?Moralske supermakter?, ?likestillingsparadiser?, ?forsvarere av verdens fellesgoder?. De nordiske landene omtales ikke rent sjelden i slike jublende ordelag. Underforst?tt – dette er land som knapt finner sin make noe annet sted i verden.
Sentralt i jubelen finner vi den s?kalte nordiske velferdsmodellen – med sine relativt sm? l?nnsforskjeller, gode sosiale forsikringsordninger, sterke institusjoner, 澳门葡京手机版app下载, solidaritet og likestilling. Dette er harde fakta. ?konomer og statsvitere kan fortelle oss mye. Likedan kan humanistiske forskere fortelle oss en hel del om felles nordisk historie, kultur og tradisjoner.
Norden som unntak
Men det er ogs? mulig ? studere Norden p? en annen m?te, mener professor Malcolm Langford ved Det juridiske fakultet.
– Vi kan se p? Norden og det nordiske, ikke som h?ndfaste realiteter, men heller som ideer, bilder og forestillinger.
Han mener at mange tar for gitt at Norden er best i verden.
– Og jo – p? noen omr?der er vi kanskje best og setter standarden. M?ten vi har bygd samfunnene v?re p?, blir ofte brukt som eksempel til etterf?lgelse, som Bernie Sanders gjorde under den amerikanske valgkampen. Men Langford advarer:
–?Som forskere b?r vi ha et kritisk blikk, ikke minst n?r jubelen er s? stor som n?.
For han merker det, forskeren som er oppvokst i Australia og har bodd mange steder i verden, at interessen for Norden er betydelig.??
– Landene gj?r det godt i internasjonale sammenlikninger p? ?konomi, utdanning og lykke. Fascinasjon for de nordiske landene – den nordiske samfunnsmodellen og den nordiske m?ten ? leve p? – vokser over hele verden.
Langford leder forskningsprosjektet Nordic Branding. Det er et tverrfaglig prosjekt med?over 40 forskere?fra flere land.
I en verden preget av ?kende ulikheter, konflikt og manglende tillit, framst?r Norden som et lysende unntak: sm? forskjeller, lite konflikt og h?y grad av tillit. Ideen om Norden som noe enest?ende i verden har ofte utspring i konkrete og faktiske forhold. Likevel ser Langford og kollegene p? det mer som en forestilling enn et uomtvistelig faktum.
– I forskningsprosjektet v?rt tar vi ikke for gitt at Norden er s?regent og annerledes. Vi ser heller p? ‘unntaket Norden’ som en konstruksjon. Nettopp det er utgangspunkt for forskningen vi driver.
Tar raskt opp nye ideer
Ser vi n?yere etter, viser det seg at mye av det vi betrakter som typisk nordisk, er hentet utenfra. De nordiske landene er sm? og homogene og plukker fort opp nye ideer.
– Vi er ofte raskere enn andre med ? utvikle de nye ideene – for i neste omgang ? bli assosiert med dem – slik som demokrati, sosial velferd og likestilling, sier Langford, og fortsetter:
– Tenk p? avholdsbevegelsen. Den var virksom i hele den protestantiske verden fra den f?rste amerikanske m?teholdsforeningen ble stiftet i 1808 og fram til 1930-tallet. Men det var de nordiske landene som var tidligst ute med forbud, og det var Norge, Sverige, Finland, Island og F?r?yene som innf?rte vinmonopol, en permanent og ganske enest?ende ordning sett med utenlandske ?yne.
– Tenk ogs? p? teknologi. Landene i Norden er kjent for raskt ? ta i bruk nye digitale teknologier og plattformer – som gir muligheter for ? utvikle nye produkter. ?
Sirkulasjon
Vi som tilh?rer Norden, har ikke alltid v?rt bevisst p? at vi er spesielt dyktige p? noen omr?der. Det er f?rst n?r andre p?peker det, at vi blir oppmerksomme. ?
– Ta fengsel og straff. Norden regnes som foregangsland med sin forsiktige bruk av straff: korte dommer, lave fangetall og h?y materiell standard i fengslene.
