– Mange av v?re forskere bor i hovedstaden og n?romr?det rundt, og mange har vokst opp i det sentrale ?stlandsomr?det. Kunnskapsproduksjonen vi driver, temaene vi holder p? med er preget av at vi ser fra Oslo, sier f?rsteamanuensis Jon Christian Fl?ysvik Nordrum ved Institutt for offentlig rett p? UiO.
– Vi forventer at alle skal komme til oss, men er selv lite interessert i ? komme til dem – til ? rette et interessert blikk ut i Norge.
– Da mister vi samtidig muligheten til ? f? direkte kunnskap om hva som skjer omkring i landet, og vi mister n?rhet til det vi skriver om. ? holde seg mest til kontoret p? Karl Johan, f?rer lett til ‘skrivebords-teoretisering’ og ‘skrivebords-svermerier’, beklager han. ?
– Ta hele landet i bruk
Nordrum peker p? n?rings-phd-ordningen som en modell for fremtidens forskning.
– Ordningen gir oss mulighet til ? ta hele landet og hele befolkningen i bruk. Den gj?r det lettere ? rekruttere forskere, og forskerne f?r tettere kontakt med fagmilj?er utenfor Oslo – som er en effektiv vaksine mot svermerier. Folk rundt omkring i Norge kan lettere forst? hva forskning er og hvorfor forskning er viktig, noe som skjer n?rt, som det er lett ? f? ?ye p? – og derfor ? forst? relevansen av.
– Samtidig som hun fikk innspill fra et juridisk toppmilj? i Oslo, brakte hun selv nye innsikter fra en helt annen kant av landet til oss. Med den imponerende avhandlingen sin om norsk fiskerilovgivning, har Guri Hjallen Eriksen ?pnet opp et nytt felt for juridisk forskning.
Vi er en kystnasjon
Nordrum minner om hvilken sv?r hav- og kystnasjon Norge er.?
– Landet v?rt er bygd opp rundt kysten og de maritime n?ringene, framfor alt fiskeri. Men interessen i fagmilj?et er liten.
– Carl August Fleischers skrev doktoravhandling om fiskerijurisdiksjon i 1963, og Eivind Smith om organisasjoner i fiskeriforvaltningen i 1979. Ellers? Veldig lite. Fiskeriforvaltning er med andre ord et enormt felt vi knapt har dekket, p?peker han.
Han mener at det juridiske fagmilj?et i Oslo i liten utstrekning har v?rt opptatt av havressursene.
– Vi har ikke helt tatt innover oss at vi er en kystnasjon og en havnasjon. Det som har v?rt skrevet, har stort sett dreid seg om havrett, sj?fart og petroleum. Men heldigvis ser vi en ?kende interesse for flere fagfelt relatert til marin naturresursregulering, og Nordisk institutt for sj?rett har blant annet startet en satsing p? regulering av havbruk.
Mye ? ta fatt i
Juristen minner om at havforvaltningen er uhyre kompleks og viktig – ikke minst i tida som kommer.?
– At vi forsker s? lite p? regulering av havet og havressurser, er p?fallende.
– Havet s?rger for en stadig st?rre matproduksjon og en potensielt enorm energiproduksjon med b?lgekraft og havvind, Norge har mengder med undersj?iske mineraler, som trengs i det gr?nne skiftet. Dessuten vet vi at havet regulerer klimaet og representerer et milj? som ogs? trenger vern. Det skulle v?re mer enn nok ? ta av for mine kolleger og meg.??