Noe har skjedd, og det har skjedd fort. Tiden norske barn har til ? utfolde seg i fri, fysisk lek, er blitt kraftig redusert, s?rlig de siste femten-tjue ?rene. P? de fleste skoler er leken n? helt borte fra fem-seks?ringens timeplan.?
Ingen lek p? l?kka
Vi husker v?r egen barndom, den endel?se leken ute, unna voksnes kontroll, tilsynelatende uten m?l og mening. I dag er leken i stor grad flyttet fra gata, lekeplassen, l?kka, skogen – og inn i pedagogiske institusjoner og til arenaer der voksne styrer aktiviteten.
I 2015 lekte 41 prosent av barna mellom seks og tolv ?r ute daglig. I 2022 er antallet sunket til 18 prosent, if?lge en ny unders?kelse gjennomf?rt av Ipsos. I Oslo er utearealet per barn i barnehage og skole blitt betydelig mindre, og gummiasfalt dekker mer og mer av utearealer p? skoler og i barnehager landet over.
– Men er det s? farlig?
– Ja, sier professor i nevrobiologi, Per Brodal og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, Charlotte Lunde.
– At barna i stor grad er fratatt muligheten til ? leke fritt og ut fra egen motivasjon, kan v?re noe av grunnen til at mange elever n? har aversjon mot ? g? p? skolen, og stadig flere barn og unge rapporterer om psykiske plager.
Sammen har de to skrevet boka: Lek og l?ring i et nevroperspektiv, der de presenterer sammenhenger mellom lek og l?ring – fra nervecellene i barnets hjerne til den synlige atferden barnet har.
Indre driv
Forfatterne er opptatt av det biologiske grunnlaget for leken. Noen typer atferd er s? viktig for oss, at evolusjonen ikke har ‘tatt sjansen p?’ ? overlate til fornuften ? ta de beste beslutninger, eller gjort den livsviktige atferden avhengig av instruksjon og l?ring fra andre.
– Ta det ? spise og drikke. Om denne aktiviteten skulle komme f?rst etter rasjonelle overveielser, ville vi ha sultet og t?rstet i hjel for lengst. Tilsvarende med forplantning; det ble f? barn om sex var en rent intellektuell aff?re. Disse aktivitetene bel?nnes med glede.
Flere peker n? p? at leken er i samme kategori, noen kaller den instinktiv. Vi trenger ikke ? ha sett mange barn i aktivitet, p?peker Per Brodal, for ? forst? at det ? leke fritt, er den aktiviteten barna aller helst ville valgt dersom de fikk velge. Leken bel?nnes med opplevelse av glede.
– Lek foreg?r ikke bare n?r barn er trygge, mette og har det godt. Vi vet at barn lekte under de grusomste forhold i konsentrasjonsleirer under krigen. I dag kan vi tenke oss at ukrainske barn leker i ruinene etter russisk bombing.
Ogs? dyr leker
Charlotte Lunde forteller at trolig alle pattedyr har en indre, biologisk driv til ? leke. Ogs? enkelte fisker har aktivitet som minner om lek, ja til og med bier ser ut til ? leke.
– Noen dyr leker selv om det ?ker risikoen for at de blir spist av andre dyr. Det m? bety at leken har en sentral funksjon.
Lunde viser til den lille, afrikanske villhunden, en av verdens mest effektive jegere. De opererer i sv?re flokker og greier ? legge ned store byttedyr.
– Under jakten snakker de sammen ved hjelp av signaler. For ? f? nok tid til ? leke, og dermed l?re det avanserte jaktspr?ket, har villhunden utsatt pubertet. Leken har gitt villhunden et evolusjon?rt fortrinn.
Barnepsykiateren p?peker at barn utdanner seg selv gjennom leken.
– Barnets prosjekt er ? skape mening og forutsigbarhet i en overveldende, kompleks verden. Det gj?r de best gjennom ? leke. Leken er s? grunnleggende viktig for mennesket, at evolusjonen ikke har overlatt den til tilfeldigheter.
Hva skjer i hjernen?
