Vi visste det var vakkert. Men naturen sl?r allikevel mot oss som en ?penbaring, et uventet gjensyn med en venn vi sjelden ser, men aldri kunne glemme.
B?ten har tatt oss fra Bod?, over Vestfjorden, innom Skrova og til Svolv?r – og dermed over noen av de aller mest fiskerike havomr?der i verden.
For fem ?r siden ble det kasta ut ei line, en tusen kilometer lang forbindelseslinje mellom kaia i nord og akademia i s?r, mellom der fiskeriene alltid har v?rt alt, og der de alltid har v?rt nesten ingenting. Mellom Svolv?r og Oslo. Mellom en fiskerikandidat, jurist og doktorstipendiat – og Institutt for offentlig rett.
I fiskens rike
T?ka henger tjukk over de taggete toppene, havet blinker gr?tt. Vi krysser over veien, ned mot havna, hurtigruta og hotellene. Fra et tak lyser ‘Norges R?fisklag’ opp, skrevet med neonbokstaver i bl?tt. Og der borte, en bygning i gr?tt og glass: V?gan Havnevesen, Fiskergata 23 – hvor etter sigende ogs? en flik av Universitetet i Oslo har holdt hus noen ?r.
Apollon tar trappa i byks, bort korridoren, og inn d?ra det st?r SALT p? – Framtidstro for havet, kysten og folket. Lunsjen venter, praten er i gang – om v?ret som pisker mot rutene, om fisken som sv?mmer i havet rett utafor, og der ved enden av bordet sitter Guri Hjallen Eriksen, smilende, et lite stykke juridisk akademia midt i fiskens rike.?
Liten interesse
P? Det juridiske fakultetet er det ellers god tradisjon ? overse Norges viktigste n?ring gjennom tidene. Ikke annet ? vente kanskje, fra fagmilj?et som holder hus p? Karl Johan, har slott og teater som n?rmeste naboer og Oslofjorden som n?rmeste ‘hav’– der torsken for lengst har sunket ned i mudderslammet.
– Da jeg begynte ? se etter, gikk det opp for meg: Det finnes lite juridisk forskning p? det nasjonale fiskerilovverket v?rt, erkjenner Guri Hjallen Eriksen.
Det er jo litt pussig. Fiskeriene v?re har skapt like store verdier som olje og gass. I mange hundre ?r var 80-90 prosent av det vi eksporterte, fisk og fiskeprodukter. I motsetning til ‘det svarte gullet’ kan fisken, med god forvaltning, v?re en perpetuum mobile, en evighetsmaskin.
Hvordan gj?re det bedre?
Foran seg p? bordet har Guri Hjallen Eriksen en tung og meget tykk bok, et akademisk arbeid p? mer enn et halvt tusen sider. I mai disputerte hun for doktorgraden med en avhandling om nettopp lovreguleringen av de viltlevende nasjonale fiskeressursene.
– Jeg sp?r: Hva er det vi egentlig gj?r n?r vi regulerer fiskerier i Norge? Og framfor alt – hvordan kan vi gj?re det bedre?
Mer enn ? lodde dypt, har hun kastet garnet bredt ut, if?lge henne selv. – Jeg ser p? hele reguleringssystemet – alts? det rettslige rammeverket for de kommersielle fiskeriene v?re.
Det er ikke sm?tteri. For de fleste av oss er norsk fiskeripolitikk og fiskeriregulering noe n?rmest ugjennomtrengelig, preget av stammespr?k og tekniske detaljer, vanskelig ? f? oversikt over.
Eriksen foresl?r en grunnleggende reform av det hele – og har kommet fram til en m?te ? gj?re det p?.
Vokste opp i Kabelv?g
Avhandlingen har kostet tusenvis av timer. Hvor fikk hun lysten og motet fra til ? kaste seg ut i det? I den lange rekken av kandidater fra landets eldste juridiske fagmilj?, hvorfor akkurat henne?
Litt av svaret finner vi kanskje i Kabelv?g, en liten kj?retur s?rvestover fra Svolv?r. Kabelv?g er det eldste fiskev?ret i Lofoten, der startet eksporten av t?rrfisk for tusen ?r siden, der var den viktigste havna for skreifisket. Og der vokste Guri Hjallen Eriksen opp.
Hun forteller om en bestefar som var ‘fiskkj?per’, som hadde fiskebruk i Kabelv?g og produserte t?rrfisk og saltfisk.
