Noe av det f?rste den kinesiske presidenten Xi Jinping gjorde da han tok over det kinesiske kommunistpartiet i 2011 og ble president ?ret etter, var ? bes?ke nasjonalmuseet i Beijing.?
S?rlig interessert var han i avdelingen som handler om landets 100 ?r med ydmykelse – perioden da Kina ble kuet av b?de vestlige og regionale stormakter. ?
– Der lanserte han sin dr?m om ? gj?re Kina til et moderat rikt land f?r Kommunistpartiets 100-?rsjubileum i 2023, og et fullt utviklet land f?r Folkerepublikkens 100-?rsjubileum i 2049, forteller professor emeritus Stein T?nnesson ved Institutt for fredsforskning, Prio.
Kina er n? en fastt?mret partistat under Xi Jinpings fulle kontroll.?
Etter en langvarig fornedrelse, skulle Kina bli sterkt og stolt igjen under Xi Jinpings ledelse.
– Xis dr?m for Kina er ogs? tett knyttet til ? vinne tilbake tapte territorier, sier T?nnesson.
Han har skrevet kapittelet ?Kinas imperiale fristelse? i den kommende boka ?De store imperiene? p? Dreyer forlag, redigert av Jens Braarvig og Amund Haave. ?
– Xi Jinpings nasjonalisme inneb?rer milit?r opprustning, krav p? omstridte ?yer og havsoner, og systematisk undertrykkelse av de to folkegruppene innenfor Kinas grenser som har nektet ? innordne seg partistaten: uighurer og tibetanere.?
Hvor kommer ideen om Kina fra?
Vi h?rer stadig om Kina som verdens eldste n?levende nasjon. Det er en sannhet med modifikasjoner.?
– Den britiske journalisten Bill Hayton viser i boka ?The Invention of China? at ideen om en kinesisk nasjon egentlig er fra starten av 1900-tallet.?
Den ble lansert av noen historieinteresserte geografer i kretsen rundt nasjonalistpartiet Kuomintangs stifter Sun Yat-sen og hans arvtaker Chiang Kai-shek.
– Aktivistene og geografene begynte som oppr?rere mot Qing-imperiets fremmedstyre, og endte opp med ? konstruere en nasjon som ikke bare skulle omfatte han-kinesernes kjerneland, men alle de landomr?dene som Qing-imperiet hadde lykkes ? erobre, forteller T?nnesson.
De definerte den kinesiske nasjonen gjennom geografiske omr?der som vi i dag kjenner som sv?rt omstridte.
– Det inkluderte Mandsjuria, Mongolia, uighurenes Xinjiang, den muslimske hui-befolkningens hjemland i Yunnan, i tillegg til Tibet og Taiwan.
Er b?de kommunist og nasjonalist
If?lge studien ?Glem aldri den nasjonale ydmykelsen? av den USA-baserte kinesiske forskeren Wang Zheng fra 2012, har kommunistpartiet i dag simpelhet tatt opp i seg de grunnleggende ideene fra Kinas f?rste generasjon av nasjonalister i ?rene mellom 1890 og 1945.
Det h?res i utgangspunkt umulig ut. Rett etter den andre verdenskrigen l? nasjonalistpartiet og Mao Zedongs kommunister i en bitter borgerkrig. Mao og kameratene vant, og inntok maktkorridorene i Beijing i det de kalte Folkerepublikken Kina.
Nasjonalistene under ledelse av Chiang Kai-shek flyktet til Taiwan med statsapparatet til Republikken Kina, som var opprettet i 1912.?
Den gryende nasjonalismen i fastlands-Kina fikk stadig mer fotfeste etter Maos d?d i 1976.?
– Ideen om et st?rre og mektigere rike, er tanker som fantes i det kommunistiske partiet lenge f?r Xi Jinping kom til makten. De er imidlertid blitt fremmet i n-te potens under Xi.
Dette styresettet har klare elementer av leninisme.
Men det er ikke s? enkelt som at kommunistene er blitt nasjonalister. I likhet med sin p?st?tte dobbeltgjenger, Ole Brumm, sier Xi Jinping: ja takk, begge deler.?
