Den vakte internasjonal oppsikt da den kom for snart 14 ?r siden, Norges nye dyrevelferdslov. Loven sl?r fast at dyr har egenverdi, uavhengig av nytteverdien for mennesker.
If?lge loven skal vi heretter ikke bare verne om dyrene, men aktivt legge til rette for?god?dyrevelferd og respekt for dyrene. Det gjelder ogs? landets mest tallrike husdyr, laksen.
– Selve loven og ogs? forarbeidene til loven ser ut til ? gi oppdrettsfisk god beskyttelse, p?peker stipendiat Annichen Kongsvik S?teren ved Nordisk institutt for sj?rett:?De studerer jussen p? havet, i havet og under havet.
Hun skriver doktoravhandling om utviklingen av dyrevernretten og reguleringen av lakseoppdrett.
– Loven beskytter oppdrettslaksen mot ? bli p?f?rt skader, mot uforsvarlig medisinsk behandling og mot uforsvarlig levemilj?. Laksen skal, if?lge loven, ha et liv den kan mestre og f? dekket sine naturlige behov, utdyper juristen.
Laksen og lusa
Men omtrent samtidig med at loven kom i 2009, skjedde det noe som ikke har forbedret, men tvert imot forverret situasjonen for laksen – og som har p?g?tt siden.
– Oppdrettsfisk blir n? rutinemessig utsatt for behandling som skader den. I l?pet av de siste ti-femten ?rene har dette skjedd i stadig st?rre omfang, konstaterer S?teren.
Bak den uheldig utviklingen ligger ei lita lus, Lepeophtheirus salmonis – lakselus. Parasitten lever fritt i sj?en. Lusa trives utmerket i en oppdrettsmerd med mange verter ? formere seg p? samlet p? ett sted. Der kan veksten i antall lakselus bli eksplosiv.
Norge har et internasjonalt ansvar for vill atlantisk laks, n? oppf?rt som n?r truet i norsk r?dliste for arter. Villaks, som sv?mmer forbi det som kan utvikle seg til rene lakselusfarmer i fjorden, er utsatt for smitte. Lusa spiser hud, slim og blod p? fisken. Er parasittene mange, kan de lage s?r. Alvorlige luseinfeksjoner kan v?re d?delig for fisken. Det er oppdretterne p?lagt ? forhindre. Lusa m? bekjempes.
Virker ikke lenger
Det en tidligere gjorde for ? holde lakselusa nede, var ? bruke legemidler. Men s? skjedde det noe; medisinene sluttet ? virke. Lakselusa hadde utviklet resistens mot de fleste av dem. Problemet ble alvorlig rundt 2007. N? var en n?dt til ? finne andre m?ter ? fjerne lakselus p?.
– En begynte ? fjerne lakselusa mekanisk – spyle laksen og b?rste den, og ogs? termisk – ved hjelp av varmt vann, p?peker S?teren.
Varmer opp levende fisk
Den siste metoden inneb?rer ? varme opp vann til temperaturer p? mellom 28 og 34 °C, som laksen pumpes inn i og blir i cirka et halvt minutt. Vannet opplever trolig laksen som brennhett.
Fors?k som Havforskningsinstituttet og Veterin?rinstituttet har gjort, viser at fisken responderer med smerteatferd – sv?mmer i panikk inn i karveggene, rister p? hodet, plasker i overflaten og taper kroppskontroll. De fleste overlever behandlingen, men blir svekket av den. Noen f?r hjernebl?dning og d?r.
Norsk oppdrettslaks avluses i snitt hvert 73. dag den er i merd i sj?. Metodene inneb?rer sortering, trenging, pumping og andre p?kjenninger som alle er stressende for laksen.
Situasjoner oppst?r som kan skade gjeller, finner, ?yne og hud, st?r det ? lese i Veterin?rinstituttet sin siste fiskehelserapport. Er laksen syk eller svekket av infeksjoner, t?ler den d?rlig denne h?ndteringen i tillegg. Det er det mange fisk som er. Fisk lever i merder med opptil 200?000 individer, og er utsatt for sykdom.
Allerede svekket
– Putter du en laks i en merd p? Vestlandet, er sjansen stor for at den blir smittet av salmonid alfavirus som det er spesielt mye av i vannmassene der, p?peker S?teren.
