Modell i verden for verden?

Av Trine Nickelsen
Publisert 29. apr. 2019

Noen liker ? se Norden som et forbilde for verden. Solidaritet, 澳门葡京手机版app下载 og likestilling har gitt gode resultater. Kombinasjonen av demokratisk innflytelse for de mange og et konkurransedyktig n?ringsliv, utgj?r essensen i den nordiske modellen. Men vi m? passe oss for selvgodhet og p?st?tt ufeilbarlighet.

Dette nummeret av Apollon tar opp alle tre forholdene: de positive resultatene, selvskrytet og ogs? et eksempel p? hvordan hj?rnesteinsbedrifter i den norske modellen kan opptre under andre himmelstr?k p? m?ter som ikke ville blitt akseptert om de gjorde det samme her hjemme.

I Amazonas, nord?st i Brasil, henter Hydro ut r?stoffet til aluminium. For ? f? tak i bauksitten, hogger Hydro flere kvadratkilometer regnskog hvert ?r. Alt liv blir borte. Skogen som karbonlager forsvinner. Vannforbruket er voldsomt. Enorme mengder milj?fiendtlig slam lagret i deponier dekker store omr?der, b?de i tilknytning til gruve og raffineri.

Hydro sier skogen og artsmangfoldet skal tilbake, og at selskapet er p? god vei til ? f? det til. Mange tviler, for regnskogen er et enormt komplekst ?kologisk system og ingen har oversikt over artene som lever der. Universitetet i Oslo har inng?tt i et ti?rig 澳门葡京手机版app下载, og skal bidra med forskningsbasert kunnskap om dyr og planter der Hydro fors?ker ? lage regnskog.

Bauksittmalmen inng?r i en verdikjede med store inntekter. Bauksitten g?r til anlegg i Brasil, ett av landene i verden med st?rst ?konomiske forskjeller. Hydro eier selv verdens st?rste aluminiumsraffineri – Alunorte i Barcarena. Herfra sendes det hvite pulveret blant annet til Norge, hvor verdifull aluminium produseres p? smelteverk, med billig str?m, sm? l?nnsforskjeller og involvering nedenfra.

I februar i fjor regnet det enormt i Barcarena. Hydros slamdeponier flommet over og lokalbefolkningen klager fortsatt p? at drikkevann og milj? er forurenset av lekkasjene.  Myndighetene har lagt ned forbud mot masseoppsigelser. Arbeidstakerne krever den samme respekten som i Norge, men mener de ikke f?r det. Tvert om, i Brasil snakkes det ?pent om norsk dobbeltmoral – s?rlig i milj?politikken.   

De involverte forskerne fra UiO vet at forskningen ikke m? bli en del av interessekonflikter mellom Hydro og lokalbefolkning. De ser ut til ? f?lge de beste prinsippene fra den nordiske modellen som legger vekt p? et upartisk byr?krati, og en uavhengig forskning og utredning.

Forskerne Apollon har snakket med, understreker tydelig at de er upartiske og ikke konsulenter for Hydro. Dette er spesielt viktig i den n?v?rende situasjonen – der Hydro ikke bare blir beskyldt for milj??deleggelser, men ogs? er mistenkt for korrupsjon i Brasil.

Publisert 29. apr. 2019 16:51 - Sist endret 7. nov. 2025 15:11