Mellom 11 000 og 13 000 open access-tidsskrifter i verden regnes som tvilsomme, hvorav 8000 er aktive. Bak st?r 1051 forlagshus, de fleste i India, Kina og Midt?sten. Det er en formidabel ?kning fra 18 forlagshus i 2011, p?peker associate professor Jeffrey Beall p? Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Colorado, Denver i USA.
Han st?r bak en omfattende svarteliste over disse tidsskriftene. Han kaller dem for predatory journals – r?vertidsskrifter. Listen blir stadig utvidet.
Vitenskapelige tidsskrifter er drevet etter to ?konomiske modeller. De klassiske tidsskriftene tjener pengene p? abonnementssalg. Det er ofte en r?dyr aff?re. I fjor brukte UiO 73 millioner kroner p? elektronisk tilgang, if?lge overbibliotekar Live Rasmussen p? Universitetsbiblioteket. Den andre kategorien kalles open access, som betyr ?pen tilgang p? norsk. UiO brukte tre millioner kroner p? open access i fjor. Artiklene i disse tidsskriftene er fritt tilgjengelig for alle. Til gjengjeld m? forskerne betale for ? f? artiklene sine p? trykk.
Uheldigvis bruker mange svindlere denne ?konomiske modellen til ? lage juksetidsskrifter og lure til seg penger fra intetanende forskere.
– Dette er lettjente penger og et fullstendig uetisk konsept. Et av de store problemene er at navnene og utseendet p? juksetidsskriftene ligner mest mulig p? h?ykvalitetstidsskriftene. Fagfellevurderingene er dessuten en illusjon. Amerikanske forskere har testet dette ved ? sende inn jukseartikler. De blir akseptert p? f? uker, mot betaling selvf?lgelig. Det som bekymrer meg mest, er at kvaliteten p? vitenskapen undergraves. Folk kan dessverre tro p? resultatene, beklager Geir Ellingsrud, professor i matematikk og tidligere rektor ved Universitetet i Oslo.
Han f?r daglig henvendelser fra useri?se tidsskrifter. Rett etter at Apollon intervjuet ham, ble han kontaktet av ?International Journal of Latest Research in Science?. Ellingsrud sjekket et par utvalgte medlemmer i redaksjonen. Den ene redakt?ren hadde allerede v?rt d?d i fem ?r. Den andre fantes ikke p? et bestemt amerikansk universitet, slik tidsskriftet hevdet.
Han sier det er lett ? g? p? limpinnen.
– Det er hyggelig ? bli spurt om ? v?re med i en redaksjon. Det er fryktelig lett ? svare ja, men er man f?rst med i dette systemet, blir ens navn brukt for alt det er verdt, forteller Ellingsrud.
Medisinprofessor advarer
Professor Asim K. Duttaroy p? Institutt for medisinske basalfag er blitt misbrukt av flere r?vertidsskrifter og ?nsker n? ? advare andre forskere. Han er internasjonalt kjent som ern?ringsekspert og er dessuten sjefredakt?r for det anerkjente tidsskriftet Food and Nutrition Research.
Da Apollon tok stikkpr?ver av svartelisten til Jeffrey Beall, oppdaget vi at Duttaroy ogs? var oppf?rt som ansvarlig redakt?r for det indiske tidsskriftet International Journal of Food and Nutritional Sciences.
Jeffrey Beall p?peker overfor Apollon at dette er et juksetidsskrift. Et av hans seks ankepunkter mot tidsskriftet er at impact-faktoren, som p? godt norsk kan oversettes til innflytelsesfaktoren, er juks. Impact-faktoren er en viktig ledetr?d for hvilke tidsskrifter forskere ?nsker ? publisere i og forteller hvor ofte artiklene i tidsskriftet blir sitert i andre tidsskrifter.
– Tidsskriftet viser tydelig en falsk impact factor (1.021). Dette er sv?rt misvisende, fordi tidsskriftet enn? ikke har opparbeidet en slik verdi, p?peker Jeffrey Beall.
Blant de andre ankepunktene hans er manglende informasjon om hvem som eier tidsskriftet, tvilsomme, juridiske rettigheter til innholdet og at den eneste kontaktadressen er en gmail-adresse.
