Den bestod i tre-fire tusen ?r, fram til omkring ?r null – oldtidssivilisasjonen langs Nilens bredder. Gjennom ?rtusener var Egypt verdens suverene kulturelle og ?konomiske midtpunkt.
?– Tidsspennet er kolossalt. Da Kheops bygde den store pyramiden, tasset mammuten enn? omkring i Sibir og vi befant oss i steinalderen. Kleopatra er faktisk n?rmere oss i tid enn hun er de egyptiske pyramidebyggerne, minner Anders Bettum om.
"Men p? Universitetet i Oslo finnes ikke lenger noen fast ansatt som er i stand til ? granske funn og tolke tekster."
Han er religionshistoriker og egyptolog med doktorgrad fra Universitetet i Oslo. I dag er han f?rstekonservator ved Oslo Museum, og aktuell med boka?Nytt blikk p? Det gamle Egypt.
Hvorfor s? lenge?
At den gammelegyptiske sivilisasjonen varte s? lenge og angivelig var s? enhetlig, er blitt forklart med at landet n?rmest var som en ?de ?y ? regne, omgitt av ?rken og hav, isolert fra andre folk. Bettum ser helt annerledes p? det.
– Tvert imot fantes det mange forbindelser mellom de gamle egypterne og nabolandene: utstrakt handelsvirksomhet, idéutveksling, migrasjon og krig. I Egypt smeltet kulturimpulser fra Afrika og Midt?sten-omr?det sammen. Derfor gir det ingen mening ? snakke om et rent kulturelt eller etnisk opphav, understreker han.
Bettum viser til at gammelegyptisk kultur, teknologi, spr?k og religion gikk igjennom fryktelig mange utviklingsstadier og trinn.?
– Spr?ket, for eksempel, endret seg kontinuerlig. Kleopatra ville ikke skj?nt et fnugg av det Kheops sa, han levde og regjerte to og et halvt tusen ?r f?r henne.
Enormt kildetilfang
Den store fascinasjonen mange av oss har for Egypt, mener Bettum, har ? gj?re med det utrolige materialet som er bevart. Det t?rre ?rkenklimaet i Nildalen har gjort at selv fem tusen ?r gammelt organisk materiale fortsatt er intakt.
– Skriftruller av papyrus, tre og l?r, tekstiler – ja, til og med matvarer og blomsterkranser, som ikke hadde hatt nubbsjans til ? overleve her nord, har klart seg godt. Fargene p? veggmalerier og statuer og annen kunst er like friske som de skulle v?rt malt i g?r.
?– Gravfunnene er spesielt rike. Alt ble pakket inn og magasinert i underjordiske kamre, der temperaturen har holdt seg stabil. Dermed kan vi flere tusen ?r seinere finne mumier, balsamerte menneskekropper, med hud, h?r, muskulatur og annet vev bevart, p?peker forskeren.
Hvorfor Egypt?
At Anders Bettum ble egyptolog, er kanskje litt tilfeldig. Da han som ung kom til Universitetet i Oslo, var det egentlig for ? skaffe seg oversikt over hele historien, fra de tidligste tider og fram til i dag.
"Det er trist at ingen p? universitetet har kontakt med et stort og levende forskningsfelt som egyptologien."
– Jeg startet p? historie grunnfag. For historikerne begynner historien med antikkens Hellas. Men er dette begynnelsen? Religionshistorie viste seg ? v?re det eneste historiefaget p? UiO hvor jeg kunne g? tilbake til de f?rste sivilisasjoner – i Mesopotamia og Det gamle Egypt. S? jeg skiftet fag og startet litt tilfeldig p? et kurs som ikke ga poeng, men som skulle gi meg en innf?ring i gamle egyptiske skrifter. Oversatte myter, tenkte jeg.
– F?rst langt inne i grammatikken gikk det opp for meg at det var et spr?kkurs jeg gikk p? – og jeg som bare skulle fylle et hull i historiekunnskapen! Jeg kom meg aldri ut igjen av Egypt, erkjenner Bettum.
– Det ?pnet en hel verden.
Lag p? lag med kister
P? UiO skrev han doktoravhandling om egypternes praksis med ? bruke flere kister til mumiene sine, stablet inni hverandre som russiske matryoshka-dukker.
Ingen hadde studert denne praksisen tidligere. Bettum hevdet at settene?med kister er en forlengelse av strukturen i selve mumien, der lag p? lag med linbandasjer ble surret tett rundt kroppen.?Han h?stet internasjonal anerkjennelse for sine teorier.
M?tte ut
Bettum har mange ?r bak seg p? universitetet, og skulle gjerne ha holdt fram der.
– Men da det begynte ? bli alvor, m?tte jeg ut. Egyptologi finnes nemlig ikke som fag p? UiO. At jeg som student hadde kunnet fordype meg i egyptiske gravskikker, skyldtes en tilfeldighet. Jeg fant nemlig fram til en professor med kompetansen jeg trengte, Saphinaz Amal Naguib. Hun har v?rt min veileder og mentor siden. N? er hun pensjonist, forteller han.
N?r det ikke ble Blindern, ble det isteden British Museum i London og Metropolitan Museum of Art i New York, hvor han har hatt lengre forskningsopphold.
– Det er trist
Bettum er bekymret. Egyptologien er i ferd med ? forsvinne helt i Norge, sammen med mange av de klassiske spr?kfagene – som sanskrit, sumerisk og klassisk arabisk.
– Det er trist at ingen p? universitetet har kontakt med et stort og levende forskningsfelt som egyptologien, sier han.
Selv er Bettum en del av det internasjonale fagmilj?et og deltar i utgravningene i Tell el-Amarna i Egypt – hvor han har ansvar for en studie av de enest?ende mumiekistene som er funnet der.
Vi er alle p?virket
I boka han har skrevet, understreker Anders Bettum at den gammelegyptiske kulturarven tilh?rer oss alle. Han tror historien om egypterne kan styrke en fellesmenneskelig identitetsf?lelse – som kanskje trengs mer enn noen gang:
– Det var i dette omr?det at menneskeheten tok spranget fra jeger- og sankersamfunnet og startet sivilisasjonen: utviklet jordbruk, metallteknologi, arkitektur og legekunst, anla byer, fant opp skriftspr?k, statsadministrasjon og m?ter ? m?le og dele inn tid p?.
"Det finnes trolig ikke noe omr?de i verden i dag som ikke er p?virket av de gamle egypterne."?
Vi skal d? n?r v?r kropp svikter en dag. Det kan vi ikke unng? fordi v?r uf?rst?lige naturen spiller en dominerende rolle for ? oppbev?re v?r kropp. Menneskene's sjel er evige og ud?delige. Mine foreldrene og onklene d?de. Deres sjelene d?de ikke.?
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.