Brodal viser til at det intuitive drivet til ? leke m? ha et grunnlag i hjernen. Hjernen v?r best?r av hundre milliarder nerveceller som kommuniserer med hverandre gjennom synapser, kontaktpunkter.
– Synapsen er et viktig sted. Der frigj?res signalstoffer fra den ene nervecellen som p?virker aktiviteten til den andre. N?r slike kontaktsteder mellom cellene blir brukt, kan de bli varig endret slik at kontakten blir sterkere eller svakere. Det skjer ved l?ring, p?peker han.
Store nettverk
I hjernen v?r er det utallige nettverk. Uansett hva vi holder p? med, er mange nettverk i hjernen aktive samtidig. Ett av dem er det som kalles eksekutivnettverket, eller handlingsnettverket.
Dette nettverket trengs n?r vi ikke kan g? p? autopilot, n?r vi er n?dt til ? tenke oss om og konsentrere oss for ? forst? og huske ny informasjon, n?r vi m? skifte fokus og regulere atferden v?r – alts? helt grunnleggende ting for ? fungere som menneske.
N?r barnet kommer p? skolen, b?r disse eksekutivfunksjonene v?re tilstrekkelig utviklet.
– P? skolen m? barnet forst? hvilke regler som gjelder, det m? undertrykke tilb?yeligheten sin til ? handle p? impuls – til ikke ? snakke uten ? rekke opp h?nda. En fem-seks?ring som nettopp har begynt p? skolen, p?peker Brodal, m? ha langt nok oppmerksomhetsspenn til ? ta inn og lagre informasjon i arbeidshukommelsen.
L?ring p? celleniv?
N?r barn l?rer blir det b?de flere synapser og synapsene blir st?rre, s?nn at p?virkningen blir kraftigere. Det er grunnlaget i hjernen for at barnet l?rer en ny ferdighet og tilegner seg ny kunnskap. Det skjer mange steder i hjernen.
Betingelse for l?ring er alts? at en hjernecelle virker p? en annen. Nervecellen kommer med spesifikk informasjon, som kan v?re det l?reren formidler: et nytt begrep, en m?te ? legge sammen tall p?, en setning p? engelsk.
Ingenting fester seg
– Men, understreker hjerneforskeren, det er ikke nok med signaltrafikk mellom nervecellene for at l?ring faktisk skal skje. Nervecellen som p?virkes fra andre nerveceller, m? ogs? v?re mottakelig for endring.
B?de foreldre og l?rere har erfart det: Du synes du hadde en god dialog med barnet, du oppfattet at ‘budskapet’ ble tatt imot og forst?tt. Men etterp? innser du at barnet ikke husker noen ting.
En dusj dopamin
Hva er det da som skjer, eller rettere sagt – ikke skjer? Forskerne studerer nervecellene for ? finne svar.
– Vi ser det i dyrefors?k – forskerne kan p?se p? med informasjon til nervecellen. Da blir det masse aktivitet i synapsen. Allikevel oppf?rer nervecellen seg som om ingenting har skjedd, det oppst?r verken sterkere eller svakere signaler p? informasjonen som kom. Hvorfor ikke?
Det skal nemlig mer til. To ulike p?virkninger m? treffe en nervecelle samtidig for at den skal ‘huske’ – det vil si at den synaptiske p?virkningen av nervecellen blir varig endret.
Hvorfor er det slik? Barnets hjerne mottar hele tiden ekstreme mengder informasjon. Det som kalles hjernens viktighetsnettverk, analyserer alt som skjer og siler informasjonen – ogs? det som skjer i klasserommet: ?Er dette viktig – ikke for noen andre, men for meg? Har det l?reren sier, noe med mitt liv ? gj?re??
Hvis ja – da kommer det signal fra viktighetsnettverket, kanskje en liten dusj med dopamin. Dette er uhyre komplekse, biologiske mekanismer, medgir Brodal, en lang rekke stoffer involvert. Men det har alts? effekt. N? skjer det noe i synapsen, slik at den reagerer kraftigere neste gang.?
M? gi mening
F?rst n?r det som skjer i klasserommet oppleves som meningsfullt, er barnet villig til ? ta i bruk hjernens?handlingsnettverk.
