– De er formelt sett nasjonalstater, men de styres etter en imperial logikk, sier professor Einar Wigen og smiler p? den m?ten folk gj?r n?r de har forst?tt noe som f? andre har tatt innover seg.?
– Dette er en n?kkel til ? begripe dagens Midt?sten og deler av Afrika, utdyper forskeren.?
Han har s?rlig forsket p? restene av Det osmanske riket – et av verdens lengstlevende imperier. Mellom 1299 og 1922 kontrollerte sultanene fra sitt palass i Konstantinopel, dagens Istanbul, p? det meste et omr?de som det i dag trengs 17 land for ? besitte.?
Som Romerriket, og mange andre store riker f?r dem, hersket sultanene gjennom splitt og hersk.?
– Imperialmakten bandt til seg mellommenn ved ? distribuere makt og goder. ?
Relasjonene som imperiene inngikk med regionale herskere, kalles patron-klient-forhold. Patronen er den dominerende sentralmakten som styrer imperiet gjennom en rekke mellommenn i provinsene, klienter.?
– Systemet har en uformell logikk der mellommennene i hver periferi skal ha begrenset kontakt med hverandre. I alle fall ?nsker deres patron at kontakten er s? liten at klientene ikke sammen kan gj?re oppr?r mot dem over seg, som sentralmakten i Konstantinopel.
Strukturen blir gjentatt i mindre skala p? regionalt niv?.
– Den regionale herskeren bedriver igjen splitt og hersk overfor sine egne unders?tter.?
Gjennom slike strategier klarte sultanen i Konstantinopel ? kontrollere et landomr?de som p? sitt st?rste strakk seg fra dagens Jemen i s?r, til Wien i nord, og fra Det kaspiske hav i ?st nesten til Gibraltar i vest.?
Det osmanske riket opph?rte etter en gradvis avskalling av imperiet fra midten av 1800-tallet, fram til riket ble oppl?st ved fredsavtalen i Sèvres under Paris-konferansen etter den f?rste verdenskrig.
Du kan ta omr?dene ut av imperiet, men du kan ikke ta imperiet ut av omr?dene.?
– N?r imperier faller, og lederne blir drept eller landsforvist, lever unders?ttene og mellommennene videre.?
Klientene er allerede sosialisert inn i den politiske kulturen i et imperium.?
– De er utdannet i en imperial setting og vil lage nye statsdannelser ved ? trekke p? sin imperiale fortid. Det ser vi fortsatt i dag, forteller Wigen.
Den arabiske v?ren
Den arabiske v?ren begynte i Tunisia i desember 2010 og spredte seg i land etter land, alle i omr?der som for over 100 ?r siden var underlagt Det osmanske riket.?
Allerede p? ny?ret i 2011 hadde oppr?ret spredt seg til Syria, der demonstranter krevde president Bashar al-Assads avgang. Assad-familien hadde da styrt landet i 40 ?r, og var kjent for ? ha laget en overv?kings- og angiverstat som kun ble matchet av det gamle ?st-Tyskland.
Den oppmerksomme biv?ner kunne allerede tidlig i den arabiske v?ren se imperiale strukturer utspille om seg.?
– Det ble raskt viktig for al-Assad ? hindre at oppr?rere tiltrakk seg amerikansk st?tte. Han slapp derfor mange ekstreme islamister ut av fengslene slik at oppr?ret ble radikalisert, forteller Wigen. ?
Du kan ta omr?dene ut av imperiet, men du kan ikke ta imperiet ut av omr?dene.?
Slik gjorde diktatoren det vanskeligere ogs? for de mer demokratisk innstilte oppr?rerne ? appellere til amerikansk og europeisk st?tte.?
– Det er klassisk splitt og hersk. Det ble n?rmest umulig for oppr?rsgruppene ? si ?st?tt oss, vi er som dere?.
President al-Assad, p? sin side, hadde lenge hatt sine st?ttespillere – patroner – over seg p? den internasjonale arena. Disse er s?rlig teokratiet Iran, og etter hvert mer og mer diktatoriske Russland.
