I 35 ?r har professor ?ystein Wiig forsket p? truete arktiske pattedyr p? Svalbard og Gr?nland – isbj?rn, hvalross og gr?nlandshval. Han regnes som en av de st?rste ekspertene. N? kommer kunnskapen fra kalde str?k til nytte i tropene. For ogs? der er store og karismatiske pattedyr truet – som jaguaren og tapiren i Amazonas.
Vender de tilbake?
Ja, for hvordan g?r det med dyrene n?r Hydro dramatisk endrer leveomr?dene deres i Paragominas; n?r de fjerner all natur, ned til hvert minste lille fr? for ? hente bauksitten ut? Hva gj?r jaguaren og pumaen – og kjempemaurslukeren, ozeloten, kjempebeltedyret, tapiren – da?
For ? svare p? det, kartlegger Wiig og kollegene dyrene som er i omr?dene der gruvevirksomheten enn? ikke har startet opp.
– P? sikt h?per vi ? f? vite om de vender tilbake og lever som f?r i skogen Hydro n? holder p? ? rekonstruere, sier han. Hydro har tatt initiativ til unders?kelsen, og bidrar ogs? med finansiering.
230 000 bilder
I kartleggingen bruker zoologen ved Naturhistorisk museum viltkameraer. P? et 200 kvadratkilometer stort omr?de har han og forskerkolleger fra Brasil plassert ut 67 kameraer.
– Vi samler data b?de i regnskogen f?r gruvedriften er begynt, og i gjenplantingsomr?dene, forteller Wiig, som leder det store overv?kningsprosjektet. Kameraene tar automatisk bilder n?r noe som er varmere enn omgivelsene og er i bevegelse, krysser kameraets sensor. Bildene lagres p? et minnekort.
– Tre-fire ganger i ?ret t?mmer vi minnekortene. Til n? har jeg g?tt igjennom 230 000 bilder.
– Jeg registrerer at det er mye mindre dyr i omr?dene som er gjenplantet, enn i regnskogen.
Men noen dyr er opportunister og l?per over alt – ogs? inn i gjenplantingsomr?dene. Det gj?r tapiren. Dyret, som minner om svin, men har en lang og bevegelig nese, ser ut til ? like seg b?de i de opprinnelige omr?dene og i nyplantingsomr?dene. Tapiren er en truet art, men i Paragominas er det mange av dem.
– Tapiren er planteeter med d?rlig ford?yelse. Visittkort fulle av fr? legges igjen overalt. Selv om den er en viktig fr?spreder, ?delegger den samtidig en del av gjenplantingen. Vi skal n? i gang med ? unders?ke hvor stort problemet er. Da gjerder vi inn noen omr?der og stenger tapiren ute, og sammenlikner gjenveksten innenfor gjerdet med omr?der der den kommer til, forteller forskeren.
Kamerabildene kan fortelle mer. Som at den utryddingstruete kjempemaurslukeren beveger seg inn i plantefeltene, men at det er langt f?rre av den der enn i regnskogen rundt.
– To arter som derimot nesten aldri er ? se p? plantefeltene, er de store kattedyrene – jaguaren og pumaen.
P? jaguarfangst
For fem ?r siden tok isbj?rnforskeren i Norge kontakt med den ledende jaguarforskeren i Brasil, dr. Ronaldo Morato: Kan jeg f? bli med deg og l?re ? fange jaguarer? Og – vil du v?re med i prosjektet v?rt i Paragominas? Han fikk ja.
– N? har jeg l?rt mange av triksene, men trenger likevel hjelp fra de brasilianske jaguarekspertene. Vi legger ut snarer langs stier vi vet at jaguarene g?r, basert p? alle kamerabildene mine. Med greiner og kvist fors?ker vi ? lede dyret til ? g? i fella – en lasso som strammes rundt den ene foten. Da kan vi komme til og bed?ve og merke dem med radiosendere. Hver eneste time i halvannet ?r vil vi f? GPS-posisjonen til hvert enkelt dyr. Men mye skal klaffe. Vi har enn? ikke greid ? fange noen jaguar.
Jegere smiler til kamera
Jaguaren, og ogs? de andre store kattedyrene, pumaen og jaguarundi eller oterkatt, er truet fordi leveomr?dene deres stykkes opp eller blir borte. Skogen hogges for ? gi plass til gruvevirksomhet, men ogs? til kvegfarmer, soyafarmer og eukalyptusplantasjer. Fortsatt finnes jaguar og andre r?dlista dyrearter i Paragominas. Men forskerne vet ikke hvor mange individer det er snakk om eller hvordan de bruker omr?dene.