– Xi har ogs? styrket de kommunistiske sidene ved Kina. Landet er n? en fastt?mret partistat under hans fulle kontroll. Tidligere fantes det et samspill mellom ulike deler av samfunnet, og en viss grad av variasjon i hva som var mulig ? mene og ytre. Det er det nesten slutt p?.?
Det er s?rlig tydelig i den makten i kommunistpartiet og staten har tatt i n?ringslivet.?
– Det kommunistiske partiet skal i dag v?re representert med celler i alle bedrifter og selskaper. ?
Det minner om ideologien som er kalt opp etter en annen av det forrige ?rhundres herostratisk ber?mte ledere.?
– Dette styresettet har klare elementer av leninisme. ?
I dag framst?r Xi Jinping som den sterkeste lederen av den kinesiske folkerepublikken siden Mao, ja, sterkere enn Deng Xiaoping.?
– Men Xi og Mao er sv?rt forskjellige. Mao blandet seg ikke i detaljer. I stedet kom han med slagord, og kunne ta voldsomme beslutninger som veltet om p? samfunnet. Han kunne til og med mobilisere folk til motstand mot partiet og staten.?
Som journalist og redakt?r Sun Heidi S?b? skriver i boka ?Kina – den nye supermakten? vet Xi Jinping at ??(...) landets historie er full av dynastier som gikk under da korrupsjon, fr?tsing og d?rskap tok over.?.
Men for mye orden har sine ulemper.?
– Xi har lagt stor vekt p? ? bekjempe korrupsjon. Det har svekket den ?konomiske veksten i landet. Det viser seg nemlig at en bedriftsleder som er redd for ? bli tatt, kan bli for forsiktig. ?
– Kan dette gj?re Xi utsatt p? noen m?te?
– Jeg tror det allerede har svekket ham. Det usikkert om Kina kommer seg ut av den ?konomiske krisen landet ?befinner seg i.
Ulike definisjoner av imperium
I denne artikkelen om imperier, la vi Daniel H. Nexon og Thomas Wrights imperiedefinisjon til grunn da vi s? p? oppl?sningen av Det osmanske riket. Den tidligere nobeldirekt?ren Geir Lundestad snakket p? sin side om USAs globale alliansesystem som et ?empire by invitation?
– Jeg bruker et litt snevrere imperiebegrep enn mange andre, vedg?r T?nnesson.?
– Mange snakker i dag om at USA er et imperium der til og med Norge er medlem. Selv holder jeg meg til en definisjon som g?r p? at imperier er stater som legger under seg omr?der med andre folk enn sitt eget.
Det er imidlertid ikke noe en stats ledere br?tt bestemmer seg for.?
– Historisk er det stater som fikk et teknologisk og ?konomisk forsprang som kunne bli imperier. De etablerte handelsstasjoner og misjonsstasjoner, kontrollerte hav og havner og plasserte penger og mennesker der.?
Der st?r milit?ret fra verdens to mest folkerike land mot hverandre.?
Men det kunne oppst? problemer, for eksempel at en lokal hersker ikke kunne betale for l?n eller varer.?
– For ikke ? tape penger og anseelse, kunne investorstaten da presse gjennom ulike avtaler, for eksempel at landet der de hadde investert, m?tte stille en havn til disposisjon i en lengre periode.?
Det ble etablert en imperialisme gjennom en prosess – og ved tilfeldigheter.?
– Et godt eksempel er kongen av Egypt p? slutten av 1800-tallet. Han forgjeldet seg fullstendig overfor Storbritannia. Landet ble derfor i praksis en britisk koloni fram til f?rste verdenskrig.
T?nnesson ser klare likhetstrekk med den historiske utviklingen av imperier og Kinas stilling i dag.?
– Landet har vokst ?konomisk og f?tt et voldsomt overskudd av valuta, som det har brukt til ? investere i andre land.?
Med ett har Kina interesser langt utenfor egne grenser. Kinesere etablerer Chinatowns under fjerne himmelstr?k, mens kinesiske selskaper sender egne ansatte utenlands for ? gjennomf?re prosjekter.
– Men som vi har l?rt av historien kommer problemene. Slik som i Libya under den arabiske v?ren, forteller T?nnesson.
Vinteren 2011 m?tte Kina evakuere 35 000 av sine borgere da Gaddafi-regimet var i ferd med ? kollapse. Kineserne skj?nte endelig hvorfor politisk risiko er et eget emne innen ?konomifaget.?
