Smaker p? vikingenes planter

Plyndringstokt og handelsreiser tok vikingene til nye deler av verden. Med seg hjem igjen hadde de ukjente planter og urter som raskt ble en del av den nordiske matkulturen.?

¨C De eksperimenterte med hva man kunne dyrke og bruke i matlagingen s? langt nord, forteller f?rstelektor Anneleen Kool ved Naturhistorisk museum.

Tidens planter, blomster og gr?nnsaker er visnet hen. Men det fins noen spor til hvordan de ble dyrket og brukt. Forskingsprosjektet ?Mennesker og planter? studerer plantemangfoldet i Norden fra vikingtiden og fram til i dag

Forskerne lager n? en stor database med plantekunnskap samlet inn over hele Norden.?

¨C Vi har i dag 7000 eksempler p? hvordan planter er brukt historisk og frem til n?. Databasen fylles stadig opp av etnobotaniske kilder, historiske kilder, norr?ne tekster, ikonografisk materiale og arkeologisk materiale, forteller Kool.

Forskerne kombinerer data fra mange forskjellige fagfelt, blant annet i omr?det der arkeologien m?ter botanikken, i arkeobotanikken.

¨C Arkeobotanikere arbeider med ? sl? fast hvilke arter ulike sporer, pollen, fr? eller treverk tilh?rer. For eksempel kan kullrester funnet i et ildsted si noe om hvilke tresorter som har v?rt hugget og brukt i n?rheten av bosettingen.?

?

Den geniale humlen

Det er ingen myte at vikingene likte sitt ?l. En sentral ingrediens i nesten all ?lbrygging i dag er humle, en slyngplante som tilh?rer hampefamilien.?

¨C Humle er en genial ingrediens i ?l. Den tilsetter god smak og aroma, balanserer s?theten og dreper bakterier. Der man f?r trengte tre ingredienser, gj?r humlen alt i ett, sier Kool.?

S? viktig ble humlen i vikingtiden og senere, at det i en av Norges eldste lovtekster, Frostatingsloven, s?rlig sl?s fast at man vil f? b?ter for ? stjele annen manns humle.?

Humlen ble dyrket, men vokste ogs? vilt i Norden. Hvordan sl? fast at humlefunn i dag stammer fra ?lbrygging?

¨C Det er bare hunnplanten som brukes til brygging av ?l. Dersom den har vokst vilt i omr?det vi unders?ker, vil vi finne like mange hann- som hunnplanter. Hvis det er overvekt av hunnplanter, har den v?rt dyrket, forteller Kool.Det p?g?r stadig en kulturkamp om ?lets opprinnelse. Mange vil ha det til at ?lbrygging med humle ble oppfunnet av munker. Det stemmer ikke, viser nyere forskning.

¨C Det er gravd opp humle fra vikingtid i byen Ribe p? Vest-Jylland og i Hedeby i Nord-Tyskland, p? det historiske markedet Kaupang nord?st for dagens Larvik og p? andre steder i S?r-Norge, i noen tilfeller i ?sekar. Dette viser at humle ble brukt, kanskje ogs? til ?lbrygging, i Norden f?r omr?det ble kristnet, mener Kool.?

?

Strategisk sentral

S? viktig var humlen, at humleg?rder p? 1600-tallet dukket opp p? strategiske, milit?re kart.?

¨C ?l var s?pass viktig som en type ?flytende br?d?, at humle trengtes for ? unng? sult blant befolkningen og i h?ren.
Da landet ble kristnet videref?rte vikingene kjente ritualer samtidig som de ble gitt nytt innhold.

¨C ?lets betydning i overgangsritualer var viktig i f?rkristen praksis, men ble opprettholdt ogs? i kristne ritualer og velsignelser, forteller Karoline Kjesrud ved Kulturhistorisk museum.?

For eksempel sendte erkebiskopen i Nidaros i 1242 et brev til Paven, der han lurte p? om det var greit ? bruke ?l til d?psritualet.?
Det falt ikke i god jord hos Guds stedfortreder i Roma.?

¨C Det ble blankt avsl?tt, smiler Kjesrud.

?