– T?rrfisken gj?r seg selv, forklarer hun. Den henger der p? hjellen noen luftige vinterm?neder. P? forsommeren er den hard som ved, proppfull av proteiner og holdbar til evigheten.
– Pappa og onkel drev videre, men i mindre skala. S? jeg vokste opp med fiskerier tett p?. Jeg husker torskekollapsen i 1989 og fiskestoppen i de viktigste fiskeriene. Det gjorde inntrykk. Jeg var ni ?r og gikk i protesttog mot fiskeripolitikken, minnes hun.
Valgte jussen
Guri Hjallen Eriksen utdannet seg til fiskerikandidat. Det m?tte bli s?nn. Etter fem ?rs studier ved Universitetet i Troms? og Norges fiskerih?gskole hadde hun en mastergrad i fiskerifag. S? bar det s?rover til Oslo og jobb i N?rings- og fiskeridepartementet, hvor hun behandlet saker av mange slag, fra fiskefl?tens rammebetingelser til urfolksrettigheter.
Det var da interessen for jussen ble vakt hos fiskerikandidaten.
– Det ble viktig for meg ? forst? mer av de rettslige sidene av fiskeriforvaltningen, sier Eriksen. Hun startet p? master i rettsvitenskap p? Universitetet i Oslo, og fikk samtidig jobb i et advokatfirma med klienter fra fiskeri- og havbruksn?ringa.
– N? satt jeg plutselig p? den andre siden av bordet og skrev klagesaker til departementet jeg nettopp hadde forlatt. Det var nyttig. Jeg fikk se lovgivningen mer fra fiskernes perspektiv, forteller hun.
Tilbake til Lofoten
Det ble mange ?r borte hjemmefra. Men lysten til ? flytte tilbake forsvant aldri. Siden hun dro, hadde noe skjedd som skulle dra henne tilbake. At SALT var blitt til, var det som skulle til. En kompetansebedrift p? kaia, startet av to gründere med doktorgrad og ?nske om ? trekke til seg andre folk med doktorgrad og kj?rlighet til havet. Til ? jobbe akkurat der og ikke noe annet sted.
– De ville ta meg inn som s?kalt n?rings-phd. Du kan skrive en doktoravhandling hos oss, sa de. Kontakten mellom bedrift og forskere p? Institutt for offentlig rett i Oslo ble opprettet. Jeg grep muligheten. For det var jo ikke noe jeg heller ville enn ? dykke enda dypere ned i fiskejussen.
Helhetlig blikk
Eriksen mener at Norge har forvaltningsutfordringer som m? l?ses p? bred front: ? forhindre fiskerikriminalitet og i st?rre grad bidra til ? sikre at fiskeressursene kommer kystsamfunn til gode.?
– Jeg har sett p? helheten i regelverket – fra lovgiverens perspektiv. For alt henger p? sett og vis sammen med alt. Det betyr at om vi endrer regler i en del av ett system, kan s? kan det f? utilsiktede konsekvenser for andre deler av systemet, advarer hun.
Tre lover
Fiskeriene er regulert gjennom et sv?rt regelverk. Eriksen peker p? de tre viktigste lovene:
For ? delta i fiskeriene trengs tillatelse fra det offentlige. Slike tillatelser tildeler myndighetene etter reglene i deltakerloven.
Hvor mye det enkelte fart?yet kan fisk,e fastsetter myndighetene i ?rlige kvoter som er gitt etter havressursloven. Denne loven gir ogs? omfattende regler om hvor og hvordan fisket skal foreg?.
Og s? har vi fiskesalgslagsloven, som sier at all omsetning av fisk fra fl?ten i f?rste ledd m? g? igjennom et fiskereid salgslag.
Loven skal s?rge for mye, tre ting er likevel viktigst: Den skal sikre b?rekraftige fiskebestander, samfunns?konomisk l?nnsomhet og bidra til sysselsetting og bosetning langs kysten. Flere peker p? en spenning og konflikt mellom de to siste, og at de sosiale hensynene gradvis har m?ttet vike for de ?konomiske.
F?rre fiskere
Dr?yt to og en halv million tonn fisk tas opp hvert ?r. Dette er samfunnets felles ressurser som noen f?r lov til ? h?ste av. Tidligere var det kommersielle fisket fritt, men overfiske og d?rlig l?nnsomhet gjorde at myndighetene fra 1970-tallet av gradvis har lukket ulike fiskerier for nye deltakere.