– Al-Assad er russisk og iransk klient og mellommann, samtidig som han hevder ? v?re statsoverhode for den suverene syriske republikken, sier Wigen.
For ? beskrive dette presist presenterer forskeren begrepet polities.?
– Et ?polity? er en mindre enhet av mennesker som har en felles identitet, og har en viss mengde ressurser, institusjoner og hierarki.?
– Al-Assad kan kanskje bedre forst?s som leder for en slik enhet med Putin som sin patron, enn som leder av en reelt uavhengig stat som kun kan ty til sine egne ressurser i en krise.
Da Putins klient ble fors?kt styrtet nedenfra, kalte han p? sin velgj?rer i Moskva.?
– Russerne stilte opp med jagerfly og bombet landet.?
Russerne hevdet f?rst at de angrep Den islamske staten (IS), men det ble raskt tydelig at de gjorde fremst?t mot styrkene som opponerte mot al-Assad-regimet.?
Oppr?ret ble sl?tt tilbake, og Bashar al-Assad er den dag i dag president i Syria.?
Sm? og store imperier
Vi tenker gjerne at imperier m? v?re enorme.?
– Men hvis vi ser p? strukturen i dem, kan vi se at forholdsvis sm? enheter kan styres som imperier.?
Wigen viser til forskerne Daniel H. Nexon og Thomas Wright som i artikkelen ?What's at Stake in the American Empire Debate? i 2007 argumenterte for at mindre statsdannelser kan styres som imperier. Kriteriene er nettopp de vi s? at sultanen i Konstantinopel, og senere al-Assad og Putin brukte: splitt og hersk.?
– I forskningen kaller vi det segmentering av periferier og heterogene kontrakter. Latinen min er horribel, men det er ?divide et impera? slik romerne formulerte det.?
Dette inneb?rer at sentrum har ulike kontrakter med forskjellige periferier og spiller dem ut mot hverandre.?
– Sentrum kan ikke st? imot et oppr?r i alle provinsene samtidig. Men hvis lederne i de ulike provinsene ogs? er fiender av hverandre, da er det en annen historie.?
Dette betyr ogs? at den eneste m?ten ? utfordre denne imperiale konstellasjonen p?, er ? s?ke en annen patron.?
– Derfor blir konfigurasjonen av relasjonene den samme, selv om avhengigheten er til en annen.?
Det osmanske sentrum mistet ikke omr?dene sine til nasjonalistiske uavhengighetsbevegelser som selv lagde uavhengige stater.?
– Det var fordi mellommenn fant beskyttelse og st?tte fra andre. Sultanen mistet f?rst monopolet p? ? v?re patron innen sine omr?der. Deretter mistet han omr?dene ett etter ett.?
En linje delte imperiet etter krig
Da utfallet av den f?rste verdenskrigen begynte ? synes klart, satte vinnerne seg ned for ? dele byttet. Britiske Mark Sykes og Fran?ois Georges-Picot ble enige om en deling av Det osmanske riket i interesse- eller mandatomr?der.?
Mange har siden vist til Sykes-Picot-linja n?r de skal forklare problemene i Midt?sten.?
Wigen er skeptisk.
– Har du sett kartet som l? til grunn for Sykes-Picot-avtalen? sp?r han.?
– Det moderne Midt?sten ser ikke akkurat s?nn ut.
Poenget er: Det er ikke slik at stormaktene bestemmer alt og klientene lystrer. Tvert imot i mange tilfeller, mener Wigen.?
– Man kan vitse mye med disse rette strekene rundt omkring, og europeerne har gjort mye galt. Man m? ikke undervurdere lokal handlekraft. Det er ofte lokale akt?rer som ettersp?r st?tte fra beskytterne sine.?
Det er ikke slik at alt styres etter stormaktenes interesser. ?
– Amerikanerne sitter ikke n?dvendigvis og har veldig lyst til ? intervenere hele tiden – kanskje med unntak av kretsen rundt president Bush junior. De blir ofte trukket inn i konflikter av ledere for svake stater som de har st?ttet opp under tidligere.?
Det er ikke ?proxy-kriger? i den forstand vi vanligvis tenker p? dem, nemlig at store stater, eller imperier, har sine marionetter i periferiene som gj?r akkurat det den sentrale ledelsen ?nsker.?
