likne stadig mer p? hverandre juridisk fra ett land til et annet.
– H?ndhevelsen av rettsforf?lgelse av krigsforbrytelser p? globalt niv? blir stadig styrket.
Juristen ser ogs? en utvikling over tid som inneb?rer at Den internasjonale domstolen i Haag, (ICJ), som kun behandler saker mellom stater, i ?kende grad blander seg rettslig direkte inn i p?g?ende kriger.
– For eksempel p?legger Den internasjonale domstolen interne tiltak i det myanmarske milit?ret og i det israelske milit?ret. Den type domstolinnblanding i p?g?ende milit?roperasjoner har vi aldri sett f?r.
Hun forsikrer at internasjonal strafferett ikke kommer til ? forsvinne.
– Tvert imot. Den internasjonale straffedomstolen jobber med uendelig mange saker og har f?tt ?kt ressursene sine veldig de siste ?rene. Det betyr at den er blitt mektigere.
Hun viser til at USA, Russland, Kina og noen andre land ?nsker at domstolen skal underlegges politisk kontroll.
– De ?nsker at medlemmene i FNs sikkerhetsr?d – alts? de selv – skal har rett til ? diktere n?r en skal g? etter statsledere eller milit?re ledere som har forbrutt seg mot folkeretten eller ikke. Sm? stater og svakere stater ?nsker derimot at domstolen skal v?re politisk uavhengig. Det er blitt satt kolossalt p? spissen n?, med krigen i Ukraina og p? Gaza, p?peker Hellestveit.
Sterkere enn f?r
Cecilie Hellestveit mener det er viktig at vi er klar over maktkampene som foreg?r. Det bidrar til ? forklare hvorfor systemet som vi har etablert, kanskje ikke virker helt som vi h?per.
– Men da m? vi huske, understreker hun, at statene selv har bestemt at systemet ikke skal virke s?rlig mye bedre enn det gj?r i dag. Faktisk virker systemet n? bedre enn jeg har sett gjennom hele min yrkeskarriere som folkerettsjurist.
Hun forst?r at maktkampene og spenningene mellom land kan tolkes som uttrykk for at krigens folkerett er p? vikende front.
– Det er ikke tilfellet slik jeg ser det. Jeg vil nesten snu p? det og si at folkeretten er blitt s? sterk at de st?rste statene n? ?nsker ? redusere rettens makt. Det er jo det motsatte av det mange n? frykter, at folkeretten er varig svekket eller holder p? ? forsvinne.
Reglene for krigf?ring
- N?r krig bryter ut blir enkelte menneskerettigheter satt til side, og et eget folkerettslig regelsett trer i kraft: krigens folkerett, eller den inter-nasjonale humanit?r-retten.
- Kjernen i humanit?rretten er de fire Genève-konvensjonene, vedtatt i 1949, og to tilleggsprotokoller fra 1977, ratifisert av samtlige stater i verden, og inkorporert i lovgivningen og i de milit?re regelverkene hos de fleste av dem.
- M?l: Forhindre lidelse som ikke har milit?r begrunnelse.
- To sentrale prinsipper er:
Distinksjons-prinsippet stiller opp et absolutt krav om ? skille mellom stridende og andre milit?re m?l p? den ene siden, og sivile personer og gjenstander p? den andre, og ? kun rette angrep mot milit?re m?l.
Prinsippet om proporsjonalitet krever at en veier den milit?re fordelen en forventer ? oppn? med et angrep, opp mot sivile tap og skader som angrepet forventes ? f?re til. Angrep som ikke oppfyller dette kravet, er forbudt.
Konvensjonene krever at partene iverksetter tiltak for ? forhindre eller f? slutt p? alle brudd.
Kilder: SNL, R?de Kors
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.