– Det krever nemlig at barnet anstrenger seg. Ja, for det koster noe ? ta inn det l?reren sier, forst? regler og regulere f?lelser og handlinger, minner hjerneforskeren om. ?
Utvikling av hjernenettverkene drives av meningsfull bruk. Lunde synes det er interessant ? merke seg at norske elever ble betydelig bedre i engelsk under pandemien. Det viser resultater fra nasjonale pr?ver.
– Barna har sittet isolert og gamet, og hatt sterk motivasjon for ? l?re spr?ket. Bel?nningen var ? kunne kommunisere med barn i andre land.
Kollegene viser til at tre av fire elever rapporterer at de kjeder seg p? skolen. Skolen kjennes ikke relevant for dem. – At vi ikke greier ? ta vare p? barns naturlige l?relyst utover i skolel?pet, er et samfunnsproblem.
Hva er viktig for barnet?
Lunde og Brodal mener det er viktig ? v?re ydmyk i m?te med en elev, innse at det ikke er mulig ? motivere barnet, bare hjelpe henne til ? finne fram til sin egen motivasjon.
– Det krever nysgjerrighet: Hva driver dette barnet? Hva bryr hun seg om, hvilke m?l og dr?mmer har hun? F?rst da har vi sjansen til ? aktivere barnets viktighetsnettverk.
Leken har noe ? gi et barn som har vansker med ? tilpasse seg kravene i klasserommet. I fri lek utend?rs kan eleven gjerne holde oppmerksomheten i timevis. Denne aktiviteten er paradoksalt nok, vel s? kontrollert – og krevende – som l?ringssituasjonen p? skolen:
– For ? v?re med i leken m? barnet tilpasse seg, det m? undertrykke masse impulser, v?re oppmerksom p? de andre, forhandle om reglene, kommunisere verbalt og kroppslig, ta beslutninger.
– Alt dette t?ler og takler barnet. Men straks det kommer i en teoretisk l?resituasjon der det ikke skj?nner poenget, er toleransen mye lavere, og da skjer ikke viktig l?ring.
Lange forbindelser
Brodal advarer mot ? stille teoretiske krav til barn f?r de er modne for det. Han viser igjen til hjernen.
– I barnets hjerne utvikles korte, lokale forbindelser f?rst. N?r barnet er lite, er trygge voksne stedfortredere for de lange nettverksforbindelsene det enn? mangler. Etter hvert som de lange forbindelsene kommer p? plass, blir barnet i stand til ? sette sammen ulike typer av informasjon – en helt avgj?rende egenskap for ? mestre livet.
– For at de lange forbindelsene skal utvikle seg, m? barnet oppleve situasjoner hvor det f?r brukt alle de mentale og fysiske mulighetene sine. Barnets foretrukne metode er ? leke.
Brodal og Lunde advarer om at l?ringen kan bli negativ dersom kravene i skolen er st?rre enn det barnet har forutsetninger for ? mestre.
– Det er samfunnets ansvar ? legge til rette for at l?ringen gir langsiktige tilpasninger til milj?et framfor kortsiktige gevinster – som tidligst mulig lese- og skriveferdigheter.
Brodal understreker at kontroll og l?ringstrykk ikke kan erstatte indre driv og lyst til ? l?re.
Heller motsatt: det kan drepe glede og nysgjerrighet. Han viser til den amerikanske psykologiprofessoren Peter Gray, som sier at lysten til ? leke er en del av barns midler til ? utdanne seg selv, og peker p? det han kaller ‘en fryktelig ironi’: I utdanningens navn har vi mer og mer fratatt barnet tiden og friheten det trenger for ? utdanne seg selv.
Ulike typer lek
Lunde understreker at i leken f?r barnet opplevelsen av ? mestre, av ? fungere sammen med andre. Leken kan bidra til ? gj?re barn motstandsdyktige n?r de m?ter vanskeligheter senere i livet.
?– I rolleleken strekker barnet seg: Skal jeg v?re Supermann, kan jeg jo ikke legge meg ned og begynne ? gr?te. Barnet m? t?le det rollen krever av det. Samtidig har leken en fordel:?