Hjelp fra tyske lingvister

For ? kartlegge hvordan kunnskapen om bruken av planter kan ha spredt seg i middelalderen, har botanikere og andre forskere sett utenfor sitt eget fagomr?de.?

For ? forst? plantekunnskapens ?evolusjon?, 澳门葡京手机版app下载er forskerne ved Naturhistorisk museum om en metode sammen med lingvister ved Max Planck-instituttet i Jena i Tyskland.?

¨C Tanken er at kunnskap om planter sprer seg p? en likende m?te som spr?ket v?rt. Kollegaene ved Max Planck-instituttet i Jena har utviklet et slektstre for spr?k som viser hvordan nordiske spr?k har utviklet seg.?
Forskerne bruker s? dette slektstreet til ? analysere hvor og n?r visse typer plantebruk har oppst?tt. For eksempel dersom en plante er brukt som mat i Norge, p? F?r?yene og p? Island, men ikke i Sverige og Danmark.?

¨C Hvis den samme planten i tillegg dukker opp som matplante i sagaene, i arkeobotaniske funn p? S?rlandet og i norr?ne kilder, blir det mulig ? f?lge bruken av planten gjennom tiden. Vi kan da regne ut sannsynligheten for at denne m?ten ? bruke planten p? har oppst?tt i Norge for deretter ? spre seg vestover. Dette blir enda mere interessant om man s? sammenligner det med populasjonsgenetiske data fra samme plante, forteller Kool.

?

Plantebasert kost

Det er lett ? se for seg at de krigerske vikingene spiste seg inn til margen og beinet p? dyrene de felte eller holdt som husdyr. Sannheten er at vikingtiden sannsynligvis hadde et kosthold som en vegetarianer i dag ville nikket anerkjennende til.

En av plantene som sto h?yt p? vikingmenyen, er kvann ¨C senere katalogisert som Angelica archangelica. I vikingtid var kvann en av landets viktigste viltvoksende og dyrkede mat- og medisinplanter.

¨C Kvann forsvant etter hvert fra matlagingen hos de fleste, men er i ferd med ? gjeninnf?res gjennom den stadig voksende interessen for ?new nordic cuisine?, eksemplifisert gjennom restauranter som Maaemo i Oslo, forteller Kool.?

S?rlig tiltalende var den nederste delen av bladstilken.?

¨C Den var ?the sweet bite?. De spiste den omtrent som vi i dag spiser epler. I dag steker man ogs? r?ttene til kvann og bruker fr?ene i matlaging. Samene og islendingene spiser fortsatt stilken r?.?
Vikingene tok etter alt ? d?mme med seg kvann som de plantet p? nye bosteder.

¨C Den ble mest sannsynlig fraktet til Island og Gr?nland p? skip. Det inuittiske navnet er ogs? ganske likt, kuannit. Det kan selvf?lgelig hende at kvannen fantes der fra f?r, og at det kun er navnet de har importert, men det ser vi p? som mindre sannsynlig, sier Kool.?

Ogs? kvann ble tidlig lovregulert.?

¨C Det fantes egne lovtekster for hva man kunne gj?re hvis noen tok den fra g?rden din. Noe av grunnen var at planten egnet seg til mer enn matauke. Kvann ble blant annet brukt som medisin mot den fryktede pesten.

?

Humlens hemmelige liv

Gjennom databasen blir det mulig for forskerne ? triangulere data fra ikonografiske kilder med det arkeobotaniske og moderne plantebruk, og f? et helhetlig overblikk over hvordan plantene kan ha v?rt brukt.
Noen ganger gj?r de funn som er egnet til direkte, naturvitenskapelig unders?kelse.?

¨C I de tilfellene vi finner fysiske rester av humle fra tidsperioden vi unders?ker, ?nsker vi ? DNA-teste dem, forteller Kool.

Ved ? finne ut mer om for eksempel humlens genetiske historie og gjennom ? sammenligne moderne humle med de gamle restene, h?per forskerne ? finne ut om humlen vokste naturlig i Norden, eller om den er importert fra sydligere str?k og i s? fall n?r omtrent.

¨C Vi jobber med denne metoden, men det er en tidkrevende og kostbar prosess s? resultatene ligger litt fram i tid.
?