Viruset kan gi pankreassykdom som for?rsaker skader i bukspyttkjertelen og betennelse i hjerte og muskulatur. Ogs? sykdommer som infeksi?s lakseanemi, hjertesprekk, vinters?r, hjerte- og skjelettbetennelse og gjellesykdom belaster oppdrettsfisken. N?r en fjerner lakselus, s? skjer det alts? fra fisk som er utsatt for sykdom og ofte er svekket. Fjerningen av lakselus er en tilleggsbelastning.
Spiser lusa av laksen
En annen utbredt m?te ? bekjempe luseparasitten p?, er ? bruke rensefisk som spiser lusa av laksen. Flere arter av leppefisk og ogs? rognkjeks, er satt p? oppgaven. Antallet rensefisk i laksemerder har ?kt eksplosivt det siste ti?ret, men er n? p? vei ned.
– Rensefiskens naturlige habitat er annerledes enn oppdrettsmilj?et i laksemerdene. Leppefisken er tilpasset et liv i fj?ra, p?peker S?teren.
Dyrevelferdsloven sl?r fast at ogs? rensefisken, p? linje med laksen, skal ha et levemilj? og en h?ndtering som sikrer god velferd gjennom hele livssyklusen.
Det har kommet noen tiltak for at leppefisken skal f? det bedre, som eget oppholdssted i merden og eget f?r beregnet p? den. Selv etter disse tiltakene, skriver Veterin?rinstituttet i sin rapport at det er indikasjoner p? en ?n?r total utgang av rensefisk gjennom produksjonssyklus?.
Det kan bety at flesteparten av de om lag 40 millioner rensefiskene som puttes i laksemerder langs norskekysten hvert ?r, d?r av ? v?re der.
Har f?tt det verre
Juristen viser til at den uheldige utviklingen har skjedd etter at vi fikk dyrevelferdsloven. ?
– Meningen med alle lovendringene vi har hatt p? dyrevern siden vi fikk de f?rste bestemmelsene i 1842, har v?rt ? gi dyrene bedre vern. Dagens dyrevelferdslov er intet unntak. Den skal sikre bedre dyrevern enn noen sinne. Likevel – sykdom og m?ten vi h?ndterer fisken p?, gir en belastning p? oppdrettsfisk er st?rre i dag enn da loven ble vedtatt av Stortinget i 2009.
I den perioden vi har hatt dyrevelferdsloven, har fisken alts? f?tt det verre. S?teren understreker at vi har en sv?rt god dyrevelferdslov. Det er alts? ikke loven det er noe feil med.
– Hvor ligger feilen?
– Hypotesen min er at feilen ligger hos myndighetene som skal h?ndheve loven. Tolker vi lovens tekst og forarbeider, s? synes det som om bruk av rensefisk og belastende avlusningsmetoder kan v?re ulovlig.
– Men om vi s? leser forskrifter og ser p? forvaltningens praksis og uttalelser, er det tydelig at Mattilsynet og N?rings- og fiskeridepartementet aksepterer dette:
– ‘Det er problematisk, men det er greit.’ Det er kort sagt det myndighetene som forvalter dyrevelferdsloven, sier.
Se lenger ned i artikkelen:?Mattilsynet: – N?ringen har utviklet seg i et tempo vi ikke har klart ? henge med p?.
Hva skal vi da med loven?
Juristen sp?r hva myndighetenes praktisering skal bety for fiskens rettigheter.
– Vi har en lovtekst som gir fisken rettigheter uavhengig av om og hvordan myndighetene f?lger opp rettighetene. Det betyr at loven setter grenser for hva myndighetene kan tillate.
?– S? har myndighetene egentlig lov til ? tillate ? bruke rensefisk og mekanisk avlusing for ? bli kvit lusa? I doktorgradsarbeidet mitt fors?ker jeg ? svare p? det, forteller juristen, og legger til at hun enn? ikke har kommet fram til et svar.
S?teren mener det gir liten mening ? ha en lov som ser ut til ? beskytte fisk, men hvor myndighetene i praksis gj?r lite for ? realisere den lovfestete beskyttelsen.
N?r myndighetene tillater ? utsette laksen for store p?kjenninger, tror S?teren det kan ha noe med verdigrunnlaget til dyrevernretten ? gj?re – og som gj?r at fisk egentlig ikke skal beskyttes p? linje for eksempel med en hund. I s? fall kan det v?re et argument for at myndighetenes praksis er lovlig, forarbeider og lovtekst til tross.
