Kvinner i Norge diskrimineres: Ikke like rettigheter ved skilsmisse

Voldtekt, tvang og drapsfors?k. Barn som ser moren sin bli sl?tt. Skilsmisse kan v?re en m?te ? stoppe fysiske og psykiske krenkelser p?. Skilsmisse kan v?re det som skal til for at menneskerettighetsbrudd i familien endelig tar slutt.

¨C I Norge har alle lovfestet rett til skilsmisse, og forbudet mot diskriminering av kvinner er sv?rt omfattende. Norge har inkorporert FNs kvinnekonvensjon i lovverket og det forplikter oss. Likevel greier ikke norsk rett ? sikre alle innvandrerkvinner disse rettighetene i praksis ¨C i sammen grad som befolkningen for ?vrig, sier doktorstipendiat Tone Linn W?rstad ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Denne konklusjonen har W?rstad kommet fram til etter ? ha unders?kt hvilken rettslig stilling spesielt muslimske innvandrerkvinner i Norge har n?r ekteskapet opph?rer. S?rlig har hun v?rt opptatt av ? finne ut hvordan den faktiske situasjonen deres er. Skilsmisse for denne gruppen norske kvinner har knapt nok v?rt gjenstand for rettsforskning.

¨C Der ute i den virkelige verden er det faktisk rettigheter som blir brutt. Vi m? ta utgangspunkt i de menneskene dette handler om, vi er n?dt til ? sp?rre dem som er ber?rt, i dette tilfellet kvinner, mener hun. Og det er nettopp hva W?rstad har gjort. Hun har intervjuet mange skilte muslimske innvandrerkvinner i Norge, de fleste med bakgrunn fra Pakistan.

¨C Dette handler ikke om norske muslimer generelt, men om kvinner som har innvandret til Norge, ofte gjennom ekteskap, og som lever typiske, tradisjonelle liv slik de, eller m?drene deres, gjorde i landet de kom fra, presiserer W?rstad.

Muslimsk familierett

I Koranen omtales skilsmisse for menn ¨C talaq (? sette fri) i flere vers. En muslimsk mann har en absolutt og ensidig rett til ? skille seg fra sin kone, uten at han beh?ver ? oppgi noen ?rsak. Talaq finnes i flere former, minimumsvarianten er ? uttale et skilsmisseformular: ?Jeg skiller meg, jeg skiller meg, jeg skiller meg?, og dermed oppn?s skilsmisse. I flere muslimske land er det innf?rt en del ekstra reguleringer, men selve prinsippet er det samme.

Kvinner har ikke noen slik rett, men kan f? den delegert fra sin mann gjennom ekteskapskontrakten, s?kalt talaq y tafwid. Mannen kan n?r som helst trekke retten tilbake. Om mannen ikke samtykker til skilsmisse, kan kvinnen g? til en domstol. ?¨C Her ligger hovedproblemet for kvinner som ?nsker skilsmisse innenfor muslimsk rett: Hun m? bevise at ¨¦n eller flere betingelser er oppfylt, som at mannen har mishandlet henne eller at han ikke kan f? barn.

Alle har lik formell rett til skilsmisse i Norge. Men muslimske kvinner som tar initiativ til en sivilrettslig skilsmisse, anses ikke alltid ? v?re skilt i henhold til islamsk lov og kan ende opp i en situasjon beskrevet som ?haltende ekteskap?. De er skilt i Norge etter norsk rett, men opplever at skilsmissen ikke anses som gyldig i opprinnelseslandet eller av familien og milj?et rundt kvinnen. Det betyr at retten til skilsmisse i praksis ikke er lik for alle norske kvinner.