– Det er ofte dukken som ber h?nda om hjelp, ved at de lokale trekker de st?rre inn i konflikter av ulik art.
Tre faser av imperialisme
Wigen identifiserer tre faser av imperialisme i l?pet av de siste dr?ye hundre ?rene.?
– Etter f?rste verdenskrig ble tyske, osmanske og habsburgske patron-klient-forhold stort sett sluttf?rt i Afrika, i Stillehavet, i Midt?sten og i S?r-?st-Europa. Franskmennene og britene tok over disse omr?dene som protektorater, mandatomr?der og nasjonalstater som var avhengige av beskyttere, forteller Wigen.
Det andre skiftet fra formelt til uformelt imperium skjedde etter den andre verdenskrig.?
– Denne gang var b?de taperne og vinnerne av krigen utsatt. Storbritannia, Frankrike og Nederland mistet i tur og orden sine kolonier og oversj?iske territorier. ?
Det markerte starten p? et nytt, imperialt system som vi kjenner sv?rt godt.?
– Amerikanerne og sovjeterne fylte makttomrommet. Den kalde krigen er kanskje det mest avanserte klientelistiske systemet i historien.
Dette skjedde i form av en global tvekamp mellom de to rikene, som n? ikke ble kalt imperier, men supermakter.?
– De m?tte benekte sin egen imperialisme p? grunn av sitt eget selvbilde som anti-imperialister. Det betyr ikke at de ikke handlet imperialt likevel, understreker Wigen.
Dette var tiden da europeerne mistet sine kolonier i Afrika én etter én.?
– Jeg vet ikke om s?rlig mange afrikanske land som ble selvstendige fra britene eller franskmennene ved at man utelukkende mobiliserte ressurser innenfor den senere suverene statens territorium.
Akkurat som da Det osmanske riket ble oppl?st, trengte oppr?rerne en ny patron for ? vinne kampen mot den gamle.
– Man mobiliserte ressurser fra Sovjetunionen eller appellerte til amerikanerne. Bare slik kunne de tidligere koloniene vinne sin frihet.
Den imperiale logikken levde videre.?
Nasjonalstaten tar mye plass
Ingen kan i dag komme til De forente nasjoner i New York og kreve medlemskap for ? v?re et imperium.?
For ? v?re medlem av FN m? et omr?de v?re en nasjonalstat, eller en suveren stat.?
– Det f?r utslag som at kurdiske selvstyremyndigheter som kontrollerer store omr?der, ikke f?r v?re medlem. Mens den somaliske regjeringen i Mogadishu som tidvis knapt har kontrollert noe som helst, er representert i hovedforsamlingen.?
Ideen om den suverene nasjonalstaten g?r tilbake til slutten av religionskrigene i Europa p? midten av 1600-tallet.?
– Vi l?rer at freden i Westfalen i 1648 banet veien for et europeisk system best?ende av suverene stater. At det i det store og det hele er en myte er ikke s? farlig, det er en god fortelling, smiler Wigen.?
– P? hvilken m?te er den mytisk??
– At suverene stater oppstod ved Freden i Westfalen i 1648 har blitt tilbakevist igjen og igjen, deriblant av Andreas Osiander og Benno Teschke, men gjentas likevel av statsvitere som liker det som en knagg ? henge denne forestillingen p?.
Faglitteraturen innen historisk sosiologi forteller at Vesten spredte dette systemet best?ende av suverene stater til resten av verden.
– Men hvor ofte har europeerne reist langt og sagt: ?Hei, har dere lyst til ? lage en suveren stat der dere bestemmer alt selv??, sp?r Wigen retorisk.
Europeerne har gjort mye galt. Man m? ikke undervurdere lokal handlekraft.
I stedet har europeerne oppf?rt seg som imperier.
– De har stort sett bygget imperiale relasjoner ved ? finne en tronpretendent og hjelpe ham med ? avsette kongen. ?
Deretter var den nyinnsatte kongen avhengig av st?tte fra for eksempel britene eller franskmennene for ? beholde makten, s?rlig dersom det skulle komme en utfordrer.
