– Rundt halvparten av verdens befolkning har til alle tider har v?rt yngre enn tjue ?r. Og n?r vi ogs? tenker p? at barndom er noe vi alle har til felles, er det rart – og egentlig alvorlig – at barna ikke har f?tt mer plass i historieb?kene, sier professor i idéhistorie, Reidar Aasgaard p? Universitetet i Oslo.
– Selv har han i mange ?r hatt syn nettopp for samfunnets minste, publisert b?ker og artikler om barn i antikken, og undervist i barndommens historie. Blant annet. N? leder han forskningsprosjektet Spede stemmer fra fortiden: nye perspektiver p? barndom i det tidlige Europa, der han og kolleger fra flere land s?ker svar p? f?lgende: Hva slags liv levde barna i antikken og middelalderen, og hvilke holdninger til barndom eksisterte i Europa i denne perioden?
– Hvorfor s? lite oppmerksomhet?
– En ?penbar grunn er at barn selv ikke er i stand til ? hevde sine interesser. Gjennom historien er de ofte blitt sosialt marginalisert og usynliggjort, og barndommen som livsfase gjerne nedvurdert. Barn har til alle tider – p? godt og vondt – v?rt avhengige av og utlevert til oss voksne. Historikere kan nok derfor ha tenkt at barn ikke har noe selvstendig bidrag ? komme med til historien, noe det kan v?re verd ? s?ke etter i kildene, sier Aasgaard. – Og dessuten er det vel slik at ogs? forskere ofte er seg selv n?rmest: Vi er voksne som helst forsker p? voksne.
Arven etter Ariès
Han viser til ?ret 1960 som startpunkt for moderne europeisk forskning p? barn i europeisk historie. Da kom nemlig den franske historikeren Philippe Ariès' ut med boka Barndommens historie. Ariès hevder at barndommen ikke ble oppfattet som en s?regen livsfase f?r p? 1400-tallet, og at barn ble d?rlig behandlet helt fram til slutten av middelalderen.
– Det var if?lge Ariès f?rst med framveksten av et organisert skolevesen at en begynte ? f? syn for barndom som en egen livsfase og for barn som mennesker med s?rskilte behov. Boken hans slo veldig an internasjonalt og skapte et paradigme, et m?nster, som senere forskning har m?ttet bruke mye krefter p? ? forholde seg til, framholder Aasgaard. I dag er franskmannens p?stander stort sett tilbakevist. – God behandling av barn er ikke spesielt et moderne fenomen.
At voksne i antikken og middelalderen ikke skulle v?re i stand til ? sette seg inn i barns situasjon og livsvirkelighet, mener idéhistorikeren langt fra er tilfelle.
– Mye av materialet vi studerer, vitner tvert imot om stor forst?else for barn, deres s?rpreg og behov, og forteller oss ogs? om evne til ? leve seg inn i barnas psykologi. Vi m? ikke undervurdere fortidens mennesker, advarer Aasgaard.
Utviklingstankegangen – som Ariés delvis sto for og etterf?lgerne hans enda mer – om at barn gradvis har f?tt det bedre etter hvert som de moderne samfunn vokste fram, mener Aasgaard er problematisk. – Barn i dag har det bedre materielt, og kanskje ogs? sosialt og mentalt, enn barn i tidligere tider, men ikke n?dvendigvis bedre i forhold til andre i sin samtid. Antikkens og middelalderens samfunn var t?ffe og krevende ? leve i. Men det gjaldt ikke bare barna, det gjaldt alle, poengterer forskeren. ?
Han viser til at studier av barndommens historie er viktig p? flere m?ter: Forskerne f?r innblikk i m?ter ? tenke om mennesket p?: synet p? barn og p? mennesket som vesen henger n?rt sammen. Behandlingen av barn og holdningene til dem – og ogs? til andre s?rbare grupper – forteller mye om de menneskesyn som har r?dd i ulike samfunn opp gjennom historien.
