Lover, forskrifter, dommer og kommentarer. S?knader, kontrakter og vedtak. B?ker og forskningsartikler. En kunstig intelligent jurist kan lese igjennom millioner av sider lynfort – og trekke l?rdom ut fra en n?r sagt uendelig mengde informasjon.
Oppgaver som f?r trengte en jurist av kj?tt og blod, automatiseres n? stadig mer. Et tog har begynt ? rulle.
– Vi har sett en voldsom utvikling de siste to-tre ?rene, forteller professor Malcolm Langford ved Det juridiske fakultet. Han viser til at offentlige etater, organisasjoner og bedrifter n? tar teknologien i bruk for fullt. L?nekassen, for eksempel, bruker maskinl?ring til ? plukke ut studenter til bostedskontroll. Med denne fant L?nekassen dobbelt s? mange studenter som har gitt uriktige opplysninger.
"For femti ?r siden var vi faktisk verdensledende p? feltet."
Utlendingsdirektoratet (UDI) har s? vidt begynt ? helautomatisere vedtakene sine, blant annet om familiegjenforening.
– Systemene vurderer om vilk?rene for innvilging er oppfylt eller ikke. I enkelte familiegjenforeningssaker fattes vedtak allerede n? automatisk.
Men jurister av kj?tt og blod spiller fremdeles en viktig rolle: – Det er de som bestemmer hvordan vilk?rene skal vurderes av systemene, og hvilke data de skal vurderes opp mot, presiserer Langford.
Roboten ?Ada? hos UDI er programmert til ? treffe enkeltvedtak p? grunnlag av lover og andre rettskilder. – Ada samler inn dokumenter til familiegjenforeningssaker. Det kan gj?re hele prosessen opp til fem ganger raskere, p?peker professoren.
Men folk flest kan bruke ogs? robot-juristene til egen fordel. For eksempel utviklet en 19-?ring p? Stanford-universitet i USA en parkeringsrobot-jurist som hjelper folk ? klage p? boten. Den har allerede vunnet mange hundre tusen saker.
Mye skjer. Stadig utvikles nye rettslige tjenester beregnet p? vanlige folk og sm? bedrifter, fra arv og asyl, til etablering av selskaper og veiledning gjennom en skog av forskrifter.
– Vi ser mange nye innovasjon i mange land – n? ogs? i Norge, endelig – blant annet stadig flere starts-ups, som Lawbotics og Synch. P? den ?rlige Oslo Legal Hackathon jobber jurister, informatikere og gründere tett sammen for ? foresl? nye tjenester, forteller Langford.
Advokatfirmaer utvikler digitale verkt?y – for eksempel maskiner som p? f? minutter kan finne fram til de fem problematiske kontraktene blant hundre tusen – et arbeid en advokat ville brukt dager og uker p?. Ny teknologi frigj?r juristen fra kjedelig rutinearbeid, og gir mer tid til det som krever kompetanse.
Men hvordan skjer dette? Dataprogrammer kan l?re fra erfaring og p? den m?ten utvikle seg over tid, det vi kaller maskinl?ring.
"Vi tror kunstig intelligens kan bli i stand til ? besvare selv de mest kompliserte juridiske sp?rsm?lene."
Bing var f?rst
Koblingen mellom juss og kunstig intelligens har en forhistorie p? fakultetet.
– For femti ?r siden var vi faktisk verdensledende p? feltet. I 1970 stiftet Jon Bing, jussprofessor og science fiction-forfatter, Norsk forening for jus og EDB, som i dag er Senter for rettsinformatikk, forteller Langford.
Bing etablerte Lovdata – den andre rettslige databasen i verden, og han jobbet med kodifisering og automatisering av juss. Akkurat som matematikk og programmering, er ogs? juss i stor grad bygd opp av presise utsagn som er satt sammen i logiske resonnementer: ?hvis – s??. Utover p? 1980-tallet ble det jobbet iherdig med ? kode juss, og mange enkle avgj?relser i norsk forvaltning ble automatisert. Professor Dag Wiese Schartum har p?pekt at det skjedde allerede i 1972 med beregning av boligst?tte. Men n?r en fors?kte ? f? kunstig intelligens helt inn i jussen, s? gikk det ikke.
