F?r i tiden, n?r gruvearbeiderne trengte et alarmsystem for ? kunne sl? fast n?r luften ble for farlig ? puste inn, hadde de med seg kanarifugler i bur. N?r kanarifuglene ble forgiftet av gassene og falt av pinnen, var det et klart tegn p? at gruvearbeiderne m?tte komme seg ut.
– I dag kan vi se p? hele verden som en gruve. Forsvinner fuglene, b?r alarmen g?. N?r fugler som tidligere har v?rt tallrike og spredt ut over store omr?der, synker i antall, er det et vitnesbyrd om at noe er forferdelig galt. Halvparten av alle fuglebestander i verden g?r tilbake. Hver ?ttende fugleart er utryddingstruet. F?rti prosent av de norske fugleartene er p? r?dlisten. Det er alvorlig, advarer naturvernr?dgiver og ornitolog Martin Eggen i BirdLife Norge.
Han har nylig utgitt boken ?Uten fugler blir ikke livet det samme?. Her skriver han om de altfor mange truslene mot fugler.
– Mange skylder p? 5G, vindturbiner og klimaendringer.
Eggen mener forklaringen er langt mer fasettert.
En av de st?rste truslene mot v?re flyvende venner er nedbyggingen av naturen og effektiviseringen og industrialiseringen av jordbruket.
– Ekspansjonen og intensiveringen av jordbruket truer tre fjerdedeler av artene i verden.
To femdeler av arealet i EU brukes til jordbruk. Her er fuglene i stor grad fortrengt.
– N?r Europas gunstige steder for fugler blir borte, p?virker det ogs? de norske hekkefuglene. Vi m? ikke glemme at brorparten av hekkefuglene v?re er trekkfugler. Disse fuglene er bare p? bes?k hos oss tre til fire m?neder om ?ret. De er avhengige av et nettverk med plasser og n?dhavner for ? kunne raste under trekket.
V?tmarkskrise
Det gj?r det ikke bedre at mange myrer er drenert vekk og at elvedeltaer er ?delagt. Forsvinner rasteplassene, kan det g? fryktelig galt.
– V?tmarker og fj?reomr?der som tidligere var oaser av liv, er lagt under grus.
P? syttitallet var det store planer om ? omdanne det langgrunne Vadehavet utenfor Danmark, Tyskland og Nederland til jordbruksareal.
– Vadehavet er sv?rt viktig for millioner av trekkfugler og store deler av fuglebestanden v?r. Takket v?re kampen til naturvernorganisasjonene, overlevde Vadehavet. N? st?r kampen globalt. V?tmarkene forsvinner tre ganger raskere enn skog. 85 prosent av alle v?tmarkene i verden er borte eller forringet siden 1700-tallet. Slik fortrenger vi andre arter som vi deler jorda med, beklager Martin Eggen.
Dette er bare starten p? begredelighetene i Eggens beretning.
95 prosent av havhestene, en fugl som ser ut som en kompakt, liten gr?m?ke, har plast i magen.
Mange fugler lever av insekter. Insekter er stappfulle av proteiner. Uheldigvis g?r verdens insektbestander massivt tilbake. I noen blomsterenger og naturreservater i Tyskland er s? mye som tre fjerdedeler av insektene borte.
– Det g?r sterkt ut over fuglebestanden.
F?r i tiden var jakt den store trusselen. Rovfugler ble skutt ned for fote. Den norske kampen mot hubro, konge?rn, hav?rn og h?nsehauk varte i mer enn hundre ?r. Etter at disse fuglene ble fredet, er bestandene p? vei opp igjen.
I dag hekker det et sted mellom 29 og 55 millioner fuglepar i Norge. Den st?rste nedgangen er blant sj?fuglene og de fugl-ene som trives best p? jorder og ?krer.
Strammer grepet i skogen
Skogen g?r heller ikke fri. Ogs? her roper Martin Eggen et varsko. Den uber?rte skogen blir stadig mindre.
– T?mmerhogsten er rekordh?y. Med 100 000 kilometer skogsbilvei er f? steder trygge for hogst.
For 500 ?r siden var det mest urskog i Norge. Omfattende hogst gjennom 400 ?r har ?delagt mye. I dag kan bare noen f? prosent av skogen kalles naturskog. Litt under en halv prosent kan betegnes som urskog.
– Sopp, lav, insekter og andre organismer er avhengige av gammel skog med mye d?dt trevirke.
Halvparten av landets truete fuglearter holder til i skogen.
– Mellom 50 og 100 millioner fugler hekker i tr?r, busker og kratt. Tettheten av fugler varierer med kvaliteten p? skogen. Rike l?vskoger er ofte utsatt for inngrep. De st?r ofte i veien for b?de veier og boligfelt, sier Martin Eggen.
Parallell til Amazonas
De varmekj?re, lyse edell?vskogene med tr?r som alm, lind, ask, hassel og b?k er popul?re hos en del arter.
Blant de mest fuglerike skogstypene er de med gr?or langs elver.
