I artikkelen: Mye tyder p? at myndighetene ikke lar loven virke for oppdrettslaksen kommer det fram at den norske oppdrettsfisken har f?tt det verre etter innf?ringen av ny dyrevelferdslov i 2009.
Bare i 2022 d?de nesten hundre millioner laks og ?rret i oppdrettsanlegg i sj?en. Det er rekord.?I tillegg ble 20 millioner rensefisk registrert d?de.
I sitt svar til Apollon?viser Mattilsynet til dyrevelferdslovens paragraf 3 (se faktaboks). Tilsynet skriver:
"Metoder mot parasitter kan inneb?re belastninger for dyra. Belastningene m? derfor if?lge dyrevelferdsloven paragraf 3 framst? som n?dvendige utfra behovet og metoden m? v?re effektiv overfor parasittene".
Reagerer
Det f?r jurist Annichen Kongsvik S?teren til ? reagere. Det er helt andre paragrafer i loven som burde interessere Mattilsynet mer, sier hun.
– Ved ? legge ensidig vekt p? paragraf 3, utelater de bestemmelsene i dyrevelferdsloven som faktisk regulerer sp?rsm?lene, p?peker hun.
Juristen viser til at paragraf 3 er en generell bestemmelse: Den skal fange opp forhold som ikke reguleres spesifikt andre steder i loven. Samtidig skal paragrafen gi f?ringer for tolkning av de andre bestemmelsene.
– Det betyr at n?r det finnes bestemmelser som regulerer forholdet konkret, s? er det disse bestemmelsene som er utgangspunktet, poengterer hun.
Kan v?re ulovlig
Kongsvik S?teren understreker at dyrevelferdsloven gir bedre beskyttelse enn noen gang.
– Tolker vi lovens tekst og forarbeider, s? finner vi flere holdepunkter for at bruk av rensefisk og belastende avlusningsmetoder kan v?re ulovlig, sier hun.
Juristen p?peker at verken rensefisk, mekanisk avlusning eller termisk avlusning er forutsetninger for oppdrett av laks i sj?.?
– Ved ? hindre lusep?slag med fysiske barrierer, forsvinner behovet for ? bruke slike belastende metoder for ? fjerne lus fra laks.
I sin nyeste fiskehelserapport, konkluderer Veterin?rinstituttet med at rensefisk trolig verken har forutsetning for ? tilpasse seg, eller mestre laksens oppdrettsbetingelser. De aller fleste d?r mens de oppholder seg i merdene.
Bestemmelsene som regulerer sp?rsm?lene
– I sp?rsm?let om rensefisk er s?rlig paragrafene 22 og 23 aktuelle. De bestemmer at fisk og andre dyr bare kan holdes i et levemilj? de kan tilpasse seg og hvor de kan ha god velferd.
S?teren viser til at i sp?rsm?let om termisk og mekanisk avlusning, er det paragrafene 9, 14 og 24 som er spesielt aktuelle.
– ? utsette fisk for mekanisk og termisk avlusning vil ofte skade fisken, p?peker hun, og viser til paragrafene som setter grenser for dette:
– Paragraf 9 regulerer medisinsk behandling, paragraf 14 regulerer vold – ogs? form?lstjenlig vold –?mot fisk og andre dyr, og paragraf 24 bokstav b gir p?bud om ? beskytte fisk og andre dyr mot skade, sykdom, parasitter og farer.
Juristen viser til Mattilsynets svar om at "oppdretteren kan ha en rett og plikt til bruk av rensefisk, mekanisk og termisk avlusning".
– Dersom disse metodene er ulovlige etter dyrevelferdsloven, gir Mattilsynet med dette oppdretterne grunn til ? tro at de lovlig kan bruke rensefisk og avluse termisk og mekanisk, p?peker hun.
– Mattilsynet tar feil
Mattilsynets skriver at deres hovedoppgave er ? forvalte regelverket.
?I tillegg foresl?r vi endringer av eksisterende regelverk og vi foresl?r nytt regelverk. Det er imidlertid politisk ledelse som til slutt velger om de vil ta Mattilsynets forslag videre til vedtak utfra de ulike hensyn de m? ta?, heter det i Mattilsynets svar.
– Mattilsynet har f?tt i oppgave av Stortinget ? forvalte loven slik den er, framholder juristen, og trenger derfor ikke regjeringens bifall for ? gj?re dette. Dette f?lger av dyrevelferdslovens paragraf 30.
– Men i svaret sitt, virker det som om Mattilsynet legger til grunn at loven m? suppleres av forskrift for ? virke. Det er feil.
– Loven har bestemmelser som gjelder f?r det er gitt forskrift, og som setter grenser for hvilke forskrifter som kan gis, sier S?teren.
Hun legger til at det er riktig at Mattilsynet er underlagt Regjeringen.
– Men ogs? Regjeringen m? forholde seg til dyrevelferdsloven slik den er.
– Mattilsynet kan selv avklare
Mattilsynet skriver at de har bedt om avklaring om hvilke belastninger oppdrettsfisk lovlig kan utsettes for:
"I forbindelse med arbeidet med ny Stortingsmelding om dyrevelferd, har Mattilsynet spilt inn at det er behov for en n?rmere avklaring av hva som er ? regne som en ?un?dig belasting? for oppdrettsfisken."?
S?teren mener tilsynet med dette fraskriver seg ansvar.
– Mattilsynet, som ansvarlig forvaltningsmyndighet, kan selv bidra til avklare dette ved ? fatte enkeltvedtak og veilede om dyrevernregelverket for fisk i oppdrett, poengterer hun.?