– Maskinl?ring fantes kun p? det teoretiske stadiet, og virkeligheten ble simpelthen for komplisert til ? fange i én manuelt skrevet modell, sier stipendiat Runar Hilleren Lie, som har bakgrunn b?de som advokat, entrepren?r og utvikler.
– P? 1990-tallet handlet digitaliseringen av samfunnet mye om ? skanne inn dokumenter og gj?re dem digitale. Lovdata gjorde en pionérarbeid. Alt av domsavsigelser i Norge ble n? elektronisk tilgjengelig. Denne store mengden informasjon kan vi i dag bruke maskinl?ring og utvidet kunstig intelligens p?, framholder Lie.
Forskerne peker p? at kunstig intelligens kan komme til nytte p? flere m?ter, som ? ta dommeravgj?relser modellert etter tidligere vedtak, eller forutsi utfallet i saker.
Flinkere enn mennesker
– Det foreg?r stadig konkurranser om hvem som er best – menneske-jurister eller robot-jurister, forteller Langford. I London, for eksempel, konkurrerte nylig hundre jurister mot én kunstig intelligens-jurist om ? peke ut hvem som ville vinne fram med sine klager til finansombudet. Resultat: den store gruppen jurister fikk rett i 66 prosent av tilfellene, den ene roboten i 86 prosent.
Et dataprogram utviklet av en nederlandsk forsker har greid ? forutsi rett utfall i tre av fire saker i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg – basert p? informasjon som ligger tilgjengelig f?r domsavsigelsen. – Bare det er nok til ? ansl? med stor grad av sikkerhet hvordan saken ender, forteller Langford.
Robotjuristene er fascinerende nok – men de to kollegene peker p? begrensninger:
– Vi m? huske at de er spesialtrent p? et relativt smalt fagomr?de med et lite sett variabler – og med rom for at programmet kan ta feil, akkurat som mennesker. N?r roboten er best, er det som regel snakk om enkle sp?rsm?l p? et homogent juridisk fagfelt, presiserer Lie.
"Spesielt skj?nn er vanskelig ? fange i en maskin – men p? sikt kanskje ikke umulig."
Deler av jussen egner seg for maskinl?ring.
– Det er ingen overraskelse at akkurat L?nekassen, NAV og Skatteetaten viser mest interesse n? for maskinl?ring innen juss. Her er det er h?yt volum, spissete saker, relativt detaljert regler og god tilgang til data. Men andre offentlige og private aktorer vil komme p? banen n?r vi ?ker tilgang til data, forberede teknologi eller gj?re jussen litt enklere.
Mye er bra, men noen jurister uttrykker ogs? skepsis til maskinl?ring, og viser til hvilke tanke?velser juridisk argumentasjon faktisk krever. Langford og Lie er enig i at mye m? tas med en klype salt.
– Spesielt skj?nn er vanskelig ? fange i en maskin – men p? sikt kanskje ikke umulig. Vi tror kunstig intelligens kan bli i stand til ? besvare selv de mest kompliserte juridiske sp?rsm?lene. Om vi f?r rett, vil de neste ti?rene vise.
澳门葡京手机版app下载 p? jussen
Et omr?de der kunstig intelligens og maskinl?ring kommer mer og mer til nytte, er i juridisk storskalaforskning.
– For eksempel er det i dag mulig ? g? igjennom store tekstmengder produsert av domstolene. P?virkes avgj?relser av dommernes alder, kj?nn og nasjonalitet, for eksempel? Er det forskjeller mellom domstoler rundt om i landet? N? kan vi f? svar med ny metoder.