N?r Apollon legger frem dokumentasjonen til Asim K. Duttaroy, blir han forferdet.
– Dette er forferdelig. Jeg er helt sjokkert og fryktelig sint. Jeg ville hjelpe tidsskriftet og ga dem navnet mitt som et trekkplaster fordi jeg ?nsket at indiske forskere skulle ha r?d til ? publisere i dette tidsskriftet. Det er altfor dyrt for dem ? publisere i vestlige tidsskrifter. Jeg stolte p? den indiske professoren og antok at dette var et trygt tidsskrift. Jeg har n? l?rt at jeg m? v?re veldig p?passelig. Jeg visste ikke at dette var juks. Jeg skulle ikke ha v?rt involvert, s? r?det mitt er: V?r forsiktig med ? ta imot en slik posisjon, s?fremt du ikke blir kontaktet av et velrenommert tidsskrift, advarer Asim K. Duttaroy, og legger til at han aldri fikk tilsendt et eneste manuskript mens han var redakt?r.
Han forteller at han ogs? flere ganger er blitt dratt med i andre juksetidsskrifter uten ? vite om det. Hver gang har det tatt lang tid ? komme seg ut igjen. Mens Apollon er til stede, ringer Duttaroy associate professor Dr. P. Nazni p? Periyar University i India for ? trekke seg. Dagen etter er navnet hans borte fra tidsskriftets nettsted.
P? et direkte telefonsp?rsm?l om hvorfor tidsskriftet har jukset med impact factor, svarer Dr. P. Nazni ?Dette m? du ta opp med the agency?. N?r Apollon ber om en mer utdypende forklaring p? epost, henviser hun til en indisk nettside som gir oversikt over impact factor til en rekke tidsskrifter. En sjekk viser at denne nettsiden er falsk.
Hvite lister
Seniorr?dgiver Nina Karlstr?m i det nasjonale forskningsinformasjonssystemet Cristin bekrefter at problemet er stort i utviklingsland, men derimot sv?rt lite i Norge.
– Her er det to problemer. Det ene er redaksjonelt. Hvis forskere blir dratt inn som fagfeller i redaksjoner uten ? bli spurt, er det identitetstyveri. Hvis de ikke har sjekket tidsskriftet godt nok, er det forskerens eget ansvar. Det finnes sjekkmuligheter. Det andre problemet er de som velger ? publisere i tvilsomme tidsskrifter. Det skjer s?rlig i utviklingsland der publiseringspresset er stort. Da blir det ? publisere i et tidsskrift som kaller seg internasjonalt, s? viktig at man ikke er s? n?ye med ? sjekke kvaliteten, forteller Nina Karlstr?m.
I India er det vanlig at forskerne betaler av egen lomme for ? f? artiklene sine publisert.
– Snittprisen for ? f? en artikkel p? trykk, er 178 dollar. De useri?se tidsskriftene har lagt seg p? det samme niv?et, forteller seniorr?dgiver Lars Wenaas i Cristin.
Nina Karlstr?m mener det er un?dvendig med svartelisten til Jeffrey Beall og er kritisk til m?ten den er laget p?.
Hun anbefaler derimot ? f?lge hvitelisten. Det finnes i dag to hvitelister med godkjente open access-tidsskrifter. Den ene er den internasjonale listen, Directory of Open Access Journals, med 8955 godkjente tidsskrifter, hvorav 49 er norske. Den andre er den nasjonale listen til Norsk senter for forskningsdata, med en liste p? 4300 open access-tidsskrifter.
– Hvis tidsskriftet ikke finnes der, b?r varselklokkene ringe, poengterer Nina Karlstr?m.
Universitetsbiblioteket ved UiO?har nettsider med tips om hvordan gjenkjenne?r?vertidsskrift .??
I tillegg kan?nettstedet Think.Check.Submit brukes. Nettstedet ble lansert i september 2015 og er utarbeidet av en rekke organisasjoner involvert i vitenskapelig publisering, bla. ALPSP, BioMed Central, DOAJ m.fl.?
?
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.