Den anerkjente kriminologen John Pratt bes?kte for en del ?r siden Norge, Sverige og Danmark, og konkluderte: Dere er veldig humane her. Han skrev begeistrede kronikker og fikk pris for sin tese om ?the Scandinavian exeptionalism? – det skandinaviske unntaket, forteller Langford. Time Magazine slo an samme tone og omtalte Halden fengsel som verdens mest humane. At Norge ogs? er blant landene i verden som bruker mest glattcelle – ogs? til mistenkte som enn? ikke er funnet skyldige, kom ikke med i fortellingen.
– Vi f?r et utenfor-blikk p? Norden. I neste omgang tar vi til oss dette blikket. Dermed blir m?ten verden ser p? oss, en del av v?r identitet.
– Og i neste omgang eksporterer vi det nye selvbildet v?rt til verden igjen. Vi snakker om sirkulasjon, p?peker forskeren.
Merkevaren Norden
Kan en samfunnsmodell v?re en merkevare? Kan vi tenke p? nasjoner eller politikk som noe vi kan ‘selge’?
– Ja, sier Langford. Han mener klart ? se at Norden er blitt en sterk merkevare. N?r en merkevare er sterk, betyr det makt. Vi b?r v?re kritiske til makt, for den kan brukes.
Nordiske land benytter merkevaren til ? f? innflytelse, investeringer og promotere en bestemt politikk eller bestemte ideer. Den norske regjeringen bruker merkevaren for eksempel for ? f? et sete i FNs sikkerhetsr?d. Den mobiliserer gjerne merkevaren: ?Norge er best i verden p? likestilling?.
– For raskt ? komme i kontakt med Hillary Clinton etter at hun ble utnevnt til utenriksminister i 2009 – det?var konstant 40 stykker rundt omkring i verden som ?nsket det samme – ?trakk v?r egen utenriksminister ‘likestillingskortet’, forteller UiO-historiker og prosjektmedlem Eirinn Larsen. Jonas Gahr St?re lyktes. Etter kort tid var kontakten etablert.
Merkevaren blir ogs? brukt til ? bortforklare ting – som n?r nordiske land f?r kritikk fra Den europeiske komiteen for forebyggelse av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Merkevare-industri
Langford forteller at ideen om den nordiske modellen er blitt brukt bevisst og strategisk for ? bygge image og merkevare. Han viser til ?merkevare-epoken? fra 1990 til 2015. Etter Berlin-murens fall, skulle det ikke lenger handle om kald krig. N? gjaldt det nettopp ? bygge omd?mme for ? tiltrekke seg investeringer i en ny, globalisert verden. ‘New public diplomacy’, eller ‘soft power’, vokste fram. I norsk omd?mmebygging, ble fred og forsoning – og ikke minst likestilling – sentralt.
I mange land reiste ganske aggressive branding-akt?rer rundt og var konsulenter for nasjonale myndigheter, og lagde blant annet omd?mmeindekser.
Langford forteller at noen av forskerkollegene hans beskriver utviklingen i denne perioden.
– Men de fleste p? prosjektet bruker merkevarebygging som et analytisk grep. Hvordan ble bildene av Norden skapt? Hvordan er de senere blitt brukt i politikk som en slags merkevarekapital? Hvordan bruker vi den nordiske merkevaren til ? skape v?r nasjonale identitet? Og hvordan reagerer de nordiske landene n?r andre land kopierer dem?
Kj?kken og krim
Det er ikke lenger bare velferdsstaten og den nordiske samfunnsmodellen som vekker folks oppmerksomhet i andre land. Men ogs? hvordan folk i Norden lever sine liv.
Maten, for eksempel – det nye nordiske kj?kken, New Nordic Cuisine. Et manifest ble skrevet for femten ?r siden av tolv kokker. ?kologiske, kortreiste og b?rekraftige produkter skulle gjenspeile naturen, landskapet og havet i Norden. Stikkord: renhet, friskhet og enkelthet.
– Den nordiske maten blir solgt sammen med progressive verdier. S? n?r sjefen for det nye nordiske kj?kken i Danmark etablerer seg i New York, ansetter han folk med lik l?nn, som f?r permisjoner, trygderettigheter og alt som h?rer med. N?r du spiser maten, f?ler du at du samtidig ‘spiser’ de nordiske verdiene.
