Klimaendringer og milj?gifter er d?rlig kombo

Mange milj?gifter havner i Arktis. Klimaendringene kan gj?re vondt verre.

¨C Klimaendringene kan endre f?lsomheten for milj?giftene. Hvis dyrene blir stresset fordi mattilgangen blir for liten, kan milj?giftene gj?re st?rre skade, poengterer professor Katrine Borg? p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hun har i en ?rrekke forsket p? hvordan milj?gifter hoper seg opp i n?ringskjeden i Arktis. Hun skal n? sammenligne hvordan tilstanden har endret seg siden hun tok doktorgraden p? dette feltet for 20 ?r siden.

澳门葡京手机版app下载sprosjektet hennes er en del av ?Arven etter Nansen?. I 澳门葡京手机版app下载 med Norsk Polarinstitutt, Universitetssenteret p? Svalbard og Universitetet i Bergen unders?ker hun og stipendiat Julia Giebichenstein mengdene av milj?gifter i de ulike niv?ene i n?ringskjeden i havet.

Takket v?re det nye isg?ende forskningsfart?yet Kronprins Haakon kommer marinbiologene mye lenger nordover og inn i isen enn tidligere. N? kan de samle inn data gjennom hele ?ret for ? finne ut av hvordan milj?giftene og klimaendringene p?virker ?kosystemet.

¨C Vi er interessert i hvordan ¨C og hvorfor ¨C milj?giftene hoper seg opp og om opphopingen av milj?gifter endrer seg i l?pet av ?ret, forteller Katrine Borg?.

Milj?farlige stoffer

EU har registrert 3000 stoffer som kan utgj?re en mulig fare i naturen. Her er det snakk om alt fra flammehemmere til plantevernmidler og vannavst?tende kjemikaler. Felles for alle disse milj?giftene er at de brytes sakte ned og at de hoper seg opp jo lenger opp i n?ringskjeden de kommer.

N?r stoffene havner i naturen her s?rp?, kan de uheldigvis fordampe og fraktes med vinden til Arktis. Der regner de ned i havet. S? selv om det er lite menneskelig aktivitet i de nordlige omr?dene, havner mange milj?gifter der likevel. Det som er ekstra uheldig, er at milj?giftene brytes enda saktere ned i kaldt klima.

¨C Summen av alt, som temperaturen i luft og vann, alderen p? isen, utbredelsen av arter, energioverf?ringen mellom dem og sammensetningen av dyresamfunn p?virker hvordan milj?giftene hoper seg opp i n?ringskjeden. Noen ganger vil dette f?re til mer milj?gifter, andre ganger mindre.

Forskerknepene

Mange milj?gifter er fettl?selige. Forskerne studerer derfor fettinnholdet og kvaliteten p? fettet til de enkelte artene for ? se om det er noen forskjeller gjennom ?ret.

¨C S? lenge fettet er lagret i kroppen, gj?r milj?giftene liten skade. N?r det er for lite tilgang til mat, m? fettet forbrennes. Det er da milj?giftene begynner ? sirkulere i kroppen.

Sp?rsm?let til Borg? er om klimaendringene f?rer til at milj?giftene gj?r enda st?rre skade.

For ? kunne studere opphopingen av milj?gifter, m? forskerne ogs? vite hvor h?yt oppe i n?ringskjeden en art befinner seg. Da kan de studere forholdet mellom de tyngre og de lettere nitrogen isotopene i vevspr?ver. For hvert av leddene som nitrogenet passerer i n?ringskjeden, vil de lettere nitrogen-isotopene utskilles raskere enn de tyngre. Da er det kanskje ikke s? vanskelig ? tenke seg at andelen av tunge nitrogen-isotoper ?ker jo lenger opp i n?ringskjeden man kommer.

Forskerne ser ogs? p? fordelingen av karbonisotopene til de enkelte artene for ? beregne hva som er det nederste leddet i n?ringskjeden. Isalger og planteplankton har ulike fordelinger av karbon-isotoper. Denne fordelingen endres lite oppover i n?ringskjeden.

N? skal Borg?, i 澳门葡京手机版app下载 med stipendiat Robynne Nowicki, unders?ke om det er visse perioder i l?pet av ?ret der polartorsken er ekstra utsatt for milj?gifter.

Sammen med postdoktor Khuong Van Dinh skal hun dessuten ta en titt p? milj?giftene i den arktiske hoppekrepsen, det lille, men viktige dyreplanktonet langt der nede i n?ringskjeden. Denne feite slektningen til raud?te er viktig n?ring for mange arter i Arktis.?

Kysthoppekrepsen

Forskergruppen til Katrine? Borg? skal ogs? studere hvordan kysthoppekrepsen blir stresset av forurensning. Her skal de unders?ke hvordan det lille dyret blir stresset av kobber. Stoffer som sm?res p? undersiden av skip for ? hindre begroing, inneholder kobber. Dette kobberet lekker ut i havet. Borg? kan allerede sl? fast at kysthoppekrepsen blir mer stresset n?r kobberniv?et i vann ?ker.

¨C Frykten for ? bli spist p?virker effekten av kobber. De negative effektene av kobber blir med andre ord forsterket n?r andre stressorer er til stede, poengterer Katrine Borg?.

I f?rste runde skal hun unders?ke om kobber f?rer til at kysthoppekrepsen f?r i seg mindre energi og om denne mekanismen forklarer hvorfor det tar lengre tid f?r dette lille, men viktige dyreplanktonet langs kysten blir kj?nnsmodent.