Flommarkskogen er sv?rt viktig for fuglelivet. Noen viktige eksempler p? flommarkskog er langs elven Gaula, s?r for Trondheim, og Stj?rdalsvassdraget ?st for Trondheim.
– Flommarkskogen har den h?yeste tettheten av fugler i hekketiden, forteller Arne Moksnes, som er professor emeritus i biologi p? NTNU.
Under hekkesesongen har fugletellerne i enkelte omr?der kartlagt s? mye som 3500 til 4500 hekkende spurvepar per kvadratkilometer.
– Her kan tettheten av fuglelivet sammenlignes med tropisk regnskog, slik som Amazonas, poengterer Martin Eggen.
Til sammenligning er det, if?lge Arne Moksnes, registrert 100 til 400 hekkende fuglepar per kvadratkilometer i fjell- bj?rkeskog og 900 til 1200 i edell?vskog.
Selv om Eggens liste over faresignalene er langt mer omfattende, har Apollon dessverre ikke nok spalteplass til ? ta for seg alle truslene mot fugler, slik som forurensning, milj?gifter som hoper seg opp i n?ringskjeden, drukning i fiskeredskap, kollisjon med h?yspentledninger, hytteutbygging, r?mte minker og katter. For ? nevne noe.
Men det er likevel h?p.
– Fuglene vil komme tilbake om vi legger til rette for dem, p?peker Martin Eggen.
Fugler som indikatorer
– Fugler spiller en stor rolle i mange ?kosystemer og kan brukes som indikatorer for ? m?le tilstanden i naturen. Mange fugler har kort generasjonstid. De er derfor godt egnet for ? studere endringer over tid. Noen fugler er n?kkelarter i n?ringskjeden. Hvis slike arter forsvinner, kan det ha uante konsekvenser, poengterer Hilde D?rum, som er ansvarlig for universitetskurset Fuglekjennskap p? Nord Universitet i Levanger.
– Hvis vi skal ta vare p? det biologiske mangfoldet, er det viktig ? ha kunnskap om det vi skal ta vare p?.
Overv?king av hekkefugl
En av akt?rene som overv?ker norske fuglearter p? land, er Norsk hekkefugloverv?king. Det er et 澳门葡京手机版app下载 mellom Norsk institutt for naturforskning, BirdLife Norge og Milj?direktoratet.
Feltornitologer er med p? ? kartlegge alle fuglene i 500 omr?der fordelt over hele landet.
– Den samme registreringen gj?res hver v?r og sommer. Da f?r samfunnet en tidsserie om hvordan fuglebestandene har endret seg over tid. De som skal v?re med p? overv?kingen, m? ha grunnleggende kunnskap om identifisering av fugler. De som tar kurset Fuglekjennskap, vil v?re mer rustet til ? v?re observat?rer, forteller Hilde D?rum, som selv har v?rt taks?r en rekke ganger.
Viktig ? kunne fuglesang
Ikke alle fugler er lette ? observere. Mange gjemmer seg bak tette bladverk.
– Ofte ser vi ikke fuglene. Vi bare h?rer dem.
For ? registrere dem, er det n?dvendig ? gjenkjenne dem p? lyden.
Noen fugler har egne dialekter. R?dvingetrosten er en av de mest kjente dialektmestrene. Dialekten dens kan v?re helt annerledes p? Hedmarken enn i Tr?ndelag.
– Hvordan kan menigmann l?re seg ? lytte etter fugler?
– Det beste r?det mitt er at du er mye ute i naturen og starter tidlig p? v?ren n?r det er f? fugler. S? gaper du ikke over for mye p? én gang. Mange blir bitt av basillen. Det er en personlig berikelse ? se p? og lytte etter fugl i naturen. Fugler er tilgjengelige og lever i den samme verden som oss. Derfor er fuglene en innfallsport til naturinteressen, poengterer D?rum.
Antropologisk blikk p? fuglekikking
Ikke alle fugletittere har v?rt like opptatt av naturvern. En som har forsket p? fugletittere, er Michael Hundeide. I 2013 avla han doktorgraden i fuglekikking p? Sosialantropologisk institutt ved UiO.
– Fuglekikkerne kan grovt sett deles inn i tre kategorier, forklarer Hundeide.
Den st?rste gruppen er de som snekrer fuglekasser, mater fuglene i hagen og kanskje drar til Hornborgasj?n i Sverige for ? se p? tranedansen om v?ren.
– De er ofte estetisk motivert.
Den andre gruppen, som dukket opp p? 70-tallet, er de tradisjonelle, verneorienterte ornitologene, ogs? kalt hippi-ornitologene. De ringmerker fugler p? de ornitologiske feltstasjonene, slik som p? Jomfruland og Lista, for ? kartlegge fuglenes trekkruter. De er opptatt av ?kologi og vitenskap og ?nsker ? bidra med kunnskap til samfunnet.
– Den tredje gruppen er de s?kalte krysserne. For dem er fuglekikkingen mer som en sport.
De f?rer lister over alle fuglene de har sett, reiser mye rundt, ofte til utlandet og er ekstremt opptatt av ? f? med seg de nyeste sjeldenhetene. De konkurrerer seg imellom om hvem som har f?tt flest kryss p? listene sine.