¨C I 2003 fant noen stortingspolitikere ut at dette var et problem de skulle l?se, og foreslo ? f?re et nytt vilk?r inn i ekteskapsloven: De som gifter seg m? anerkjenne hverandres like rett til skilsmisse. Lovendringen gikk enstemmig igjennom i Stortinget samme dag, uten vanlig lovforberedelse i forkant. Dermed fors?kte man ? integrere et muslimsk rettsinstitutt i v?r egen ekteskapslovgivning, p?peker W?rstad. Muslimske kvinner med innvandrerbakgrunn skulle n? ha muligheten til ? skille seg etter talaq-skilsmissen. Men det gikk ikke helt slik politikerne hadde tenkt. ¨C Formuleringen i den norske loven g?r nemlig p? tvers av det som f?lger av muslimsk familierett. Her er det ikke snakk om ? f? lik rett, men delegert rett. Det var liten grunn til ? tro at den norske ekteskapskontrakten skulle sees p? som en slik talaq-delegering, som norske myndigheter pr?vde ? f? til.

¨C De politiske prosessene som p?gikk rundt denne saken, viser at holdninger eller praksiser vi misliker ikke enkelt lar seg regulere bort gjennom lovverket, advarer W?rstad.

?n lov for alle?

Kvinnerettsforskeren har ogs? sett p? andre bestemmelser i det norske lovverket som f?rer til forskjellsbehandling i praksis, og som er knyttet til booppgj?ret mellom ektefellene etter en skilsmisse. ¨C Jeg har gjort noen funn som er ganske overraskende, forteller W?rstad. ¨C Det dreier seg om hvordan norsk rett ?pner for bruk av?religi?s familierett. Dette var jeg ikke klar over da jeg startet opp forskningsprosjektet mitt, og det tror jeg vil overraske en del av v?re politikere ogs?.

Forskeren sikter til den norske voldgiftsloven. Voldgift er en form for privat rettergang der en tredjeperson oppnevnes av partene til ? avgj?re en tvist. Om den parten som taper saken ikke vil oppfylle dommen, kan den andre parten g? til den vanlige, sivile domstolen, som kan sette tvangsmakt bak. Innenfor rammen av voldgiftsloven og familieloven, er det avtalefrihet.

¨C Voldgift st?r sterkt i tradisjonell muslimsk familierett, og vi kan anta at flere ville ?nske ? benytte seg av voldgiftsinstituttet i norsk rett dersom de visste om denne muligheten. Den norske voldgiftsloven er lagd helt uten tanke p? at dommer basert p? islamsk rett kan kreves h?ndhevet i det norske sivile rettssystemet, framholder W?rstad.

Men lovens siktem?l er f?rst og fremst st?rre kommersielle saker, med sterke, likeverdige parter. ¨C Loven er ment ? skulle beskytte forbrukere, men ivaretar ellers ikke svake personer, eller parter i disse tvistene. Dette er en svakhet i systemet v?rt, p?peker juristen.

Hun viser til at det har v?rt f?rt diskusjon som argumenterer mot bruken av religi?se bestemmelser. Det skal v?re ¨¦n lov for alle. Politikerne ?nsker ikke det de kaller ¡®parallelle rettssamfunn¡¯.

¨C Men i praksis ?pner loven nettopp for parallelle rettssamfunn. Vi har jo avtalefrihet. Og vi kan tenke oss at avtalefriheten kan bli brukt til ? presse innvandrerkvinner til ? inng? avtaler som de egentlig ikke ?nsker, som at boet etter samlivsbrudd skal deles i tr?d med islamsk rett. Det kan bety at en mann som har v?rt eneste l?nnsarbeider i familien, har oppsparte midler p? egen konto og st?r som eier av boligen, ikke beh?ver ? dele noe av dette med kvinnen. Hvis avtalefriheten gj?r at diskrimineringsvern og menneskerettigheter blir brutt, oppst?r en forpliktelse for den norske stat, understreker forskeren.

Dumper kona i Pakistan

W?rstad er s?rlig opptatt av gifte innvandrerkvinner i Norge som opplever ? bli bragt tilbake til opprinnelseslandet sitt ¨C mot sin vilje. Hun har intervjuet flere av dem. En typisk historie lyder slik:

Hun kommer til Norge p? familiegjenforening, til en norsk mann med pakistansk bakgrunn som hun aldri har m?tt, men som hun n? er gift med. ?konomien er d?rlig, han sl?r henne, hun m? underkaste seg svigerfamiliens strenge regler. Etter en tid finner mannen ut at han vil kvitte meg med henne. Han gj?r det enkelt for seg selv: Han tar henne med til opprinnelseslandet, sender en melding til Union Council i Pakistan og drar sin vei. Etter to dager f?r hun beskjed om at han har gitt melding om skilsmisse, og tre m?neder etterp? vil paret v?re skilt etter talaq-skilsmissen. ? v?re skilt kvinne i Pakistan er enormt stigmatiserende. Livet blir nesten umulig, men for en fattig kvinne ? komme seg tilbake til Norge? Hjemme i Oslo s?ker mannen norsk anerkjennelse av skilsmissen. Det f?r han.