Rekonstruerer barns liv
Aasgaard og kollegene i det store forskningsprosjektet har tatt for seg en lang rekke klassiske kilder som til dels har v?rt forsket sv?rt mye p?. Men de gj?r noe annet og mer: De studerer kildematerialet med det for ?ye ? "se" barna i dem – enten kildene stammer fra barn selv, handler direkte om barn eller bare bruker metaforer som spiller p? forestillinger om barndom.
– Noen forskere vil likevel innvende at det er lite ? hente om barns liv og barns egne aktiviteter og erfaringer, fordi kildene nesten utelukkende stammer fra voksne, med deres tydelige voksenperspektiv p? verden.
Reidar Aasgaard deler ikke bekymringen. Isteden viser han til et betydelig avdekkings- og rekonstruksjonsarbeid gjennom de siste ti-femten ?rene, noe tilsvarende det som har v?rt gjort for ? f? kvinners historie fram. I internasjonal forskning omtaler en dette som en ”childist” tiln?rming til historien, tilsvarende det en alt lenge har kalt for en ”feminist(isk)” tiln?rming.
– Nye metoder er utviklet for ? lete fram barn av kildene og rekonstruere livet deres og livsforhold de levde under, og i dette mener jeg at prosjektet v?rt bidrar en god del. Vi legger vekt p? ? se barn som subjekter, med egne aktiviteter, egne erfaringer og fortolkninger av verden, og ? unders?ke funksjonene de hadde i samfunnet i romersk og tidlig kristen tid.
Metodiske grep
Utfordringene for forskerne er flere: Det begrensede materialet fra disse historiske epokene som stammer fra barna selv, det faktum at materialet man har s?rlig kommer fra noen geografiske omr?der, som Egypt og Roma, og at det helst er fra de ?vre sosiale samfunnslag at vitnesbyrdene om barns liv er bevart. I tillegg kommer barnas stilling i samfunnet: De hadde sm? muligheter til ? heve sine stemmer.
– Utfordringene er store, men kan overkommes. En viktig m?te er ? kombinere innsikter fra ulike fagdisipliner. Det likner et puslespill: Ved ? sette sammen brikker, det vil si materiale, fra mange ulike omr?der kan vi hente fram ny kunnskap og innsikt og dermed danne oss et bilde av romerske barns liv. Ikke-litter?re kilder er ofte sv?rt verdifulle: barnekl?r, leker, gravinnskrifter, funn av barneskjeletter og graffiti. Det er forsket mye p? romersk grafitti, og en har g?tt ut fra at dette er voksnes verk. Men n?rmere unders?kelser viser at en god del grafitti er tegnet i barneh?yde og ogs? utf?rt p? m?ter som samsvarer med ulike utviklingspsykologiske faser i barns liv.
Forskere fra ulike fag, b?de fra humaniora og fra samfunns?vitenskapene, og ogs? fra naturvitenskapene og medisin 澳门葡京手机版app下载er. Et viktig tema er mangfoldet av ?barndommer? i historien – gjerne knyttet til begrepet ”inter?seksjonalitet”: Forskerne legger vekt p? hvor ulik barns virkelighet kunne arte seg, gitt variasjoner i faktorer som kj?nn, sosial status, geografi og etnisk, kulturell og religi?s bakgrunn.
Et eksempel p? en ny metodisk tiln?ring er ? nylese velkjente skrifter fra antikken, for eksempel filosofiske og litter?re, ut fra hva som der karakteriseres som ”barnslig” eller ”umodent” for voksne ? befatte seg med.
– I slike tilfeller er det mange ganger eventyr, fortellinger, regler og liknende det vises til. ?Ut fra dette kan vi anta at det dreier seg om tradisjonsstoff, gjerne av muntlig art, som var s?rlig myntet p? barn, og dermed h?rte med til det vi kan kalle en slags barnekultur.
Rampegutten Jesus?