– Krysserne er ekstremt dedikerte og samler observasjoner som symbolske trofeer.
Glansperioden deres var ved tusen?rsskiftet og noen ?r fremover. De var ofte sv?rt dyktige til ? bestemme fugler, men de var ikke like opptatt av at observasjon-ene deres skulle brukes av samfunnet.
– Selv om de tre typene fuglekikkere fortsatt lever i beste velg?ende, er krysserne n? blitt mye mer opptatt av natur og milj?vern. Skillet mellom de tre gruppene er derfor ikke like meningsfylt lenger, poengterer Michael Hundeide og legger til at interessen for fugler er blitt enda st?rre etter at det ble mulig for menigmann ? legge inn funn i den nasjonale artsdatabasen (artsobservasjoner.no).
Mekka i Botanisk hage
Botanisk hage p? T?yen, som er en del av Naturhistorisk museum ved UiO, har et rikt fugleliv. Universitetslektor Einar Str?mnes har ansvaret for museets offisielle fugleliste. Museet har registrert alle fuglartene som er observert i Botanisk hage siden 1977.
– Antallet er n? 98.
Listen kunne ha v?rt over hundre om ornitologen hadde f?rt opp alle observasjonene.
– De mest eksotiske fuglene i hagen er nymfeparakitt, sebrafink og undulat. Dette er r?mte burfugler. Det er juks ? ta dem med i listen. S? de er ikke med, ler Einar Str?mnes.
Noen av gjestene er eksotiske, slik som vandrefalken. Den holder til p? Plaza hotell i Oslo sentrum og kommer av og til p? visitt til Botanisk hage.
– Vandrefalken er spesialist p? duer og kan fange dem i flukt. Vi har ogs? hatt bes?k av hubro. Det er stas. Den har v?rt her tre ganger. Da g?r hele kr?kebestanden i hagen bananas. Og s? har vi hatt fiske?rn da! Den kommer langveis fra. Den hekker i de dype skogene rundt Oslo.
I den s?rvestlige delen av Botanisk hage er det en sv?r allé med kjernebitere i trekronene.
– Kjernebiteren er en gladhistorie. Den har spredt seg betydelig de siste ti-?rene.
Nebbet er s? kraftig at den kan skade fingrene til folk.
– Den bruker nebbet til ? knuse kirseb?rsteiner. Sangen dens er forresten sm? og skarpe tikkelyder, forteller Einar Str?mnes.
– Hvorfor er det viktig ? gjenkjenne fugler?
– Jo mer vi blir interessert i naturen, desto mer bevisste blir vi p? hvor viktig det er ? bevare milj?et rundt oss. Vi vil da kunne ta bedre beslutninger for at Jorda skal overleve. Rett og slett. Det er ikke mindre enn det.
Fra Bernhard Matheson. Takk for interessant artikkel i Apollon 4/2023 om fugled?den og ?rsakene. I Aftenpostens to seneste nummer i uke 47 har andre sider av v?re natur- og klimautfordringer f?tt oppmerksomhet. Totalt kan man dessverre si at de fleste sider av naturen er truet med store konsekvenser for v?re etterkommere. ?rsaken er vel opplagt: For mange mennesker p? jorden, ?kende levestandard, ?kt egoisme n?r det gjelder egne behov m.m. Kan dette stoppes? P? kort sikt neppe. Plast -og papirinnsamling, elektriske biler, bedre offentlige kommunikasjoner, bedre energih?ndtering osv. osv. hjelper, men, ?rlig talt, sv?rt lite. Det som virkelig kan hjelpe, dessverre f?rst p? litt lengre sikt, er redusert befolkningsvekst, aller helst reduksjon i verdens befolkning, spesielt der levestandarden er h?yest. Ingen ber?rer imidlertid dette temaet. Snarere tvert i mot, ledende politikere og samfunnsdebattanter ?skriker? etter flere barn / h?yere f?dselstall. Reduksjon av arbeidsaktive i forhold til ?kt antall pensjonister gir selvsagt store utfordringer, men ikke s? omfattende og farlige som konsekvensen av ?kt befolkning og ?kte milj?trusler. Dessuten, menneskene har alltid evnet ? l?se sine problemer. Det er alltid en annen m?te ? l?se dem p? en det man i utgangspunktet har trodd var mulig. Kanskje kan IK-teknologien gi oss gode muligheter til effektivisering av en synkende arbeidsdyktig befolkning? De som i skrift og tale tar opp klima- og naturproblemer har hittil bare konsentrert seg om utfordringer innen eget fagfelt. Det hadde v?rt bedre om man hadde satt det enkelte fagfelt inn i en mer holistisk ramme. Stilt sp?rsm?let: Hva er den egentlig ?rsaken til at ?det og det? skjer, knyttet feltet til ?elefanten?: FOR MANGE MENNESKER P? JORDEN. Bernhard Matheson, Syd-Fossum 57, 1359 Eiksmarka
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.