Konspirasjonsteorier farlig for den globale folkehelsa

De som mener det fins skjulte maktstrukturer som fors?ker ? kontrollere befolkningen, har st?rre sjanse for ? ville nekte vaksine og forebyggende tiltak.

LIKT P? TVERS AV LAND: Niv?et p? demokrati, utdanning og pressefrihet spiller ingen rolle for befolkningens tro p? konspirasjonsteorier. Her viser norske demonstranter sin misn?ye p? Eidsvolls plass utenfor Stortinget i Oslo. Foto: NTB scanpix

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 4. okt. 2022

S? langt har koronastudiene sprikt i alle retninger: Noen viser en sammenheng mellom troen p? konspirasjonsteorier og motvilje mot livreddende tiltak. Andre leter etter en slik kobling, men finner den ikke.?
Forskere, politikere og journalister har kl?dd seg i hodet: kan vi si at konspirasjonstenkning er farlig, eller m? vi alltid si at det kan v?re en trussel mot helse, ?konomi og sikkerhet, men at vi rett og slett ikke vet?

Forskere ved Universitetet i Oslo har n? kommet et steg n?rmere svaret. I en stor studie der resultatene fra 53 andre studier er sl?tt sammen, finner de en signifikant sammenheng.?

– Jo mer man tror p? konspirasjonsteorier, desto mindre vil man overholde forebyggende tiltak som avstand og 澳门葡京手机版app下载, sier stipendiat Aleksander B. Gundersen p? Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.?

Med Kinga Bierwiaczonek som hovedforfatter, har Gundersen bidratt til studien ?The role of conspiracy beliefs for COVID 19 health responses: A meta-analysis?.

– Sm? forbehold m? vi alltid ta, det er tross alt forskning, og omtrent ingenting blir bevist utenfor matematikken. Men den s?kalte metastudien som favner om 80 000 respondenter i 23 land, viser en klar sammenheng mellom ? tro p? konspirasjonsteorier og motvilje mot tiltak.

– Sammenhengen er riktignok forholdsvis svak. Men den er tydelig. Og n?r den gjelder et s? omfattende fenomen som pandemien, kan konsekvensene v?re store, sier Gundersen.

Holdninger, ikke handlinger

Konspirasjonsteorier f?lger alle store hendelser. Vi s? det etter m?nelandinga i ?69, 11. september ?01 og n? selvf?lgelig med Covid 19.?

Noen tror at viruset er skapt for ? kontrollere innbyggerne, andre at det er laget av microsoftgründer Bill Gates, atter andre at det er et biov?pen konstruert av USA – eller Russland, alt etter som.?

SINNELAG: – Enkelte er mer tilb?yelige til ? tro p? at fenomener i samfunnet har en skjult ?rsak, i stedet for at de for eksempel kan ha oppst?tt tilfeldig eller ved et uhell, forteller Aleksander B. Gundersen. Foto: MORTEN S. SMEDSRUD

– Det handler alltid om at noen har lagt skumle planer for ? kontrollere befolkningen og gjennomf?re sin skjulte politikk.?

Andre tror simpelthen at viruset ikke fins. At det hele er en stor svindel.

– Her skilles de ulikes veier. De som tror at viruset ikke fins, viste naturlig nok st?rst motvilje mot tiltak.?

Hva med dem som tror at viruset er del av en h?yst reell og livsfarlig plan for verdensdominans? De m? vel gj?re alt de kan for ? beskytte seg mot den?

– De skilte seg ikke ut i noen s?rlig grad. Holdningene til tiltak og 澳门葡京手机版app下载 var som i befolkningen for ?vrig ved at de viste relativt liten motvilje til forebyggende tiltak, sier Gundersen, som understreker at studien sier noe om folks uttalte holdninger til 澳门葡京手机版app下载 og andre tiltak.?

– Hvordan folk faktisk handlet da de fikk tilbudet om for eksempel vaksine, fanger ikke denne studien opp. Men det er jo grunn til ? tenke at det er en sammenheng.?

Likt p? tvers av landegrenser

Konspirasjonstenkning om 澳门葡京手机版app下载 er ikke noe nytt.?

– Det skj?t fart da en studie om sammenhengen mellom vaksine mot meslinger og utvikling av autisme ble publisert for over 20 ?r siden. At denne senere ble trukket tilbake, spiller ingen rolle. Skaden var allerede gjort.

I Norge har vi himlet med ?ynene. Riktignok har vi enkelte ?konspirasjonsg?rninger? her p? berget, men amerikanske tilstander er det ikke. Trodde vi.

– Vi fant at det betydde lite hvilket land vi s? p?.

Konspirasjonstenkningen og koblingen til motvilje mot tiltak fins p? tvers av befolkninger.?

Antakelsen var at indikatorer p? hvor avansert et samfunn er, ville spille en rolle.?

– Vi s? p? makrovariabler som demokrati, utdanning og pressefrihet. Men vi fant ingen effekter p? konspirasjonsteorier der. De er rett og slett ganske konstante p? tvers av land.?

Konspirasjonssinnelag

Forskerne snakker om det som p? fagspr?ket kalles conspiracy mindset, eller konspirasjonssinnelag p? godt norsk.?

– Enkelte av oss er rett og slett mer tilb?yelige til ? tro p? at fenomener i samfunnet har en skjult ?rsak, i stedet for at de for eksempel kan ha oppst?tt tilfeldig eller ved et uhell.

Det er alts? ikke bare konkrete konspirasjonsteorier om Covid 19 som kan avdekke motvilje mot tiltak mot pandemien.?

– Det er hvorvidt mennesker har en generell tendens til ? tro at samfunnshendelser kan forklares med at myndigheter og andre maktpersoner har konspirert i det skjulte for ? oppn? politiske og ?konomiske m?l, som nevnte 11. september, som enkelte hevder var gjennomf?rt av amerikanske myndigheter fordi de hadde ?konomiske interesser i Irak og Afghanistan.?

De som hadde h?y score p? ?conspiracy mindset?, hadde mer motvilje mot ? overholde tiltak, p?bud og retningslinjer, viser studien.

Kan v?re farlig

Noen konspirasjonsteorier er i seg selv harml?se. Det har lite ? si for samfunnet at en h?ndfull mennesker tror at et romferdsprosjekt for over 50 ?r siden var iscenesatt.?

Det er noe annet n?r vi snakker om en verdensomspennende pandemi som kan ramme alle.?

– Folk d?r og bedrifter g?r konkurs i stort monn. Da blir sammenhengene vi har funnet betydningsfulle, selv om de isolert sett er svake.?

I ytterste konsekvens er det snakk om trusler mot samfunnet og den globale sikkerhet.?

– N?r det er s? stor skala som Covid 19-pandemien vil konspirasjonstenkning utgj?re en trussel mot den globale folkehelsa.
?

Publisert 4. okt. 2022 06:30 - Sist endret 7. nov. 2025 15:10

Vil si at de er sunt for den globale helsa ? tenke annerledes. Vi trenger flere som kan se ut av katteboksen de lever i :-)

andrenha@uio.no - 6. okt. 2022 14:57

Test

nikolheg@uio.no - 7. okt. 2022 08:13

Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.