Kvinnestemmerett: Norge ble modell

Den internasjonale kvinnestemmerettsbevegelsen framstilte Norge som foregangsland for verden. – Virksom taktikk, mener historiker.

KAMP: Kongress i London i 1909 med Frederikke Qvam (helt til h?yre, nederste rad). Demonstrasjon i New York i 1913. Foto: Wikipedia og Norsk Folkemuseum.

Av Trine Nickelsen
Publisert 21. mai 2019

?Som f?rste suverene stat i verden innf?rer Norge alminnelig stemmerett for kvinner i 1913.? Vi feiret det i 2013, da var det g?tt hundre ?r.

– I ?renes l?p har sannheten blitt gjentatt igjen og igjen, selv om det strengt tatt ikke er helt riktig.

– Men forestillingen om Norge som et foregangsland i kvinners rettigheter, ble etablert alt i 1908 – p? det internasjonale kvinnestemmerettsm?tet i Amsterdam, sier f?rsteamanuensis i historie Eirinn Larsen, som ogs? deltar i forskningsprosjektet, Nordic Branding.

UTVALGT: – At Norge ble valgt som eksempel til etterf?lgelse, har satt varige spor i norsk selvforst?else, sier Eirinn Larsen. Foto: UiO

Historikeren har g?tt til arkivene, lest og funnet bilder av Norge og Norden som kaster nytt lys over likestilling som ressurs i nasjoners merkevarebygging.

Vil vise seg fram

De norske kvinneorganisasjonene var tilknyttet internasjonale nettverk. International Woman Suffrage Alliance ble etablert i 1904, og Norge var representert fra f?rste stund p? de store konferansene som foreningen arrangerte. President var amerikanske Carrie Chapman Catt.

Dette var viktige internasjonale arenaer – ogs? for norske myndigheter etter 1905. Her kunne nye bilder og forst?elser av Norge som et selvstendig land med en lang historie plantes internasjonalt. En nasjon hvor menn og kvinner var likestilte i politiske rettigheter. 

– Den unge nasjonen ?nsket ?penbart ? vise seg fram som en moderne stat og dermed styrke Norges synlighet internasjonalt og bidra til nasjonsbyggingen, p?peker Larsen.

I 1908 er det Norges tur til ? bli feiret p? den internasjonale kvinnestemmerettskonferansen. ?ret f?r vedtok Stortinget begrenset nasjonal stemmerett for norske kvinner. If?lge Chapman Catt, var det bare Norge som hadde den lange historien og moralen som skulle til for ? v?re et eksempel til etterf?lgelse for andre. Kvinnesaksforkjemperen Frederikke Marie Qvam g?r deretter p? talerstolen og sl?r fast at Norge er den f?rste suverene staten som innf?rte kvinnestemmerett. Follow our example!

– Det er diskutabelt om dette stemmer i andres ?yne enn v?re egne. I den internasjonale kvinnestemmerettighetsbevegelsen ble Norge aldri regnet som det f?rste landet. 

Larsen viser til at New Zealand, Australia og Finland hadde alt innf?rt kvinnestemmerett. Forst?elsen av ? v?re den f?rste suverene stat ble snarere skapt av norske akt?rer i en spesiell internasjonal sammenheng.

Taktisk valg

I mange land var motstanden mot kvinnestemmerett stor. For kvinnestemmerettens forkjempere, hvorav det ogs? fantes menn, var det viktig ? f? oppmerksomhet om de seierne som tross alt kom i forskjellige landene. – De feiret hvert framskritt for ? samle rekkene og fortsette kampen. Dette kunne de i neste omgang bruke som pressmiddel til ? f? nye seire i nye land, understreker historikeren.

I talene hun holdt i de viktige ?rene 1909–1913, skapte Chapmann Catt bilder av Norge og Finland, men ogs? Danmark og Sverige, som progressive stater og folkeslag. “The Scandinavians are in the lead. All honor to that noble race! Once it was the pioneer explorer upon the great unknown waters of the world; now it is the leader upon the high seas of human progress”.

– Dette gj?r hun for den gode saks skyld. I USA og Storbritannia, hvor kampen for politiske rettigheter for kvinner startet, skulle det ta mange flere ?r alle kvinner fikk politiske rettigheter p? linje med menn, fortsetter Larsen.

– ? rette oppmerksomheten mot Norge var et taktisk valg. Den nye, lille og noks? ukjente nasjonen fikk st? som eksempel for andre, og som ingen hadde noen innvendinger imot.

I 1911 henvender  Chapmann Catt seg til den norske regjeringen og oppfordrer dem om ? sende en offisiell delegat til det internasjonale stemmerettsm?tet i Stockholm samme ?r. P? forsommeren kommer den amerikanske kvinnen til Norge. Hun bes?ker Stortinget og hun taler til et fullstappet auditorium p? Universitetet i Oslo. Etter det finansierer den norske regjeringen fast én av de norske konferanserepresentantene.

P? vei til alliansens kongress i Budapest i juni 1913, mottar Fredrikke Marie Qvam telegram fra Gina Krogh om at allmenn stemmerett er g?tt igjennom p? Stortinget, og at hun kan annonsere det fra talerstolen i Budapest. Da er det igjen samme historien hun forteller: Norge er den f?rste suverene staten i verden som har gitt kvinner stemmerett.

Publisert 21. mai 2019 10:21 - Sist endret 7. nov. 2025 15:10