Selv har Aasgaard arbeidet mye med Thomas' barndomsevangelium, en apokryf fortelling om Jesus fra han var fem til han ble tolv ?r gammel. Fortellingen kan spores tilbake til midten av det andre ?rhundre e. Kr. og hadde stor utbredelse i Europa helt opp til h?ymiddelalderen.?
– Guttungen Jesus framstilles p? en m?te som viser at de som gjenfortalte historien, hadde forst?else for hva det vil si ? v?re barn. De tilrettela ogs? stoffet p? en m?te som fungerer for et ungt publikum, p?peker Aasgaard, som har studert hvordan barndomsevangeliet har utviklet seg gjennom gjenfortelling, oversettelse og kulturell omplanting gjennom tiden. Trolig ble det ofte framf?rt muntlig overfor sitt publikum.
– Jesus blir framstilt som en slags helt for barna, samtidig som han selv ogs? er et barn i m?ten han opptrer p?, i hvert fall inntil et visst punkt. Han har guddommelig kunnskap og visdom, men kan ogs? v?re rampete og f?lelsesstyrt. Han opptrer ikke som en ”forkledd” voksen. I en av skildringene tar Jesus et oppgj?r med en l?rer. Skolen den gangen var et autorit?rt system, og l?reren en person barna ofte fryktet. Overfor Jesus dummer l?reren seg ut. Historien om barnet som vinner over den voksne, er interessant fordi den gir rom for barns dr?m om ? kunne ta igjen og hevne seg overfor sine store plage?nder.
?Barnehagedebatt? for 1600 ?r siden
En av flere b?ker som kommer ut av forskningsprosjektet, er en idéhistorisk gjennomgang av hvordan barn og barndom er blitt oppfattet gjennom ?rhundrene. En internasjonal gruppe forskere st?r bak, og henter ut nytt fra sentrale tekster i den europeiske tradisjonen, fra antikkens Platon til middelalderens Dante. Og enda s? mye som ellers er skrevet om Platon og Dante, er det knapt nok blitt forsket p? hvordan de har framstilt og oppfattet barn.
Selv bidrar Reidar Aasgaard med et kapittel om synet p? barn p? 400-tallet, der han tar for seg tre sentrale, samtidige skikkelser i den tidlige kristendom, kirkefedrene Johannes Krysostomos, Hieronymus og Augustin.
– Alle tre skrev om barn og barndom, alle var opptatt av pedagogikk, av hvordan barn b?r oppdras. Dette var i en tid hvor kirken vokste mye og mange mennesker trengte oppl?ring og kristen dannelse. Blant de tre utgj?r Hieronymus en ytterlighet med sine r?d om et barn, ei jentes oppdragelse: Han legger opp til et ekstremt kontrollregime overfor henne.
– Krysostomos har en ?pnere tiln?rming, der barnet skildres som en vakker, men uferdig statue som m? hogges til og formes av de voksne. Augustin representerer en annen ytterlighet: Barnet er allerede et ferdig menneske, hevder han, som bare m? f? spire, vokse og utfolde seg ut fra egne forutsetninger. Krysostomos legger vekt p? at barn m? formes s? tidlig som mulig, og Hieronomys hevder det samme: Barna m? preges allerede fra spedbarnsalder av for at de skal bli slik man ?nsker.
Aasgaard mener vi lett kan kjenne igjen noen av v?re egne pedagogiske debatter i diskusjonen p? 400-tallet.
– Med kirkefedrene i bakhodet har det v?rt interessant ? f?lge den norske debatten de siste par ?rene rundt sp?rsm?let: Hva skal barnehagen v?re – en barnehage, eller en f?rskole, alts? en forberedelse til skole og til det ? bli gangs voksne? Den ene kunnskapsministeren etter den andre har ?nsket mer regulert l?ring i barnehagen, p?peker idéhistorikeren.
Augustin er temmelig radikal. I selvbiografien sin, Bekjennelser, som h?rer til blant verdenslitteraturens mesterverker og har hatt stor innflytelse i ettertiden, kritiserer han de voksne for m?ten de behandler barn – og ogs? hverandre – p?. ?