B?de Langford og Lie er tilknyttet PluriCourts – Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet ved UiO, og studerer blant annet internasjonal investeringsrett og voldgiftdomstoler. Voldgift er en form for privat rettergang der en tvist l?ses av en voldgiftsrett i stedet for en av de vanlige domstolene.
Det har v?rt en legitimitetskrise i dette systemet i flere ?r. Kritikken har v?rt sterk: Utenlandske investorer i utviklingsland beskyttes p? bekostning av rettighetene og interessene til dem som bor der, og det meste skjer bak lukkede d?rer.
Et forskningssp?rsm?l er om domstolene har endret atferd etter kritikken. For ? f? svar p? det, ser jeg p? hvor ofte visse begreper, som ?menneskerettigheter? og ?milj?hensyn? blir brukt, sier Lie.
Han har saumfart alt som er skrevet om disse domstolene. Det har han kunne gj?re takket v?re PIDAD – en ny offentlig database som inneholder enorme mengder tekst: Alle dokumenter i alle sakene innenfor internasjonal investeringsrett. Databasen er utviklet av blant andre Daniel Behn og Ole Kristian Fauchald ved PluriCourts, som er et senter for framragende forskning p? Det juridiske fakultet.
– Ved hjelp av flere maskinl?ringssystemer og en fantastisk database utviklet av kollegene mine, har jeg kunnet s?ke igjennom 250 000 sider p? bare seks m?neder – noe som ville v?rt et livsprosjekt uten slike verkt?y, erkjenner Lie, som konkluderer med at akt?rene bruker n?kkelordene relativt mye mer enn f?r, og da spesielt de forskjellige partene – men ikke selve tribunalene, dommerne.
– Vi er bakp?
Den nye teknologien reiser nye juridiske sp?rsm?l og nye etiske dilemmaer, og utfordrer selve rettsstaten.
– Vi kan f? datasystemer som er s? gode at de statistisk sett tar bedre avgj?relser enn oss mennesker – men uten at vi helt vet hvordan, sier Lie. – Tenk deg, du er nybakt mor eller far og f?r beskjeden: ?Etter en maskinell avgj?relse, gj?r vi oppmerksom p? at du ikke kvalifiserer for permisjon?. Det kan v?re mange grunner, men jeg f?r aldri vite. Det kan f?les ille.
"Vi er bakp?. For hvordan skal vi h?ndtere dette? Bare tenk p? personvernet."
– Vi kan ogs? f? maskiner enn tar verre avgj?relser, men vi vet ikke hvorfor. Postdoktor Mareile Kaufman p? Institutt for kriminologi og rettssosiologi holder p? med et fascinerende forskningsarbeid der hun ser p? hvordan algoritmer kan ?ke diskrimineringen i praksis – for eksempel i straff og politiarbeid, og endre kultur og politikk, forteller Langford.
Etter hver kommer trolig automatiserte vedtak inn p? alle livets omr?der.
– Vi er bakp?. For hvordan skal vi h?ndtere dette? Bare tenk p? personvernet. Her dukker en masse sp?rsm?l opp – knyttet for eksempel til bruk av data, cybersikkerhet i verkt?yene som n? utvikles. I utgangspunktet er maskiner mer n?ytrale enn mennesker, for eksempel i ? fatte vedtak, men maskinene er avhengig av data og algoritmer. Vil vi se ?kt diskriminering? Det finnes lite rettspraksis, konstaterer jussprofessoren.
Lover og regler er tilpasset den teknologiske virkeligheten vi lever i, og m? kanskje utformes p? andre m?ter enn i dag.
– Professorene Katja Franko og Dag Schartum er blant dem som allerede i mange ?r har sett p? dilemmaene som kommer n?r norske lover automatiseres, forteller Langford.
Studentene skoleres i kunstig intelligens
Jusstudentene p? Universitetet i Oslo rustes for et arbeidsliv der kunstig intelligens er en selvf?lge.
– Landets nye jurister er n?dt til ? forst? prinsippene i maskinl?ring, tekstanalyse, robotisering og programmering. Samfunn og arbeidsmarked vil kreve det av dem, fastsl?r Malcolm Langford.