– Og slik spredte man europeisk kolonialisme og imperial tankegang. Uavhengig av hvordan de forsto seg selv p? hjemmebane, var de europeiske statene imperiale n?r de forholdt seg til ikke-europeere, sier Wigen.
Mange statsvitere og historikere jobber utfra tanken om at siden stater formelt sett er de samme verden rundt, er statsledernes rolle og handlingsrom derfor ogs? de samme. Det er noe naivt, mener Wigen.?
– Det internasjonale systemet og folkeretten er basert p? at verden best?r av likeverdige, suverene stater, der ingen formelt st?r over noen andre, og at politisk autoritet stopper ved grensen.
Imperiale strukturer passer d?rlig inn i denne m?ten ? betrakte samtiden p?.?
– Vi forst?r ikke det politiske spillet i store deler av verden dersom vi bruker denne modellen som prisme for ? forst? internasjonale relasjoner, hevder Wigen.
Synlig i Midt?sten og Afrika i dag
N?r vi f?rst har Wigens perspektiv p? verden, delvis basert p? modellene til Daniel H. Nexon og Thomas Wright, er det lett ? se imperiale strukturer spille seg ut i flere konflikter i dag.?
En allerede nevnt patron spiller for eksempel en viktig rolle for sine klienter i krigen mellom Israel og Palestina.
– Iran har sine klienter, i form av houthiene i Jemen og Hizbollah i Libanon. Begge grupperingene deltar aktivt p? palestinsk side av krigen.?
Israel p? sin side har gjort det klart at de ikke ville klart seg uten sin st?ttespiller, USA.?
– Hvis Israel kun hadde sine egne ressurser tilgjengelig, slik nasjonalstatmodellen egentlig forutsetter, er det nok riktig at Israel ikke ville klart seg. Likevel er forholdet mellom USA og Israel mer komplisert enn at man enkelt kan se USA som patron og Israel som klient. Ei heller tror jeg det er s?rlig nyttig ? tenke p? Israel som halen som logrer den amerikanske hunden.
Her f?r vi et lite innblikk i nyansene i fagdebatten.
– Jeg ville alts? ikke se p? forholdet mellom USA og Israel som imperialt p? samme m?te som mange andre relasjoner. Det ligner mer p? en semi-core slik det er formulert av Morten Andersen ved Norsk utenrikspolitisk institutt. ?
– Hva innerb?rer det?
– Det er klart at Israel er langt mindre enn USA, og i relasjonen de to imellom fremst?r Israel som en periferi og Washington DC som imperiets sentrum. Men overfor de fleste andre, og da s?rlig overfor USAs andre klienter i Midt?sten, fremst?r Israel som en forlengelse av imperiets sentrum.?
Selv om hans forskningsomr?de er det tidligere osmanske riket, mener Einar Wigen at imperiale forhold spiller seg ut ogs? andre steder i verden.
– Uten ? v?re ekspert p? afrikansk politikk, er det enkelt ? se at imperiale strategier virker i Afrika i dag, for eksempel i Burkina Faso.
Det vestafrikanske landet er blitt kalt ?Russlands afrikanske laboratorium?, med en sterk tilstedev?relse fra Wagner-gruppen.?
– Og n? fra dem som i dag ivaretar den samme funksjonen for den russiske staten, p?peker Wigen, etter Wagner-sjefens sm?tt spektakul?re fall i fjor sommer.?
Britiske Royal United Services Institute publiserte i fjor en rapport der de hevdet at Russland tilb?d afrikanske land ?regime survival packages?.?
– I maktapparatet i Burkina Faso og noen av nabolandene er russerne popul?re. De blir sett p? som en mulig patron etter at landene ser ut til ? ha g?tt lei av amerikanerne og den franske fremmedlegionen.
– Med god grunn, kanskje?
– Ja, helt klart med god grunn. Men poenget er at man bytter dem ut med Wagner og den russiske staten.?
Det er igjen imperiets struktur som kommer til syne.?
– Vi ser hele tiden. Den imperiale konfigurasjonen reproduserer seg selv, under dekke av den suverene staten.
?