¨C I fjor p? disse tider satt jeg i flere uker hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og leste gjennom alle saker som er blitt vedtatt de siste fem ?rene om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser. Da s? jeg noe: Disse kvinnene gis ikke partsrettigheter etter forvaltningsloven. En part er, if?lge loven, en person som en avgj?relse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, og som derfor har viktige rettigheter under saksbehandlingen. Da jeg oppdaget det, ble jeg sv?rt overrasket, medgir W?rstad.

¨C Etter intervjuene jeg har gjort med disse kvinnene, er dette klart: Mange vet ikke en gang at de er skilt etter pakistansk rett. Hadde de hatt status som part i saken, ville de f?tt brev fra fylkesmannen hvor de ble informert om at det n? er reist anerkjennelsessak. Bare det ville ha hjulpet. De ville visst at de var skilt. De kunne f?tt kontaktinformasjon, de kunne ringt, og da har forvaltningen en opplysningsplikt og kan bringe dem videre til Utlendingsdirektoratet eller ambassaden. De hadde f?tt mulighet til ? uttale seg, til ? bestride talaq-skilsmissen, som ?penbart er diskriminerende overfor kvinner. Partsrettigheter ville gitt dem en posisjon som de har etter norsk lov, og som de har etter internasjonal rett og menneskerettighetene. Isteden er disse kvinnene gjort fullstendig usynlige, konstaterer W?rstad.

Strider mot menneskerettighetene

Anerkjennelse av utenlandske skilsmisser h?rer inn under internasjonal privatrett, alts? rett som gjelder n?r en tvist eller en sak har tilknytning til to land.

Sp?rsm?let er: hvilket lands rett skal gjelde?

¨C En pakistansk skilsmisse eller separasjon skal vi anerkjenne i norsk rett. Men den gjelder ikke her i riket dersom den ?penbart virker st?tende p? norsk rettsorden, ordre public. Fylkesmannen kan i tr?d med dette la v?re ? gi sin anerkjennelse. Ektefellenes tilknytning til Norge har v?rt sett p? som viktig i denne vurderingen. Hvis saken gjelder en person med svak tilknytning til Norge og sterk tilknytning til Pakistan, skal det alts? mer til for at vi lar v?re ? anerkjenne p? grunn av den norske rettsorden.

Dette strider mot den universelle, menneskerettslige tankegangen. Vi er ansvarlige for de norske rettsaktene uavhengig av hvor de det gjelder, befinner seg i verden. N?r vi gj?r disse vurderingene etter norsk rett, m? vi tolke det menneskerettslige inn i den nasjonale retten. I fortolkningen av loven om anerkjennelse av utenlandsk skilsmisse, er vi n?dt til ? ta inn den universelle tankegangen fra menneskerettighetslovgivningen v?r. Det er et viktig funn i avhandlingen.

Hvordan gikk det s? med hun som ble dumpet i Pakistan?

¨C Mens kvinnen enn? bodde i Norge, hadde hun kommet i kontakt med en sykepleier som skj?nte at noe var helt galt. Hun sa: Skjer det noe, s? ring, her er nummeret mitt. Fra Pakistan ringte den fortvilte kvinnen. Sykepleieren fikk henne tilbake til Norge. Her kom hun i kontakt med et krisesenter, fikk opphold p? grunnlag av vold i ekteskapet, begynte ? studere, klarte ? skape seg et liv. De kvinnene som klarer seg, ser vi, er de som har m?tt noen som har strukket ut en h?nd til dem. Men hvem som m?ter en hjelper, er jo helt tilfeldig.