"Vi kommer ikke til ? miste advokater til teknologi. Trolig f?r vi bare bedre advokater."
Det har fakultetet tatt konsekvensen av. Prosjektet Den digitale jurist, er en storsatsing. Utdanningen endres n? i tr?d med nye krav. I fjor h?st ble f?rste kurs i robot-juss gjennomf?rt: Robot regulation.
N?yaktig p? hvilke omr?der av samfunnet kunstig intelligens og algoritmer vil gripe mest inn, og p? hvilken m?te, vet ingen sikkert.
– Derfor lar vi studentene selv rette arbeidet sitt inn mot en problemkonstruksjon – for eksempel knyttet til selvkj?rende biler, finansroboter eller autonome v?pen, sier professor Tobias Mahler, som er en av de fagansvarlige for kurset.
Foto: E.F. Villaronga
Studentene tvinges til ? tenke igjennom mange ulike aspekter ved den nye teknologien. Hva skjer n?r roboter og selvkj?rende biler gj?r feil? Hvem har ansvaret – den som eier roboten, den som programmerer roboten – eller kanskje roboten selv? Hvor sikre m? robotene v?re? Og hvem skal bestemme det? Ingeni?rene til Tesla? Det norske stortinget? N?r kj?rer bilene s? trygt at vi mennesker ikke lenger b?r slippe til bak rattet?
"De opp?ves i kritisk tenkning og kunne skille mellom hva som er en hype og hva som er nyttige verkt?y."
Studentene aktiviseres p? flere m?ter. Blant annet har de lagd film om juridiske utfordringer med selvkj?rende biler og sexroboter. – Den siste har over 300 000 visninger p? YouTube – og er kanskje universitetets st?rste formidlingssuksess, forteller fagansvarlig, professor Kristin Bergtora Sandvik, med et smil.
Lager nye verkt?y
Utdanning er viktig for ? forst? den nye teknologien, og for i neste omgang ? v?re best mulig skikket til ? regulere den. Studentene p? kurset rettsteknologi, analyserer teknologien og vurderer hva som trengs for framtiden:
– De opp?ves i kritisk tenkning og kunne skille mellom hva som er en hype og hva som er nyttige verkt?y, forteller Langford, som i ?r mottok universitetets prestisjefylte utdanningspris.
Studentene lager ogs? ny teknologi.
– De f?r oppl?ring i grunnleggende data og statistiske metoder. Og intensivkurs i programmering – slik at de kan v?re med p? ? utvikle ny rettsteknologi. Det gj?r de i 澳门葡京手机版app下载 med eksterne partnere, som DNB, NAV og Domstolsadministrasjonen.
Studentene har gjennomf?rt mange ulike prosjekter. To av dem, Inge Sandstad Skrondal og Christiane Hunsbedt, har utviklet et verkt?y basert p? arveloven. Brukerne blir bedt om informasjon om slektningene sine, og f?r s? et begrunnet forslag til hvem som vil arve – og hvor mye. Studentene holder ogs? p? med et eksperiment der de bruker maskinl?ring til ? behandle skj?nn.
– Blir jurister til slutt overfl?dige?
– Nei. En statistisk analyse for ett ?r siden viste at det kan v?re snakk om en moderat reduksjon i antallet jurister p? mellom 5 og 13 prosent, mens helt fersk forskning sier at flere jurister trengs fordi teknologien skaper nye markeder og nye rettslige tjenester, sier Langford.
– Det handler ikke om ? erstatte jurister, men om ? hjelpe dem. Vi kommer ikke til ? miste advokater til teknologi. Trolig f?r vi bare bedre advokater.
Vel, nok kan en maskin lese innholdet, sammenholde det mot standarder, den tar likevel ingen avgj?relser, den bare konstaterer at noe er oppfylt, eller ikke. N?r s?keren f?r en maskin til ? fylle ut s?knaden, da er vi like langt, en som kjenner standardene.
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.