– Finnes det noe i verdiene bak loven som taler for ? tolke den til ? tillate bruken av rensefisk og oppvarming av laksen? sp?r hun.
Juristen s?ker svar – og g?r til historiske kilder. ???
S?ker svar i historien
Holdningen i Norge om at vi skal stelle godt med dyrene, mener hun har lange tradisjoner, og viser blant andre til Erik Pontoppidan. Kongen satte ham til ? skrive en forklaring p? Luthers katekisme til bruk i konfirmantundervisningen.
Pontoppidan, tidligere biskop i Bergen, kvitterte i 1737 med verket ?Sandhed til Gudfrygtighed?, eller Forklaringen, som alle konfirmanter m?tte pugge. Boken er formet som?sp?rsm?l og svar?om troen, og flere handler om menneskets forhold til dyrene. Pontoppidan gir klare svar, ogs? p? dette sp?rsm?let: Er ubarmhjertighet mot dyrene synd? Svar: Ja.
Krav p? lykke
S?teren viser til at det ble utgitt dyrevernlitteratur for to-tre hundre ?r siden som hadde gjenklang i befolkningen. Fisk er eksplisitt nevnt i denne litteraturen.
– Menneskets ansvar for dyrenes ve og vel ble formulert p? 1700- og 1800-tallet. Den danske presten Lauritz Smith utviklet en dyrevernfilosofi for hvordan mennesker plikter ? v?re gode med dyrene. Den ble tatt inn i skolens leseb?ker p? begynnelsen av 1800-tallet, forteller hun.
I Smith sin l?re er alle levende vesener verdifulle, det er ingen vesensforskjeller mellom mennesker og dyr. Han hevder at alle er skapt av Gud for ? v?re lykksalige.
Smith fikk stor p?virkning, blant andre p? ham vi kaller grunnlovens far, Christian Magnus Falsen, som i 1820 satte seg ned og skrev utkast til lov om mishandling av dyr. Loven fikk ikke gjennomslag, men kan ha p?virket arbeidet med kriminalloven av 1842. Den sl?r for f?rste gang fast et sterkt dyrevern.
– Det ble forbudt ? mishandle dyr i eierskap. Det er verdt ? merke seg at mishandling omfattet vanr?kt. ? sultef?re kyr p? b?sen eller ? la v?re ? hente inn i fj?set en svanger geit i et sn?fall var straffbart p? 1800-tallet. Vi var tidlig ute i Europa med et sterkt rettslig dyrevern, p?peker S?teren.
Omfatter alle dyr
Hva er s? fiskens plass i dette tidlige dyrevernet? Juristen viser til at verken den filosofiske litteraturen om dyrevern, de tidlige lovforslagene eller kriminalloven av 1842 skiller mellom arter av dyr, men mellom dyr i og utenfor eierskap.
– I Norge fikk vi en s?rskilt dyrevernlov i 1935. Den nevner fisk eksplisitt for f?rste gang. Loven forb?d ? bruke levende fisk som agn. P? forh?nd var fiskerlag blitt spurt. Svaret fiskerne ga, var at levende fisk som agn er dyreplageri, noe de ikke ville ha noe av.
Lider un?dvendig
S?teren viser til at det er mulig ? drive oppdrett av laksefisk langt mindre belastende enn det gj?res i dag. Det kunne spart fisken for p?kjenninger og lidelser.
– Mekanisk avlusning og rensefisk er ikke n?dvendig for ? drive med oppdrett av laks i sj?. Lakselusa lever i de ?verste vannlagene. Om en tetter igjen merdene, vil ikke lusa n? fram til fisken. Da er det ikke lenger n?dvendig ? fjerne parasitten med metoder som ?penbart plager fisken, p?peker Annichen Kongsvik S?teren.
Slike anlegg er testet ut flere steder langs kysten og demonstrerer at det er mulig ? lage barrierer som gj?r at lusa ikke n?r laksen.
– Dette er viktig. Det viser at bruken av rensefisk og termisk og mekanisk avlusning ikke er noen betingelse for lakseoppdrett langs kysten.?
?
Mattilsynet: – N?ringen har utviklet seg i et tempo vi ikke har klart ? henge med p?