– Kina fikk se at det har omkostninger ? drive forretninger rundt om i verden. Etter Libya har kineserne rustet opp sine milit?re og diplomatiske ressurser i utlandet.?
Kinas internasjonale rolle
Er det mulig ? bevare sine interesser utaskj?rs uten ? handle imperialt? En ting er fjerne himmelstr?k som Libya. Viktigere er det hva kineserne gj?r n?rmere sine egne landomr?der.?
– Sri Lanka er et godt eksempel. Der ble kineserne trukket inn som investorer i et gigantisk havneprosjekt p? initiativ fra den dav?rende srilankiske presidenten.?
Da havneselskapet misligholdt de enorme l?nene sine, m?tte det inng? en avtale med et kinesisk havneselskap – i praksis den kinesiske staten.?
– De ble enige om at kineserne skulle disponere havnen og omr?dene rundt i en periode p? 99 ?r.?
Dette minner veldig om T?nnessons beskrivelse av hvordan imperier historisk har oppst?tt..
– Kina er helt klart inne i den imperiale fristelsen. Kineserne er ?konomisk imperiale, men merk at dette er noe helt annet enn ? v?re det milit?rt.?
Det er tydelig at kineserne unders?ker hvor grensa g?r.?
Den kinesiske nasjonalismen krever ogs? gjenerobring av territorier. Men hvordan gj?re det uten bruk av konvensjonell h?rmakt?
Vi flytter oss noen hundre mil nordover fra Sri Lanka.
– En av grensene Kina ikke har avklart med et naboland, befinner seg i Himalaya. Der st?r milit?ret fra verdens to mest folkerike land mot hverandre.?
En hendelse som gikk under radaren for de fleste, var da minst 20 indiske soldater skal ha mistet livet i n?rkamp med kinesiske styrker n?r innsj?en Pangong p? grensen mellom Kashmir og Tibet i juni 2020.
?rsaken til hendelsen er fortsatt uklar. If?lge myndighetene i Beijing var det indiske soldater som startet med ? angripe kinesiske styrker. Derimot skrev den indiske avisa The Hindu at det var indiske soldater som ble overfalt da kinesiske styrker ?pnet demninger og kastet steiner.
– De drepte soldatene ble ikke skutt, men kan ha blitt dyttet utfor stup eller drept med slagv?pen. Det er en sv?rt viktig forskjell p? ? bruke skytev?pen og ? bruke annen makt, sier T?nnesson.?
Bruker vannkanon og laser
Det er ingen tvil om at Kina bruser med fj?rene. En annen konflikt med imperiale undertoner der Kina bruker makt, st?r mellom kineserne og nabolandet Filippinene i s?r.?
Men heller ikke her bruker de konvensjonell milit?rmakt – med andre ord: skytev?pen – bemerker T?nnesson.?
– I stedet bruker de sv?rt kraftige vannkanoner og laser for ? hindre at Filippinene f?r satt tropper inn p? atollen Den andre Thomas-banken, som Kina later som er en ?y.?
Filippinerne p? sin side grunnst?tte et gammelt skip der i 1999, som siden den gang har huset filippinske soldater.?
– Regjeringen i Manila ser p? banken som en del av Filippinenes kontinentalsokkel. Kineserne mener ??ya? er en del av sitt territorium.
Kina har en liknende disputt med Vietnam om ?konomiske rettigheter p? sokkelen i S?r-Kina-havet. For ti ?r siden raslet begge landene med sablene da Kina seilte sitt mest avanserte oljeborefart?y til et omr?de s?r for Paracel-?yene.?
– Dette er ?yer som Vietnam gj?r krav p?, men som i praksis er kontrollert av Kina.?
Vietnam reagerte langt mer resolutt enn Filippinene. Det oppsto sammenst?t mellom en vietnamesisk fiskeb?tmilits og den godt bev?pnede kinesiske kystvakten.?
Igjen motsto Kina fristelsen til ? sette sin etter hvert betydelige makt bak kravene.?
– N?r Kina m?ter resolutt motstand og i siste instans kan risikere konfrontasjon med USA, har de pleid ? trekke seg tilbake. Men det er tydelig at kineserne unders?ker hvor grensa g?r.?
