Garanterte minsteinntekter som for eksempel borgerl?nn gir trygghet for alle. G?r det an ? utforme ordningene p? en m?te som ogs? gir en positiv ?konomisk og sosial utvikling?
Problemstillingen er aktuell. Debatten om borgerl?nn p?g?r intenst b?de i rike og fattige land. I Sveits var det folkeavstemning om innf?ring av borgerl?nn i fjor. Finland planlegger systematiske eksperimenter i ?r. India pr?ver ogs? ut forsiktige varianter av ordningen.
I debatten er det st?ttespillere og motstandere p? begge sider av det politiske spekteret. Noen ?nsker ? f? bort tungrodde velferdsstatsordninger. Andre mener ressursene trengs mer til andre form?l, som helse og utdanning. Mens atter andre ?nsker midlertidige st?tteordninger som forsvinner etter hvert som landet blir rikere, argumenterer noen for at bare velst?ende land har r?d til borgerl?nn.
Utviklingsbonus i alle land
– Erfaringer fra hele verden viser akutt behov for nye og enkle m?ter ? omfordele inntekt p?, sier Kalle Moene, som leder forskningssenteret ESOP p? Universitetet i Oslo, og hans indisk-amerikanske kollega, Debraj Ray, som er tilknyttet senteret.
De to ?konomene argumenterer for et annet alternativ – garantert minsteinntekt som en utviklingsbonus:
– Vi foresl?r en minsteinntekt til alle som en fast andel av den samlete, nasjonale inntekten – Universal basic share (Ubs). Dermed kan ordningen innf?res i alle land, fattige som rike. Den vil fungere like godt i India som i Norge.
De viser til at Ubs ogs? kan st? for Universal basic services og dessuten Utviklingsbonus. Det er ingen motsetning mellom dem.
– Ubs i kontanter kan stimulere Ubs i tjenester. En slik utviklingsbonus kan ?ke st?tten til velferdsstaten. Den gir sterke insentiver til videre vekst, likhet og effektivitet, s? vel som til samhold og kollektiv fornuft, framholder Moene.
Debraj Ray regnes blant de fremste ?konomiske teoretikere og utviklings?konomer i verden. Under universitetets jubileums?r i 2011 ble han utnevnt til ?resdoktor. For noen uker siden bes?kte han Oslo.
– I India p?g?r n? en politisk debatt om ? innf?re en grunnleggende inntekt til alle. Det er interessant fordi India er et fattig land. Hvordan kan inderne ha r?d til noe s?nt? Det er verdt ? merke seg at den indiske staten allerede deler ut enorme summer i ineffektive subsidier. N? tar mange til orde for at staten kan bruke disse midlene mer effektivt ved ? gi innbyggerne penger direkte. Da oppst?r imidlertid et nytt problem: at utbetalingene spises opp av inflasjon.
Ikke fast pengesum
Kalle Moene og Debraj Ray har kjent hverandre i mer enn 30 ?r, og har forsket, undervist og reist sammen, b?de i Europa, USA og India. I lengre tid har de diskutert hvordan det er mulig ? f? til en ordning med garantert minsteinntekt som ikke bare hjelper de d?rligst stilte i samfunnet, men ogs? stimulerer til ?konomiske forbedringer. Da b?r ytelsen ikke utgj?re en bestemt pengesum, mener de, men heller avhenge av den samlede inntekten i landet.
De to ?konomene ser for seg at 10 til 12 prosent av landets inntekter skal settes av til en universell grunnl?nn. I India skal denne pengepotten deles p? dr?ye 1,2 milliarder mennesker, og hver enkelt vil da f? en l?nn som tilsvarer dagens fattigdomsgrense, i Norge vil det utgj?re om lag 90 000 kroner.
– Poenget er nettopp ? koble utbetalingene med landets generelle velstand.
– Det har tre viktige implikasjoner, p?peker Ray: For det f?rste f?r de fattige et bel?p som er uavhengig av egen inntekt. For det andre blir bel?pet som utbetales, automatisk tilpasset inflasjonen. For det tredje trenger ikke folk ? kjempe for at myndighetene skal justere bel?pet i takt med velstandsutviklingen.
– Hvorfor kommer disse forslagene n??
– Stikkord er: arbeidsl?shet, ulikhet, globalisering og automatisering av produksjonen. De som eier robotene, behersker verden. Med Ubs som garantert inntekt, f?r ogs? vanlige folk eiendomsrett til robotene og dermed mer makt. Det gjelder ikke bare robotene, men alle typer teknologiske framskritt som ?ker inntektene. Grunnl?nnen vokser etter hvert som den teknologiske utviklingen skyter fart. Ordningen gj?r at alle f?r del i velstandsutviklingen.