– Barnet strekker seg fordi det selv vil, og kan stoppe n?r det vil. Det er annerledes enn p? skolen, der barnet blir p?lagt bestemte typer atferd og bestemte krav – og siden testet p? det.
Lunde viser til at risikolek har en viktig funksjon, som ? klatre h?yt opp i et tre, sykle uten ? holde i styret, hoppe fra stein til stein over en elv. Leken trigger en opplevelse av spenning som kan g? over i frykt.
– Slik skrekkblandet fryd kan virke som en slags motgift mot angstplager seinere i livet. Barnet f?r erfaring med egen stressrespons.
Voksne vil beskytte barn mot fare.
N?r vi polstrer lekeplassen og sier ?v?r forsiktig? hele tiden, frar?ver vi barna muligheten til stressmestring, og kan skape en aversjon mot frykt hos barnet.
Hun viser til at ogs? sm? barn opps?ker risiko n?r de ber om ? bli utsatt for liksomfarlige situasjoner: ta meg da! Leken gir en ramme der opplevelsen av angst kan h?ndteres, der barnet har en form for indre kontroll.
Alene med seg selv
Den britiske barnelegen Donald Winnicott beskrev leken som et rom der et barn kunne utforske sin egen indre verden i samspill med milj?et rundt seg. I dette ‘mulighetsrommet’, kan barnet utforske egen fantasi og skapertrang i forhold til den virkelige verden. Gjennom denne leken utvikler barnet evnen til ? v?re alene med seg selv.
– I dag er denne muligheten begrenset. Input kommer ustanselig fra utsiden, fra den stadig mer omfattende undervisningen og de mange digitale distraksjonene.
Eier ikke eget liv
Brodal viser igjen til Peter Gray. Gray p?peker at samtidig som tiden til fri lek er redusert, og voksenstyrte aktiviteter og tid tilbrakt p? skolen har ?kt – s? har opplevelsen barn og ungdom har av ? kontrollere eget liv, falt kraftig.
– Mange ungdommer i dag opplever at de ikke har kontroll over eget liv, at de ikke er indrestyrt, men heller styrt utenfra, avhengig av forventninger fra voksne.? Da eier de ikke lenger sitt eget liv. Og som Gray sier: Ingen kan v?re lykkelig som ikke eier sitt eget liv.
Kommentar fra Asbj?rn Flemmen (asbj.flemmen@gmail.com) Viser til forskningsmagasin nr. 4/2023: Leken er avgj?rende for barnas utvikling og mentale helse. Charlotte Lunde og Per Brodal er til stor glede og oppmuntring p? banen. Denne kommentaren er knyttet til f?rste punkt i sideteksten: Lek er en kompleks aktivitet uten en helt klar definisjon, og utfordringer fri spontanlek/idrett st?r i. Det er lett ? slutte seg til at ? gi en klar definisjon p? lek er umulig, p? grunn av sitt mangfold, godt illustrert p? framsiden av Lek og L?ring, boka til Lunde og Brodal. Innledningsvis nevnes ‘fri, fysisk lek’ og senere ‘risikolek’ med noen eksempler som ‘klatre h?yt opp i tre, hoppe fra stein til stein over en elv’. Boka har et avsnitt ?friminuttfaget?. I det er ikke utvikling rettet mot ‘viktige funksjoner’, men hvordan ‘sm? l?remaskiner’, (ref. Peter Gray i Free too Learn,) i allsidig utfordrende og spennende milj? sosialiseres gjennom interaksjon, og utvikler sine ferdigheter gjennom speiling. Uten instruksjon l?rer barna ? hevde seg, argumentere, more, forarge, f? venner, og stille sp?rsm?l. De tilegner seg en ufattelig mengde kunnskap om den fysiske og sosiale verden de har rundt seg. Alt dette drevet av medf?dte instinkter og drifter, deres lekenhet og nysgjerrighet. I perspektiv av spontanleken, er samtidig det kvantesprang i nevrovitenskapen Dr. Rizzolati sto for ved oppdagelsen av speilnevronene, at det barna l?rer, l?rer de