– En viktig endring skjedde i 2004 da det ble mulig ? sl? sammen flere kvoter p? ett fart?y – strukturkvoteordningen. L?nnsomheten skulle styres enda mer. Resultatet er at fiskeb?tene er blitt f?rre og st?rre, og at fiskerne omsetter kvoter seg imellom for sv?re bel?p.
Lovbrudd
Norge har godt renommé i verden. Fisket blir utf?rt i tr?d med vitenskapelige anbefalinger for ? sikre at det er b?rekraftig. Likevel er det utfordringer.
– ?kokrim sier at fiskerikriminalitet er en av de st?rste truslene mot velferdsstaten. Det er store ord. Men det skjer ulovligheter. En ‘klassiker’ er at det tas opp mer enn det blir registrert. Ulovlig fiske er ikke b?rekraftig.
Hvordan kan lovene utformes slik at vi n?r m?let om sysselsetting langs kysten og f?r bukt med kriminaliteten?
En metode for ? n? dit vi vil
Hun kaller det Fisheries legislator approach. Tanken er ? gi politikerne og administrative ledere p? ulike niv?er et analyseverkt?y eller en linse ? kunne se lovgivningen med.
For nettopp ? f? den oversikten og innsikten de trenger – og sikre at lovene og reguleringene de lager, faktisk bidrar til at vi n?r m?lene med den norske fiskeripolitikken – sikre spredt bosetning, gi ?konomisk utbytte og samtidig ta vare p? milj?et.
– Det grunnleggende poenget mitt er at den som lager lover og regler om fiskeri, m? v?re bevisst hvilke rammer og begrensninger som finnes. Lover blir ikke til i et vakuum.
Eriksen viser til at det er mulig ? endre en lov p? papiret over natta. Sp?rsm?let er: vil den fungere i praksis? Er det en god regel, vil den bli fulgt? Vil fiskerne synes den har noe for seg?
– Jeg ?nsker ? gi lovgiveren hjelp til ? se hvordan det er mulig ? endre p? ting – og hvordan det faktisk vil virke. Endring kan v?re vanskelig ? f? til, fordi ting stikker dypt i en kultur, selv om det kanskje ikke st?r skrevet noe sted.
G?r hundrevis av ?r tilbake
Eriksen har identifisert det hun kaller den norske fiskerireguleringskulturen.
– Det juridiske rammeverket vi har for fiskeriene v?re er resultat av ?rhundrer med evolusjon, mange grunnleggende normer og lover er forankret langt tilbake i tid.
Eriksen har gjort et omfattende arbeid: Hun har g?tt systematisk gjennom alle lover for ? finne ut n?r hovedelementene i fiskerilovgivningen har kommet til og hvordan lovgiver har begrunnet reglene, helt tilbake til Magnus Lagab?ters landslov fra 1274.
– Jeg har identifisert flere hovedtrekk ved fiskerireguleringskulturen v?r, blant annet en sterk statlig styring for ? sikre kystsamfunnenes interesser, men ogs? en ?kende markedsorientering, sier hun.
For ? se enda tydeligere den norske m?ten ? regulere fiskeriene p?, har forskeren ikke bare sett bakover i tid, men ogs? tatt en grundig kikk til siden. Forskeren har fiskerslekt p? kysten av Canada, og i seks m?neder var hun i Vancouver, studerte lovverk, snakket med jusforskere og gjennomf?rte intervju med myndighetsrepresentanter og n?ringsakt?rer.
Fellesskapets rett
Eriksen viser til det viktige prinsippet i havressurslova § 2 om at ?dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.? Loven sl?r alts? fast at fisken skal v?re samfunnets felles ressurs. Hvordan er det mulig ? gj?re dette prinsippet klarere i loven – og ikke minst: styrke prinsippet?
For ? f? det til, mener Eriksen, trengs en lovreform.
– Vi m? l?fte blikket fra detaljene i kvotesystemet og heller diskutere mer prinsipielt og bredt om hva det er vi vil med forvaltningen av fiskeriene.
Lovgiver m? erkjenne at vanskelige avveiinger m? gj?res.
– Milj?messig b?rekraft ligger som en grunnpilar i dagens system, men dette b?r lovgivningen uttrykke enda klarere og i lys av klimautfordringene vi st?r overfor, understreker forskeren.