– Kommer utbetalingen av en slik grunnl?nn til ? erstatte andre velferdsordninger?
– Nei. Forslaget er at dette kommer p? toppen, s? f?r folk selv velge gjennom vanlige politiske kanaler hvilke justeringer de ?nsker i sosialpolitikken.
– Grunnl?nnen vi foresl?r, kan ogs? implementeres som del av velferdsordningene. Den kan gis i form av tjenester eller i form av kontanter. Poenget er ? dele og at det er en fast minsteandel.
Moene viser til at velferdsstaten er under angrep i de fleste europeiske landene. Mange land har st?tteordninger som ofte vurderes som uverdige og skambelagte. Med garantert utviklingsbonus i bunn blir det ikke n?dvendig ? begrense disse ordningene formelt. De vil uansett forsvinne etter hvert som ingen lenger kvalifiserer for ? f? dem.
– Ubs har klare likheter med andre velferdsstatsordninger. Selv om andelen ikke er skrevet ned, er det en slags forpliktelse i velferdsstater der ordningene er knyttet til utviklingen av landets inntekter, slik som i Norge. Bonuselementet i den garanterte grunnl?nnen gir en enda klarere sammenknytning.
God ?konomi, sunn fornuft
Med den universelle utviklingsbonusen f?r alle interesse av ? ?ke landets inntekter. For eksempel f?r alle i Norge noe tilbake ved l?nnsmoderasjon for ? opprettholde konkurransekraften p? verdensmarkedet. Denne fellesinteressen er bygd inn i systemet n?r alle f?r en andel av nasjonalinntekten.
– Mange land g?r for tiden gjennom store omstillinger. Med en utviklingsbonus f?r alle en andel av omstillingsgevinstene. Vi f?r en omfordeling som er produktivitetsfremmende, understreker de to ?konomene.
Det er for eksempel mange gode grunner til ? omdanne den uformelle delen av ?konomien i utviklingsland der aktiviteten verken er registrert eller arbeidsforholdene kontraktfestet.
– Med Ubs kan alle f? en andel av gevinstene ved ? f? orden p? de uverdige forholdene. Det blir derfor et sterkere ?nske fra hele befolkningen om ? formalisere disse ansettelsesforholdene og ? registrere aktiviteten – og dermed ?ke den registrerte nasjonalinntekten som folk f?r en andel av.
Ray og Moene p?peker at alle land trenger en fornuftig, ?konomisk politikk.
Hvordan skal en f? politikerne til prioritere rett? Nettopp ved ? gi vanlige folk utviklingsbonus av resultatene som de rette prioriteringene gir. Da f?r folk en interesse av ? stemme p? politikere som prioriterer rett, og til ? organisere seg i tr?d med breie samfunnsinteresser.
– Likedan kan folk presse p? for ? f? nyttige investeringer i infrastruktur, s? lenge alle f?r del i forbedringene – og del i den ?konomiske forbedringen. I India fyller bare tre prosent av befolkningen ut en selvangivelse, bare én prosent betaler skatt. N?r land forplikter seg til ? sette av en tidel av nasjonalinntekten til grunnl?nn til alle, skaper det et sterkt politisk press for ? utvide skattegrunnlaget og ? formalisere den ?konomiske aktiviteten. Et slikt politisk krav vil v?re popul?rt. Langt flere m? betale skatt og bidra til fellesskapet. Utviklingsbonusen stimulerer til kollektiv fornuft.
Styrker fagbevegelsen
Debraj Ray og Kalle Moene viser til at en omfattende fagbevegelse lenge har lyktes med ? beskytte lavinntektsgrupper. Men n? svekkes slike kollektive organisasjoner i land etter land.
– En ordning med Ubs kan bremse tilbakegangen, og kanskje skape nye organisasjoner. Alle f?r mer interesse i den samlede overordnede, ?konomiske utviklingen – p? tvers av bedrifter, sektorer og regioner, og de kan tjene p? samordning.
– N?r vi f?r noe uten ? m?tte jobbe for det, vil vi ikke da helst slutte ? jobbe?
– Bekymringen er trolig grunnl?s. 澳门葡京手机版app下载 av velferdsstaten viser det motsatte. N?r folk f?r en ?konomisk basis ? st? p?, jobber de mer enn f?r, ikke mindre. Mens de er p? jobbjakt, kan de lettere ta utdanning, foreta mer reelle valg og finne jobben som passer og som de liker, presiserer Moene.