– Det er forbudt ? jakte. Men kameraene avsl?rer folk med gev?rer omkring i skogen. De ser gjerne rett i kameraet og smiler.
– Hva de avliver, vet vi ikke sikkert. Men vi vet at jaguar og puma tar kalver og derfor oppfattes som en trussel. Vi vet ogs? at disse rovdyrene blir jaktet p? i omr?dene n?r gruva. Vi har startet et prosjekt for ? dokumentere hvor stort problemet er, forteller Wiig.
Snakker med b?ndene
En hovedoppgave for forskerne i prosjektet er ? finne ut hvordan gruvevirksomheten p?virker de store pattedyrene, blant annet i hvilken grad dyrene trekker ut i andre deler av skogen og til farmene som ligger rundt gruveomr?det. De har intervjuet kvegb?nder og ogs? folk som har innsikt i problemene til b?ndene.
– Mange er misforn?yd med Hydros gruvevirksomhet fordi den ?delegger leveomr?dene til de store rovdyrene som dermed blir skremt ut i omr?dene der farmene er.
– B?ndene mener det gir dem st?rre tap. Men ogs? farmene er lagt der det tidligere var tett regnskog og et godt leveomr?de for rovdyrene.
Store omr?der med skog er hogd, bauksitten gravd ut og omr?dene delvis gjenplantet. Men mye mer skal tas. Wiig har et kart p? kontoret sitt p? T?yen som viser hele det 200 kvadratkilometer store omr?det.
Han peker p? den delen av regnskogen der dagens bauksittuttak foreg?r, og p? regnskogsomr?dene som Hydro skal fjerne i ?rene som kommer. Mange frykter at dyrene da blir skj?vet enda lenger ut av sine leveomr?der enn i dag, og tilsvarende mer inn i omr?dene til farmerne.
– Det er viktig ? forst? dynamikken og hvor store omr?der jaguarene lever i og hvordan de utnytter omr?dene til b?ndene. Det jobber jeg hardt for ? f? til, men har ikke lyktes helt enn?, erkjenner Wiig.
– Vi ?nsker ? 澳门葡京手机版app下载e med lokale myndigheter for ? skape mer bevissthet hos lokalbefolkningen. Vi skal i gang med et prosjekt der vi samtaler med kvegfarmere og lokale myndigheter om disse problemene.
Vil hjelpe dyrene
Wiig forteller at det var mye diskusjon med de brasilianske forskerkollegene da prosjektet startet opp.
– De var skeptiske til ? 澳门葡京手机版app下载e med en s? stor akt?r som Hydro. De hadde d?rlige erfaringer med sv?re industrikonserner som legger press p? resultatene.
Den erfarne og respekterte forskeren er ikke i tvil om hva det er som driver ham.
– Jeg ?nsker ? hjelpe de utrydningstruete dyrene. Det gj?r jeg ved ? s?ke ny kunnskap.
– Noen av pattedyrene i Amazonas er d?rlig unders?kt. Kjempebeltedyret og kjempemaurslukeren, for eksempel. Det finnes f? vitenskapelige publikasjoner om dem.
Jaguaren er en karismatisk art med stor internasjonal oppmerksomhet. Ved ? ivareta dens leveomr?der, vil vi ogs? ivareta leveomr?dene til andre arter som lever i det samme omr?det.
Prosjektets uttalte m?l er ? gi forskere, myndigheter og Hydro mer kunnskap om de store og truede pattedyrene, som jaguaren, og dermed gi bakgrunnskunnskap til ? forvalte omr?dene p? en m?te som tar hensyn til dyra.
– Om den nye innsikten dere f?r – for eksempel om jaguaren, gj?r at videre gruvedrift i Paragominas er uforsvarlig, hva da?
– Uansett resultatene vi kommer fram til, tror jeg ikke Hydro vil endre produksjonsplanene sine vesentlig. De har for lengst bestemt seg for hvor mye bauksitt de skal ta ut av regnskogen i Brasil.
?ystein Wiig legger til at Hydro kan tilpasse etterbruken, for eksempel ved ? fors?ke ? verne omr?det der den nye skogen vokser opp.
– Da kan det bli en gr?nn lunge der dyrene kan overleve p? sikt.