Konflikten med Taiwan
Jo n?rmere vi kommer Kinas egen grense, desto n?rmere kommer vi det store sp?rsm?let: Taiwan.?
Det var til Taiwan nasjonalistene r?mte da de i 1949 tapte borgerkrigen mot Mao Zedongs h?r av kommunister. Lenge fulgte regjeringene i b?de Beijing og Taipei politikken om ? gjenforene de to kinesiske republikkene.?
– Og befolkningen p? Taiwan s? lenge p? seg selv som kinesere. Det har forandret seg. N? sier flertallet at de ser p? seg selv som taiwanere, ikke kinesere.?
Det har store konsekvenser for hvordan vi b?r oppfatte Kinas politikk overfor Taiwan, mener T?nnesson.?
– Det er derfor rimelig ? betrakte Kinas politikk overfor Taiwan som imperial. Selv om Kina mener Taiwan tilh?rer folkerepublikken, gj?r ikke taiwanerne det.?
Hva Kina gj?r overfor Taiwan blir helt avgj?rende framover.
– Det vil fortelle oss mye om de ?nsker ? v?re et imperium, eller om de holder seg innenfor rammene av nasjonalstaten.
Mye beror p? om Kina klarer ? st? imot den imperiale fristelsen.?
– Hvis ikke kommer de raskt p? kollisjonskurs med USA, Japan og India, sier T?nnesson.
Hvis vi er d?mt til ? skulle oppleve en tredje verdenskrig, mener han at det er klart st?rst risiko for at den bryter ut i S?r-Kina-havet eller Taiwan-stredet.
– En milit?r invasjon av Taiwan vil dramatisk ?ke risikoen for en global konflikt – mer enn det vi s? med Russlands angrep p? Ukraina. Dette fordi b?de USA og Japan trolig vil reagere milit?rt.?
For USA er Kina den viktigste konkurrenten p? den internasjonale arenaen, ikke Russland.?
– Dersom USA skulle tillate at Kina tok over Taiwan, ville det skape en betydelig trussel mot amerikanske baser i regionen, som Okinawa og Guam.?
Dette presset kunne f?re til at Japan starter utviklingen av egne atomv?pen.
– For ? forhindre et slikt utfall virker det sannsynlig at USA er villig til ? gripe inn milit?rt dersom Taiwan blir angrepet. President Biden har flere ganger sagt at USA vil intervenere milit?rt hvis Kina bruker makt.
Forhandlinger om Taiwan?
Det fins alternativer til invasjon og krig. Dersom Kina ikke hadde latt seg friste av nasjonalistisk propaganda til ? oppf?re seg som et imperium overfor Taiwan, er T?nnesson tydelig hva vi kunne komme til ? se
– Da ville de forhandle med Taiwan om uavhengighet, mener han.?
Han minner om forhandlingene mellom Frankrike og den algeriske frigj?ringsfronten (FNL) ved ?vian i 1962.?
– Xi kunne gjort som den franske presidenten De Gaulle. Algerie var ikke en fransk koloni, men bestod av flere franske fylker. Det er etter min mening sammenliknbart med Taiwan, som Kina oppfatter som en del av Kina.?
?vian-forhandlingene avsluttet krigen i Algerie med en erkl?ring om uavhengighet, og seks andre avtaler om 澳门葡京手机版app下载 mellom Frankrike og Algerie og rettighetene til franskmenn som fortsatt bodde i det nylig frigjorte, afrikanske landet.?
En milit?r invasjon av Taiwan vil dramatisk ?ke risikoen for en global konflikt.
Maos etterf?lger, Deng Xiaoping, formulerte noen ber?mte teser som rettesnor for Kinas kommunistiske partis utenrikspolitikk.?
– De kan oversettes slik: ?Observér n?ye; sikre din posisjon; h?ndtér saker rolig; skjul dine maktmidler og vent til din tid er inne; v?r god til ? opprettholde en lav profil; gj?r aldri krav p? lederskap?.
Kinesiske politikere er kjent for ? tenke sv?rt langsiktig. Men i tilfellet Taiwan har Xi Jinping sagt at ?det er et problem han ikke vil overlate til stadig nye generasjoner?.?