– Det vi voksne holder p? med, sier Augustin, likner til forveksling det barn driver med. Barna leker og kappes med hverandre, fors?ker ? bli bedre enn kameratene. Det handler om konkurranse, ? vinne over og ogs? dominans. Vi voksne kaller det vi holder p? med, for forretninger og viktige ting. Men egentlig er det det samme vi gj?r. Hvorfor begrenser vi mulighetene barna f?r til ? leke, n?r mange av v?re egne ‘seri?se voksenaktiviteter’ for en stor del bare er lek og spill det ogs?? sp?r Augustin.
En ni?ring i Konstantinopel
Det var kirkefedrene, de voksne, de med makt og tydelige stemmer. Men hva med barna selv? Hvordan opplevde de ? leve i sine lokalsamfunn, hvordan var hverdagene deres, hva slags forestillinger om verden hadde de?
Kildene er sparsomme, avstanden i tid og alder stor. Hvordan kan vi ha h?p om ? komme n?rmere det romerske barnet, barnet i tidlig kristen tid?
Reidar Aasgaard legger ikke skjul p? at dette er krevende. – Gjennom ? kombinere det vi vet om leveforholdene for barn p? denne tiden, med ? fors?ke ? se verden fra et barns perspektiv, kan vi likevel komme et godt stykke p? vei.
Dette har idéhistorikeren selv gjort i en artikkel. Han tar oss med til Konstantinopel i ?ret 450.
– Det vi sikkert vet, er at byen ble grunnlagt i ?r 330 av keiser Konstantin som en kristen by, at innbyggertallet i l?pet av hundre ?r tidoblet seg til 600?000, at byen var en smeltedigel, med stort etnisk og kulturelt mangfold, og en enorm bygge- og handelsvirksomhet. Vi kan ogs? anta at nesten halvparten av byens innbyggere var under tolv ?r.
Hvordan kan det ha v?rt ? v?re barn i denne byen den gangen? ? se og h?re, smake, lukte og f?le byen tre-fire fot over bakkeplan?
Aasgaard lar oss f?lge en fiktiv skikkelse, unggutten, Constans, gjennom en alminnelig dag i livet hans. Han er ni ?r, kanskje, ingen vet sikkert, for han er foreldrel?s og kom tilbyen som flyktning sammen med mange andre da han bare var et lite barn. Constans' aktiviteter beskrives fra morgen til kveld, it fra et barns h?ydeperspektiv og bevegelsesrom, fra han st?r opp p? barnehjemmet, g?r til arbeid som tjenestegutt i keiserpalasset og p? hippodromen, p? bes?k i kriken og p? torget, og til han avslutter dagen med brettspill med en kamerat og tenger korsets tegn over seg n?r han g?r til hvile.
– Alt som fortelles om Constans, er belagt i kilder fra denne perioden. Gjennom dette mikroutsnittet av et lite menneskes hverdag og aktiviteter fors?ker han ? f? fram et bilde av hvordan barns liv i denne sydende metropolen kunne arte seg.
Aasgaard mener at mikrohistorie er s?rlig godt egnet for forskningen p? barn.
– Gitt at barn vanligvis er mer bundet til et begrenset sted – et lokalmilj?, har mindre aksjonsradius enn voksne – kortere bein! og dessuten har mindre makt de kan ut?ve, representerer mikrohistorie en tiln?rming som er godt tilpasset dette materialet, p?peker han.
– Og samtidig som mikrohistorien er velegnet for ? studere barns ”lille” verden, er den verdifull ogs? fordi den gjennom slike case-studier kan speile sentrale sider av den ”st?rre” samtid som barn levde i, de samfunnsforholdene som var r?dende p? den tiden. Dette er jeg opptatt av ? f? fram i skildringen av unggutten Constans, forteller Aasgaard.
– Ogs? barna tok del i, og var utlevert til historiens og storpolitikkens mange omskifteligheter. Da som n?.??
?