Hun mener vi ogs? m? diskutere hvilke andre m?l som blir viktige framover. Hvordan skal fiskeriene bidra til verdiskaping i distriktene? Hva slags produkter ?nsker markedene? Hva slags arbeidsplasser ?nsker ungdom i kystsamfunn for framtida?
B?r klargj?re?
Innholdet i tillatelsene som fiskerne er tildelt, b?r gj?res klarere.
– Stortinget har delegert mye myndighet til departementet og forvaltningen. Men lovens form?l er vagt og reguleringsfullmaktene vide. Kvotesystemet er blitt utviklet uten bred og prinsipiell rettslig diskusjon om politikken, p?peker hun.
Stortinget har rett nok tatt stilling til en del sp?rsm?l gjennom behandling av politikken i stortingsmeldinger. Men de radikale endringene som har skjedd de siste ?rene, hadde fortjent mer:
– Lukkingen av fiskerier, sammensl?ingen av kvoter og innf?ringen av markedsbaserte reguleringsinstrumenter burde skjedd f?rst etter skikkelige lovgivningsprosesser. Og tiltakene, n?r de f?rst var innf?rt, hadde fortjent ? bli grundig analysert av jurister. ?
Rettsaker kan komme
Eriksen viser til at b?de hun og andre har avdekket viss rettslig uklarhet ved dagens kvotesystem.
– Myndighetene har rom for ? endre kvotesystemet, men de kan likevel ikke skalte og valte. Fiskeb?teiere har gjort investeringer i tillit til systemet, og de har en viss beskyttelse mot endring til ugunst for dem. Men, hvor langt kan myndighetene g??
Om sp?rsm?let skulle komme til spissen vil det v?re opp til domstolen ? klargj?re hvor grensen g?r.
– Men, lovgiver vil ogs? kunne ta en mer aktiv rolle i ? klargj?re akt?renes plikter og rettigheter, etterlyser Eriksen.
Inn i Grunnloven?
B?r prinsippet om at fiskeressursene ligger til fellesskapet b?r inn i Grunnloven? Ja, mener Eriksen.
– Det ligger allerede tre forskjellige forslag til grunnlovsbestemmelser til behandling i Stortinget, som fastsl?r prinsippet. Om ett av dem oppn?r 2/3 flertall, kan en grunnlovsendring bli en realitet allerede i denne stortingsperioden.
– Jeg mener det er mange gode grunner til ? lovfeste prinsippet. Det vil styrke fellesskapets rett og det vil sikre en motvekt mot individuelle menneskerettigheter individet har i Grunnloven og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. En tillatelse til ? fiske, for eksempel, sees p? som en eiendom vernet etter konvensjonen.
Eriksen mener likevel at sp?rsm?let om grunnlovfesting b?r utredes n?rmere.
– Jeg tror det er lurt ? klargj?re innholdet i prinsippet og se det i sammenheng med lovreformen jeg foresl?r – f?r prinsippet skrives inn i Grunnloven, sier hun.
– Mer forskning!
Fiskeri har kanskje ikke v?rt h?yt nok oppe p? den nasjonale dagsorden. Og heller ikke i de juridiske forskningsmilj?ene i norsk akademia. Arbeidet hennes reiser mange nye rettslige sp?rsm?l, gir mye ny ‘mat’ til jusforskerne. ??
– Vi m? satse mye mer p? forskning, oppfordrer Eriksen.
– Vi trenger ? studere innholdet i fiskerilovene v?re, hvordan de virker og hvordan de b?r utformes for best mulig ? m?te utfordringene som kommer.
Eriksen ?nsker ? fortsette ? forske p? fiskerilovgivningen – ikke Oslo, men i SALT, p? kaikanten i Svolv?r.
– Vi trenger et mangfold av forskningsorganisasjoner slik at ogs? vi som har base i distriktene kan bli inkludert i det norske forskningsfellesskapet.
T?ka letter
Utenfor har t?ka lettet, sola titter fram, lunsjen er over.
– Hadde det ikke v?rt for SALT, sier Guri Hjallen Eriksen ettertenksomt, og st?tten fra bedriftens to gründer, s? hadde det aldri blitt noen doktorgrad. Det hadde heller ikke blitt noen doktorgrad uten veilederen min p? Karl Johan, tusen kilometer herfra. Jon Christian Fl?ysvik Nordrum er min store inspirasjon.