I New York og andre stor byer, skyter Nordic-spisestedene opp. Ogs? en litter?r sjanger selger Norden som aldri f?r, Nordic Noir. Nordiske b?ker og fjernsynsserier blir lest og sett over hele verden – ogs? USA og England.?
Hygge for verden
– Men noe av det aller mest fascinerende er fenomenet hygge, fortsetter Langford.
Hygge har tatt verden med storm. Oppmerksomheten eksploderte i 2016 med boka The little book of hygge. The Danish way to live well. Samme ?r ble Danmark k?ret til det lykkeligste land i verden.
Livsstilsmagasiner selges i hundretusentall over hele verden. Lyse leiligheter, peiskos, levende lys, ferskt bakverk. Her f?r du oppskriften p? hvordan du kan leve det skandinaviske livet med hygge.
Malene Breunig ved Syddansk Universitet studerer fenomenet. Hun forteller at hygge n? har f?tt status som dansk kulturarv.
– Hygge feires ikke bare i Danmark, men i h?y grad ogs? internasjonalt. Hygge sirkulerer som en positivt ladet, dansk identitetsmark?r, en nasjonal merkevare.
– Noe som gj?r denne merkevaren s? attraktiv, er at den b?de krever og gir en stemningstilstand av trygghet, n?rv?r og samh?righet, p?peker Breunig.
Hun viser til at hygge b?de betegner en sosial omgangsform og en verdinorm.
– Hygge stimulerer v?re behov og idealer for harmoni og lykkef?lelse – helst i famili?re sammenhenger og i hjemlige omgivelser.
At nordisk livsstil og estetikk har oppn?dd slik popularitet internasjonalt, tror Breunig skyldes konstruksjoner kanskje mer enn godt underbygde fakta – som at Norden er en region med sammenfallende kulturell identitet.
– Ikke uten grunn: Alle landene er velferdsstater og alle har en kommersiell interesse i ? markedsf?re seg som et sted med ‘sunne’, ‘naturlige’ og ‘demokratiske’ verdier.
Breunig er ogs? opptatt av klasse. Hun understreker at det er den privilegerte middelklassens smakskultur som er ‘hyggelig’.
I l?pet av de siste fire ?rene har det kommet ut hundre ulike b?ker om dansk hygge i Storbritannia. De aller fleste er skrevet av engelskmenn. De er solgt i millionopplag over hele verden. Hygge var n?r ved ? bli k?ret til ?rets ord av The Oxford Dictionaries i 2016, men tapte p? m?lstreken for begrepet ?post-truth?.
Breunig peker p? at hygge-b?lgen i stor grad har v?rt drevet fram utenfra. – Vi importerer den flatterende versjonen av hygge.
?Den iscenesettes s?rlig i engelske publikasjoner. Dette skjer samtidig med at vi i Danmark har begynt ? interessere oss for den immaterielle kulturarven v?r, forteller hun. N? vil danskene ha ?hygge? p? UNESCOS verdensarvliste.
Sex og straff
Men ikke alt er bare hygge. Norden forbindes ogs? med straff – men bare n?r det gjelder prostitusjon. Internasjonalt snakkes det n? om den nordiske modellen for h?ndtering av prostitusjon.
Forskerne i prosjektet har gjennomf?rt en statistisk medieanalyse. Den viser at nordisk prostitusjonspolitikk n? er like mye omtalt som den nordiske velferdsstaten.
– Interessant nok er Norden internasjonalt kjent for ? v?re tilbakeholdne med straff, mens p? akkurat dette feltet velger landene straff som l?sning p? et sosialt problem, p?peker May-Len Skilbrei ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi.
Allerede i 1999 forb?d Sverige kj?p av seksuelle tjenester, men fortsatte ? tillate salg av slike tjenester. I Norge skjedde det samme ti ?r senere.
– Ambisjonen var ? forhindre prostitusjon, men ogs? ? endre holdninger i samfunnet. Ja, for holdningen du har til prostitusjon, vil mange si, forteller ogs? noe om hvilket samfunnssyn og menneskesyn du har.