Ray framholder at ordningen er viktig for alle land, men aller mest for utviklingsland.
– B?de rike og fattige land kan tjene p? globaliseringen. Men innad i hver type land er det vinnere og tapere. Globaliseringen inneb?rer at folk i rike land kan tape fordi de m? konkurrere med land som har billig arbeidskraft. Folk i fattige land m? derimot konkurrere med land som har bedre og mer kapital. Fattige land importerer h?yteknologiske varer som er kapitalintensive. Rike land importerer lavteknologiske varer som er arbeidsintensive. Arbeidstakerne i begge typer land trenger omfordeling mellom vinnere og tapere – og dermed en Ubs – men av litt forskjellige grunner.
Gir maktesl?se makt
De to ?konomene er opptatt av mulighetene ordningen med garantert minsteinntekt gir s?rbare grupper. De fleste d?rlig betalte jobbene utf?res av arbeidere med lite utdanning og uten makt til ? protestere mot d?rlige vilk?r i frykt for ? miste jobben.
– Garanterte minsteinntekter kan forhindre noe av dette. De maktesl?se f?r makt. De blir sterkere etter hvert som inntektene i ?konomien vokser. Arbeidsevnen ?ker, og de blir ikke hengende etter i utviklingen.
– Hvor effektiv er ordningen i ? begrense fattigdom?
– En universell st?tte til alle er ikke n?dvendigvis beste m?te ? redusere fattigdommen p?. Den beste m?ten er ? m?lrette ytelsene, men det kan v?re umulig p? grunn av insentiver, korrupsjon og administrasjonskostnader. I en slik situasjon m? vi ty til nestbeste l?sning. Vi mener at en universell utviklingsbonus er en fantastisk nestbeste l?sning, understreker Ray.
– Universelle ordninger er dessuten mer popul?re politisk, legger Moene til.
– Faktisk er st?tten som g?r til de d?rligst stilte gruppene i samfunnet, h?yest der ordningene er universelle. Det er en viktig l?rdom. Det betyr at ordningen har oppslutning langt inn i middelklassen, noe som ikke ville v?rt tilfelle med mer m?lrettede tiltak.
Brukes som brekkstang
Moene framholder at garanterte minsteinntekter som en fast andel av nasjonalinntekten kan v?re et godt tillegg til FNs sosiale utviklingsm?l.
– Et forslag kunne v?re at alle land i verden forplikter seg til at en bestemt andel av nasjonalinntekten skal deles p? alle innbyggere. En slik ordning ville ogs? st?tte opp om FNs b?rekraftm?l nummer 1: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden, og nummer 10: Redusere ulikhet i og mellom land.
– Tenk p? det som en del av menneskerettighetene. De er universelle. Det er pinlig ikke ? f?lge dem. Landene vokter p? hverandre. F?lelsen av forpliktelse blir sterk. Grupper i hvert land kan bruke den internasjonale avtalen som brekkstang i eget land.
Ray og Moene viser til at slagord som ?F?rst utvikling, s? fordeling? er basert p? l?fter som sjelden blir oppfylt. ?konomisk utvikling er en uendelig prosess, og omfordelingen kan alltids komme senere. Og da blir det gjerne s? sent som mulig.
– Toleransen for et bestemt niv? av ulikhet i dag, p?virker den politiske muligheten til ? fordele i morgen. Det er ingen hemmelighet at ?konomisk utvikling skaper ?konomiske og politiske interesser som arbeider for ? opprettholde fordelingen. Stor ulikhet genererer liten st?tte til god fordelingspolitikk.
– Det haster!
Debraj Ray og Kalle Moene mener det haster med ? innf?re nye m?ter ? dele p?.
– Om vi har rett i at en grunnl?nn til alle har klare sosiale gevinster for samfunnet, ved at svake grupper blir sterkere og ved at produktiviteten ?ker, er det viktig ? komme i gang. For n?r ulikhetene blir enda st?rre, n?r noen f? er blitt s?kkrike p? ny teknologi og ujevn fordeling, er det vanskelig ? gj?re noe. Utsettelse betyr bare at mulige gevinster ved ordningen g?r tapt, at folk frar?ves de fordelene de kunne ha hatt, advarer de.
– N?r alle f?r en utviklingsbonus – i form av en garantert minsteinntekt – f?r vi ogs? politiske endringer. F?rst da kan vi forvente at den ?konomiske politikken blir tilpasset folks behov for helse, skole og andre offentlige tjenester, framholder Ray og Moene.
– Alle land trenger kontinuerlig omfordeling – slik utviklingsbonusen bidrar til.