ved ? etterligne, og at ogs? emosjonene l?res gjennom speiling. Universitetet i Parma 1995. For kropps?ving er kvantespranget b?de en ?penbaring, og den grunnleggende kunnskapen som underbygger bevegelsesleikens plass i skoleg?rden. Mange ?rs erfaring med elever, l?rte meg at det jeg som ung kropps?vingsl?rer var god p?, nemlig instruksjonsl?ring, ? ‘instruere med ?vingsbilde og feilretting’, ikke fungerte. Derimot erfarte jeg at ved ? tilrettelegge for fri spontan bevegelsesaktivitet hvor elevene sj?l fikk organisere og bestemme, ga det suverent beste l?ringsresultat, senere dokumentert ? v?re mer enn dobbelt s? effektiv som instruksjonsl?ring. Den frie spontane leken, er en sosialmotorisk atferd der interaksjon skjer gjennom utstrakt bruk av grunnleggende bevegelser. Denne definisjonen inspirert av evolusjonspsykolog Gray, er dokumentert funksjonell i praksis. Den er l?sningen p? ?utfordringer fri spontanlek/idrett st?r i.? https://youtu.be/7VbVerV2Z0Q (for Apollon). Se ogs? You Tube: ‘Jungelleikeplassen’, videoer fra Skudeneshavn skole, Jakob Berdingaas. Noen forskere Rosenkranz, Dzewaltowski (2008), med flere: ? tilrettelegge for barns naturlige bevegelsesleik m? v?re den beste strategien til ? fremme fysisk aktivitet. For ? sitere Peter Gray: ? leke med andre barn, borte fra voksne, er hvordan barn l?rer ? ta sine egne avgj?relser, kontrollere f?lelser og impulser, se fra andres perspektiver, forhandle uenigheter med andre og f? venner. Kort sagt, lek er hvordan barn l?rer ? ta kontroll over livene sine. Den frie spontane leken nedfelt i St.meld. 41 1992. forsterket i St.meld. 14 2000, og nedfelt senere i skolen i Kunnskapsl?ftet 2006, har to mektige mot-arbeidere med makt i kampen om skoleg?rden. 1 - Kulturdepartementet, KUD, som gjennom styring av spillemidler i ?frilekens? navn, aktivt markedsf?rer mini-idrettsanlegg som ‘skolens idrettsplass’, som FriFot- skolens idrettsanlegg (ny ‘Ballbinge’). Og gjennom Tverga, markedsf?rer lekeapparat i skoleg?rden. ?S? hvorfor ikke lekeredskap i skoleg?rden?? –seniorforsker Vegard Gundersen svarer: ?… skoleg?rdenes standardiserte og kjedelige modeller, pene og fargerike lekeapparat som ?forteller hva barna skal gj?re?. Aftenposten 20.10.22, De to tiltakene fra KUD, har gitt stopp for spontankulturen, for utvikling av arenaer for sj?lorganisering og sj?ll?ring i skoleg?rden, ved ? bryte to Stortingsmeldinger uten opphevingsvedtak, og slik parkert Kunnskapsdepartementet. 2 - Norsk lekeplass Forum NLF, stiftet i 2003, med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, som 澳门葡京手机版app下载spartner, ved spill p? ‘frykt’ og ‘barns sikkerhet ved lekeplassutstyr’, ? misbruke Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr, ‘forskriften’, og tilsvarende systematisk grovt feil-bruke NS-EN-standard 1176 i vurderingen av spontanidrettsanlegg i skoleg?rden. Verken Barneombudet, Sivilombudsmannen, Det Norske Veritas, har grepet inn for ? stoppe det som etter Politiet.no, er ?konomisk kriminalitet, Misbruken har skapt en urovekkende situasjon som har f?rt til stenging/demontering av anlegg, og stopp i realisering av Kunnskapsl?ftet 2006, Kropps?ving. Se Stavanger Aftenblad 04.08-2022, Harald N. R?stvik, UiS. Se ogs? Fri leik i faresonen, en trussel mot barndommens ?kologi. Utdanning 6. mai 2022. Volda 17.11.2023 Asbj?rn Flemmen Tidligere f?rsteamanuensis ved H?gskulen i Volda 975 92 476
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.