Best for Sverige – og verden
Skilbrei peker p? at sexkj?psloven var ment ? tjene som forbilde – inspirere til debatt og endre politikk ogs? i andre land. Dette er i tr?d med hvordan Sverige har handlet som internasjonal akt?r p? mange felt.
– Svenske akt?rer markedsf?rer ofte politikken de f?rer som den beste og den f?rste – og noe som b?de kan og b?r overf?res til andre. Politikk blir ikke bare vurdert ut fra hva som er best for Sverige, men ogs? hva som er best for verden.
Svenske myndigheter har promotert sexkj?psloven aktivt gjennom ? ta initiativ til, og finansiere seminarer om prostitusjonspolitikk i mange ulike land, hvor den svenske l?sningen er blitt presentert p? en sv?rt fordelaktig m?te – av svensker selv.
De senere ?rene har myndighetene blitt mindre aktive. Isteden har deler av den internasjonale kvinnebevegelsen plukket opp tr?den.
– I dag promoteres den svenske eller nordiske prostitusjonsmodellen hovedsakelig av sivilsamfunn – ikke myndigheter. Etter at Finland i 2006 innf?rte delvis kriminalisering av sexkj?p, og Norge og Island innf?rte full kriminalisering tre ?r senere, oppfattes modellen n? som nordisk, ikke bare svensk.
I dag har flere land i verden innf?rt den samme m?ten ? regulere prostitusjon p?: De forbyr sexkj?p, men tillater sexsalg. ? vise til svenske og nordiske erfaringer var viktig og ga legitimitet i debatten innad i landene – som i Frankrike og Israel.
– Akkurat her ser vi at den nordiske merkevaren kanskje er brukt mest, for sexkj?psloven er typisk nordisk. Det er riktignok sv?rt delte meninger om den. For det dreier seg om straff. Og straff oppleves som antiliberalt, p?peker Skilbrei.
Forskerne i prosjektet har unders?kt hvordan lovforbudet er omtalt i verden.
– Vi ser at mange bruker de liberale verdiene i Norden til ? selge inn det ? kriminalisere sexkj?p. ?Dette er progressive land, de vet best, s? da kan lovforbud nok passe godt for oss ogs?.?
Trenger de gode historiene
Men vet Norden best? Langford minner om at visse ‘sannheter’ gjentas – om og om igjen.
– Uansett hvor vi ser – om det handler om nordisk statsstyring og regulering, likestilling, prostitusjonspolitikk, design eller mat – de samme p?standene dukker opp: ekte, naturlig, ?pen, progressiv. Ja, n? er s?gar m?bler blitt “democratic, open and collaborative”. Kanskje b?de vi selv og andre n? er blitt s? vant til ? klistre disse merkelappene p? alt i Norden, at vi ikke lenger reflekterer over det.
Det finnes ?penbart ogs? en skyggeside. Milj?landet som pumper opp olje; fredsnasjonen som bomber Libya. Liberale, nordiske land sliter med sine historier om assimilering av egne etniske minoriteter.
– Kanskje bruker vi pene ord ogs? til ? legitimere, selge eller dekke over komplekse eller omstridte?nordiske praksiser? sp?r professoren.
Mange ?nsker seg Norden som levende modell. Langford og forskerkollegene merker det hver gang de er i utlandet.
– Folk sier til oss: Vi vil ha de gode historiene. Vi trenger det for ? f? oppslutning om politikken vi vil f?re. Kan dere v?re v?re ambassad?rer?
– Det skaper en utfordring for oss som forskere. Visst er det viktig ? formidle hva som er bra med Norden. Men er det greit n?r bare den positive delen av formidlingen blir oppfattet?? Er det greit n?r nyansene i forskningen og formidlingen viskes ut nesten med én gang? sp?r Langford.
– Selv om folk er klar over at medlemmer i b?de den danske og den norske regjeringen skryter av at den n? f?rer den strengeste asylpolitikken i Europa, s? vil de ikke h?re om det. Det er nesten s? de sliter n?r det g?r opp for dem, for merkevaren Norden, som ?pen, liberal og humanistisk, er s? sterk.