Mattilsynet er myndigheten som forvalter dyrevelferdsloven. Apollon stilte Mattilsynet to sp?rsm?l. Svarene kom etter to uker – etter gjentatte purringer. Apollon fikk opplyst at flere fagpersoner i ulike avdelinger m?tte bidra, og at det var ?rsaken til at det tok tid ? svare.
– Har Mattilsynet lov til ? tillate oppdretterne ? bruke rensefisk, mekaniske og termiske metoder for ? bli kvitt lakselus?
– Fiskeoppdrettere og andre dyreholdere har if?lge dyrevelferdsloven b?de plikt og rett til ? beskytte og behandle dyra sine mot lakselus og andre parasitter n?r dette er n?dvendig og kan gj?res p? forsvarlig vis. Metoder mot parasitter kan inneb?re belastninger for dyra. Belastningene m? derfor if?lge dyrevelferdsloven § 3 framst? som n?dvendige utfra behovet og metoden m? v?re effektiv overfor parasittene. Det m? ogs? v?re forsvarlig ? behandle dyra. Det er dyreholders ansvar ? sikre at disse hensynene ivaretas.
F?rer tilsyn
– Mattilsynet f?rer tilsyn med og kan fatte n?dvendige vedtak overfor dyreholdere som ikke beskytter og behandler dyra mot parasitter. Det samme gjelder dyreholdere som p?f?rer dyra un?dvendige belastninger for ? beskytte eller behandle dem mot parasitter.??
De som utvikler nye metoder, skal if?lge dyrevelferdsloven § 8 sikre at metodene er egnet til ? spare dyra for un?dvendige belastninger. Dersom utviklingen av metoden omfatter bruk av dyr i fors?k, m? Mattilsynet ha gitt tillatelse til det etter dyrevelferdsloven § 13 og fors?ksdyrforskriften.
– Utpr?ving av metoder som ikke er s?knadspliktige etter dyrevelferdsloven § 8 skal meldes til Mattilsynet og ellers oppfylle krav som tilsvarer krav til dyrefors?k, selv om aktiviteten ikke regnes som dyrefors?k. Mattilsynet kan da gripe inn og om n?dvendig kreve at det heller s?kes om tillatelse til ? utf?re utpr?vingen som dyrefors?k.??
Lider laksen p? en annen m?te enn andre dyr?
– N?r det klare inntrykket er at loven ikke f?r virkning for oppdrettsfisken; er det fordi myndigheten vurderer fiskens opplevelse av ubehag og smerter p? en annen m?te enn andre dyr, som for eksempel hunder?
– Det er udiskutabelt at fisk opplever smerte, stress og andre belastninger. Dyrevelferdsloven gjelder derfor like mye for oppdrettsfisk som for andre dyr. Mattilsynet f?rer tilsyn med at fiskeoppdretterne f?lger loven. Vi m? erkjenne at tilsynet med velferd for oppdrettsfisk er utfordrende, og at n?ringen har utviklet seg i et tempo som myndighetene ikke har klart ? henge helt med p?. Samfunnet, og n?ringens holdning til dyrevelferd hos fisk er ogs? under utvikling
– N?r det er sagt s? er det Mattilsynets klare oppfatning at dyrevelferden hos dagens oppdrettsfisk ikke er god nok, og at behandling mot lus er en av ?rsakene.
Det er mange akt?rer som arbeider for ? sikre og forbedre fiskehelsen og fiskevelferden. I dette arbeidet har vi felles m?l, men ulike roller:?
N?ringsakt?rene har ansvaret for ? ivareta fiskens helse og velferd innenfor minimumskravene som er fastsatt i regelverket.
Stortinget bestemmer hvilket risiko- og beskyttelsesniv? vi skal ha i Norge, og fastsetter regelverk i tr?d med dette.
– Trenger n?rmere avklaring
Mattilsynets hovedoppgave er ? forvalte regelverket. I tillegg foresl?r vi endringer av eksisterende regelverk og vi foresl?r nytt regelverk. Det er imidlertid politisk ledelse som til slutt velger om de vil ta Mattilsynets forslag videre til vedtak utfra de ulike hensyn de m? ta.
– I forbindelse med arbeidet med ny Stortingsmelding om dyrevelferd, har Mattilsynet spilt inn at det er behov for en n?rmere avklaring av hva som er ? regne som en ?un?dig belasting? for oppdrettsfisken.??
Se Annichen Kongsvik S?terens kommentarer:
Tilsynet ser bort fra sentrale lovparagrafer og eget ansvar, sier hun.