– Han har ikke gjort det klart hva dette inneb?rer. Men dessverre er det ikke noe som tyder p? at Xis Kina kan tenke seg ? forhandle om uavhengighet.
Flere stater i samme situasjon
Kina er ikke alene om ? st? i en imperial fristelse.
– I dagens internasjonale statssystem er det ytterligere tre store nasjoner som er ute etter ? skaffe seg st?rre innflytelsessf?rer: Iran, Tyrkia og Russland. ?
Disse statene har to valg, if?lge T?nnesson.?
– De kan velge ? respektere dagens internasjonale statssystem og la v?re med ? intervenere milit?rt i andre land, slik Kina har gjort siden 1980-?rene.
Han trekker fram Japan som et vellykket eksempel p? tilbakeholdenhet etter 1945.?
– Japan viser hva som kan skje n?r en stor nasjon med en imperial fortid velger tilpasning til det gjeldende statssystemet.
Slike stater insisterer som regel p? prinsippet om nasjonal suverenitet og ikke-innblanding i suverene staters indre anliggender, staters likeverd og fredelig sameksistens.?
– De legger vekt p? ting som diplomatisk innsats i FN, de bidrar til ? utvikle og respektere folkeretten, de fremmer frihandelsprinsipper og global ?konomisk integrasjon, sier T?nnesson og trekker pusten:?
– De prioriterer ?konomisk utvikling, s?ker godt naboskap, forhandler med etniske minoritetsgrupper om ulike former for autonomi og kulturelle rettigheter – og insisterer p? faste, ukrenkelige grenser.?
Det kan legge grunnlaget for en imperial renessanse i det globale statssystemet.
Det andre valget en stat med en stolt fortid kan ta, er ? underlegge seg det de oppfatter som tapte landomr?der. De vil typisk kreve st?tte og underordning fra nabostater og bygge nye hierarkiske institusjoner til erstatning for territorialstats-systemet.?
Det ligger til rollen at de blander seg inn i ting som en nasjonalstat oppfatter som sitt eget anliggende.?
– De kan ogs? tenkes ? st?tte den ene eller andre part i nabolands interne konflikter, samt ? kontrollere og assimilere egne etniske minoriteter.?
Dette har betydning langt utenfor den aktuelle staten og dens naboland.?
– Alternativ nummer to, slik det er skissert her, ?pner for v?pnet konflikt og krig.?
Det har store implikasjoner fordi de aktuelle landene n? befinner seg i noe som likner en f?rkrigstid.?
– Det kan legge grunnlaget for en imperial renessanse i det globale statssystemet.
Hvilken vei tar Kina?
Siden 1980-?rene har Kina i hovedsak holdt seg til det f?rste alternativet. Dette gj?r de gjennom ? tilpasse seg territorialstats-systemet og gjenoppta de fem prinsippene for fredelig sameksistens som Kina utformet sammen med India og Burma i 1954.?
– Disse prinsippene var gjensidig respekt for territoriell integritet og suverenitet, gjensidig ikke-aggresjon, gjensidig ikke-innblanding i indre anliggender, likeverd og 澳门葡京手机版app下载 for gjensidig nytte og fredelig sameksistens.
T?nnesson er ikke blant de mest alarmistiske n?r det gjelder Kinas rolle i en eventuell etablering av en ny, imperial verdensorden.?
– Muligheten for at Kina i praksis vil holde seg til en pragmatisk aksept av sin status som ikke-imperial territorialstat med fast medlemskap i FNs sikkerhetsr?d, er fortsatt til stede.?
Tre ting taler for det, mener T?nnesson.?
– For det f?rste at Kina har en tradisjon for ? inng? og respektere grenseavtaler. De har ogs? i snart f?rti ?r unng?tt bruk av milit?rmakt utenfor egne grenser. Til sist er Kinas ?konomi er sv?rt avhengig av globale produksjons- og forsyningskjeder.?
I klartekst: Kina har mye ? tape. T?nnesson tror systemet som gradvis er blitt bygd opp helt siden freden i Westfalen i 1648, vil kunne st? sin pr?ve.?
– Faste, avtalte grenser er en sentral betingelse for fred og ?konomisk fremgang i et system av formelt likeverdige territorialstater. Fors?k p? ? bygge imperier p? tvers av eksisterende grenser truer verdensfreden. Det er ingen tjent med.?