– Som nykommer i anatomisk forskning p? sekstitallet, fikk jeg i oppgave ? kartlegge nerveforbindelsene fra cochleariskjernene, eller h?rselskjernene, og videre oppover i hjernestammen.
Det forteller professor emeritus Kirsten Kjelsberg Osen p? Seksjon for anatomi, Universitetet i Oslo.
Cochlea er latin for ‘sneglehuset’. Det er den delen av det indre ?ret hvor lyd blir omgjort til elektriske signaler. Signaler g?r fra h?rcellene i cochlea over p? nervefibre i cochlearisnerve, og videre til cochleariskjernene – en samling celler som bearbeider sanseinformasjon fra ?ret.
Et mysterium
Cochleariskjernene ligger der h?rselsnerven kommer inn til hjernen, og er vridd p? en m?te som gj?r dem vanskelig ? forst?.
– Jeg fant fort ut at kartleggingsoppgaven jeg hadde f?tt, var umulig uten ? vite mer om hvordan cochleariskjernene er bygd opp. Ja, for p? den tiden var dette d?rlig kjent. Derfor satte jeg i gang med ? studere cellefargete snitt av cochleariskjernene hos katt i mikroskopet, forteller Osen.
Bildet som da tegnet seg, var ganske forvirrende.
– Hvordan skulle jeg forst? cochleariskjernene ut fra det jeg s??
Hun fant et m?nster
P? den tiden underviste hun medisinerstudenter i histologi, alts? vevsl?re.
– Studentene var n?dt til ? tegne det de s? i mikroskopet, og jeg tenkte: Det kan jeg ogs? gj?re. Jeg satte meg derfor ned og tegnet celler i alle deler av cochleariskjernene.
Dermed steg et m?nster fram. Osen forstod at nervecellene i cochleariskjernene kunne klassifiseres i grupper.
– Det var et tidkrevende arbeid, men etter hvert ble det tydelig at cellene kunne deles i ni ulike typer med forskjellig lokalisering, forteller hun.
Forskeren beskrev h?rselskjernenes struktur og de typene nerveceller som er der, p? en m?te som lettet forst?elsen, og som n? brukes av alle som forsker p? h?rselsbanene.
– Systemet jeg kom fram til, ble en n?kkel som ?pnet for et skred av nye studier.
D?ve kan h?re
Disse studiene har langt p? vei bekreftet Kirsten Kjelsberg Osens inndeling og hennes hypotese – nemlig at hver celletype analyserer sin spesielle egenskap ved lyden, som toneh?yde, styrke, varighet og lydens lokalisering.
Ett eksempel p? en viktig praktisk f?lge av de videre unders?kelsene, er at d?ve n? kan h?re ved hjelp av elektroder plassert i cochlea eller langs h?rselsbanene.
Apollon: Stillheten er brutt for alltid: I dag kan d?ve barn h?re