De tilh?rte et stort rike, men hva visste flertallet av barn om det? Deres livsverden var knyttet til hjemmet, til storfamilien, til lek og l?ring i det lille lokalmilj?et. Barn av rike foreldre kunne riktignok f? sin horisont utvidet gjennom en reise til en naboby, eller, n?r de ble st?rre, ved at de fikk g? p? den beste skolen i byen, litt lenger unna.
Elskede sm?
– Barna som reiste mest, var uten tvil de fattigste og mest s?rbare, nemlig slavebarna. Vi har dokumentasjon p? at barn helt ned i to ?rs alder ble solgt og skilt fra foreldrene sine, forteller idé- og sosialhistoriker, Ville Vuolanto p? Universitetet i Oslo. Barn kunne oppleve ? bli fraktet tusenvis av kilometer bort fra der de var f?dt. Foreldrene hadde lite h?p om noen gang ? f? se barna sine igjen.
– Vi kan bare forestille oss med hvilken smerte m?drene og fedrene s? sine barn bli sendt bort, sier Vuolanto. Flere jenter enn gutter ble oppdratt som slaver. – Store barneflokker tvang noen til ? gi fra seg et barn, og da oftest en datter. D?tre ble ikke sett som like viktige som s?nner for ? f?re slekten videre.
? v?re slavebarn var ingen uvanlig erfaring, gitt st?rrelsen p? slavebefolkningen og omfanget av slavehandelen i antikken: Ti prosent av befolkningen var slaver, og omkring tjue prosent hadde selv r?d til ? ha slave. I Egypt utf?rte slavene det tunge arbeidet med ? grave kanaler fra Nilen, mange slaver arbeidet i jordbruket, og en del var tjenere.
Hvordan vet Vuolanto og forskerkollegene om slavebarnas skjebne – og ogs? mye annet om livet i det gamle romerske Egypt?
Glemt i tusen ?r
En s?rdeles viktig kilde til kunnskap finnes ved en sidegren til Nilens hovedl?p, 200 kilometer s?r for Kairo. Her l? byen Oxyrhynchus, en metropol i det romerske imperiet med over 25?000 innbyggere, stor administrasjon og Egypts viktigste tekstilindustri.
I mer enn tusen ?r dumpet innbyggerne s?ppelet sitt i ?rkensanden utenfor bygrensen. Kildesortering var det ikke snakk om; papir og matavfall og alskens ting og tang, ble slengt i samme haugen. Sakte, sakte ble det hele dekket av metervis med sand – og glemt i mye over tusen ?r. F?rst mot slutten av 1800-tallet ble den arkeologiske gullgruven oppdaget: To engelske arkeologer forstod at de hadde kommet over et enest?ende arkiv over livet i antikken, og startet utgravingene – som mer eller mindre har p?g?tt siden.
– Det eksepsjonelt rike materialet av tekster?skrevet p? papyrus, omfatter b?de litteratur, personlige brev og administrative dokumenter, forteller forskeren. Vuolanto og hans kollega, April Pudsey fra Manchester Metropolitan University, har lest gjennom 7500 papyruser for ? finne barna. Aldri tidligere er barndom blitt utforsket s? systematisk i slikt materiale.
Stor mobilitet
Mange av de gamle dokumentene omtaler transaksjoner knyttet til slavehandel, og her dukker barna opp.
– Denne typen forflytning, drevet fram av omstendigheter utenfor det enkelte menneskets kontroll, er et s?rdeles viktig trekk ved mobiliteten i den antikke verden, understreker Vuolanto. – Og n?r vi ogs? legger til forflytning av frie mennesker i kj?lvannet av krig og politiske omveltninger, s? har vi fanget det meste av mobiliteten knyttet til barn og familie i den romerske verden.
Vuolanto kan dokumentere at barn fra mange steder i Romerriket endte opp i Oxyrhynchus –barn fra Arabia, fra dagens Algerie og Makedonia. Slavehandelen var en internasjonal virksomhet med store penger involvert.
Gikk i l?re
Forskerne vet enn? ikke s? mye om barns liv f?r de dukker opp i offisielle dokumenter, og det gj?r de gjerne ikke f?r de er blitt ten?ringer. Det forskerne imidlertid vet, er at barn fra vanlige familier begynte med lett arbeid fra de var mellom sju og ni ?r gamle, som gjetere, med ? samle t?rr dyrem?kk til ? fyre med eller ? b?re vann. En del gutter var l?rlinger i to til fire ?r. Forskerne har funnet mer enn tjue l?rlingekontrakter i Oxyrhynchus, de fleste i veveindustrien. Ogs? slavebarn, b?de gutter og jenter, var l?rlinger, og ogs? de fikk l?rlingekontrakt.
– Ideen med l?rlingeordningen var ? f? barna ut av hjemmene, gi dem muligheten til ? l?re nye ting og f? opp?vd ferdigheter. Frie jenter var beskyttet. De ble holdt hjemme og l?rte det de trengte der. I kildematerialet v?rt har vi imidlertid funnet en liten jente, f?dt fri, men som allikevel m?tte veve i fire ?r, fra soloppgang til solnedgang, for ? betale tilbake sin fars gjeld.
S?rbare sm?
Kildematerialet fra Oxyrhynchus bekrefter at voksnes f?lelsesmessige b?nd til barn var sterke. For en slavefamilie kunne b?ndene aldri etableres igjen n?r de f?rst var brutt av slavehandelen. Barna var kanskje solgt til noen p? den andre siden av Middelhavet – eller til noen helt lokalt.
– En slaveeier hadde ingen forpliktelser overfor barnet, for eksempel til ? la det f? m?te foreldrene sine, selv om de bodde i huset ved siden av. Slavemishandling ble ikke oppfattet som en god ting, men ble tolerert av samfunnet, forteller han.
Vuolanto viser til at det finnes tilfeller der barn blir reddet fra slaveriet. Det var ulovlig ? gj?re et barn som var f?dt fritt, til slave.
– Men hvem kunne vite, om et ensomt barn ved br?nnen eller p? byens s?ppelfylling, var et slavebarn eller ikke. Noen slavebarn ble adoptert uoffisielt av frie mennesker, noen frie barn ble gjort til slaver. Identifikasjonspapirer fantes ikke. Et barn i sitt lokalmilj? ville hatt naboenes vitnesbyrd p? hvem det var. Men om barnet var alene i annen landsby, eller i et annet land, var dets skjebne lagt i andres hender.
D?deligheten var h?y, og mange barn var uten foreldre. – Foreldrel?se barn var s?rlig s?rbare. N?r mor og far var d?de eller solgt som slaver, var det ofte ingen andre der som kunne dekke barnas behov. Det fantes ingen institusjoner, ingen ordninger for ? ta vare p? disse barna.
– Barndommen i antikken kunne v?re temmelig m?rk, selv om foreldre elsket sine barn over alt og alle – den gang – som n?.