?
Kontoret til hjerneforsker Johan Frederik Storm er fylt til randen. Av b?ker, permer, papirer og dokumenter, av sykkelhjelmer, sko og velbrukte kaffekopper, et slags professoralt villnis. Eller, det b?r ikke utelukkes, en kompleks og velorganisert struktur, et slags integrert hele. P? labben ved siden av sitter doktorgradsstipendiat Pedro Mateos Aparicio foran en dataskjerm og et mikroskop – der levende hjerneceller i en sk?l er plassert under linsen – og m?ler de elektriske signalene inni en synapse, stedet der to nerveceller m?tes.
Vi er i Domus Medica ved Rikshospitalet p? Gaustad i Oslo, hvor hver minste bestanddel av menneskets kropp daglig, og bokstavelig talt, settes under lupen. Og alts? ogs? hjernen. Halvannen kilo lett, men blytung av kompleksitet: 130 milliarder nerveceller sender ustanselig signaler til hverandre gjennom svimlende hundre tusen milliarder synapser, kontaktpunkter. Og ikke nok med dét: De mulige veiene disse signalene kan ta, er flere enn det fins element?rpartikler i universet. Det er ingen tvil: Noe mer sofistikert enn v?r egen hjerne eksisterer ikke.
S? det skulle v?re nok ? henge fingrene i. De siste ti?rene har da ogs? hjerneforskningen gjort store framskritt. Takket v?re ny teknologi og nye m?lemetoder kan forskerne i dag sitte p? laben og f?lge hjerneaktiviteten hos en fors?ksperson som l?ser annengradslikninger, eller tenker p? kj?resten. Hjerneforskningsmilj?et p? Universitetet i Oslo har ellers lang tradisjon for ? v?re i forskningsfronten. Den s?kalte ?Oslo School of Neuroanatomy? oppn?dde verdensber?mmelse for sine studier, s?rlig av lillehjernen, i ti?rene etter krigen, og det gode arbeidet fortsetter.
– Men dette med bevisstheten, utbryter Storm, er noe mer. – Aktiviteten i hjernen – i milliarder av celler, synapser og elektriske kanaler – alt sammen foreg?r etter kjente fysiske lover og kjemiske reaksjonsm?nstre. Men at det ut av disse prosessene skulle komme opplevelser og f?lelser, og dessuten forestillingen om et sansende og tenkende ?jeg? – ja, det er fullstendig overraskende for vitenskapen. Tilsynelatende overskrider hjernen selv naturlovene.
Hjerne-bevissthetsproblemet er da ogs?, og trolig med rette, blitt kalt ?den ultimate, intellektuelle utfordring i det nye ?rtusen?.
Hvorfor opplevelser?
– Da jeg begynte som forsker i 1978, var bevissthetsg?ten det som interesserte meg mest, ja, det var faktisk hovedgrunnen til at jeg valgte hjerneforskning, forteller Storm, som fra f?r hadde studert matematikk, kjemi, filosofi og logikk.
Men bevissthetsproblemet skulle vise seg ? v?re noe n?r et ikke-tema blant kollegene p? Nevrofysiologisk institutt den gangen, ?a dirty word among serious scientists? if?lge den britiske fysikeren, J.G. Taylor. Bevisstheten er et subjektivt fenomen som verken kan defineres klart eller m?les objektivt og derfor uegnet ? studere med naturvitenskapelige metoder, var omkvedet, og ergo et filosofisk, snarere enn et vitenskapelig problem.
– Denne holdningen hadde nok delvis sitt utspring i en sterk tankeretning innen psykologi, den s?kalte behaviorismen. Som annen vitenskap, skulle ogs? psykologien leve opp til idealet om ? v?re objektiv. Men da forsvant jo alle opplevelser, for de lar seg som kjent ikke m?le objektivt direkte. Det var atferden som skulle m?les og forklares.
?Jeg tror vi m? akseptere at bevissthet er et naturfenomen p? linje med lys, lyd, varme, gravitasjon og s? videre, men som vi enn? ikke har greid ? forst?.?
?
Professoren minner om at det utelukkende er fysiske og kjemiske prosesser alt det forskerne hittil har kunnet m?le og observere objektivt i hjernen, og alt de kan tenkes ? m?le og observere i framtiden. – Og s? langt vi kan se, er disse prosessene fullt ut tilstrekkelige til ? forklare atferden v?r og alt annet som hjernen er opphav til og som vi kan observere objektivt.
S? hvorfor er det ikke bare det? Hvorfor er det i tillegg subjektive opplevelser, alts? bevisste fornemmelser, f?lelser og tanker? Hvorfor er vi ikke alle zombier; bevisstl?se, handlende vesener, en slags avanserte roboter, som lever v?re liv uten ? oppleve noe ved det?
– Dette er det David Chalmers, en av v?r tids mest kjente bevissthetsfilosofer, kaller The hard problem of consciousness. Uten opplevelser ville livet v?rt helt uten innhold. Dette kan virke ganske selvsagt, men for vitenskapen er det alts? et stort mysterium hvordan v?re bevisste opplevelser oppst?r. René Descartes, og ogs? mange andre filosofer, har, gjennom tidene, kommet til at dette er det eneste vi kan vite sikkert: Cogito ergo sum. Jeg tenker – vet, opplever – alts? er jeg.
Motsatt er de s?kalte easy problems of consciousness, hvordan v?re mentale evner oppst?r fra hjerneprosesser. Disse kan studeres med objektive, vitenskapelige metoder: Hvordan greier jeg ? se forskjell p? r?dt og bl?tt? Hvordan klarer jeg ? konsentrere tankene? Hvordan kan jeg h?re hvor en lyd kommer fra? – Her har hjerneforskningen gode svar og gode metoder til ? finne ut stadig mer, p?peker Storm.
Enkelt, men komplisert
N?r forholdene ikke l? til rette for ? gi seg i kast med ?det vanskelige problem?, ble det heller noen av de ?enkle?, men likefullt uhyre kompliserte, for v?r forsker. N?rmere bestemt hvordan hver enkelt hjernecelle koder og behandler informasjon i form av elektriske signaler. Med?tynne elektroder som de stikker inn i cellene eller suger fast i cellemembranen, m?ler Storm og kollegene hans de ?rsm? ionestr?mmene som g?r gjennom kanalmolekyler i membranen, og de elektriske signalene som str?mmene danner.
Johan Storm har avdekket flere mekanismer i hjernen som f?r var ukjente. De siste ?rene har?han og forskergruppen han leder, funnet ut hvorfor hjernecellene er spesielt f?lsomme for den frekvensen av hjerneb?lger som finnes i hjernen under l?ring, hukommelse og dr?mmes?vn.
– Dette er trolig viktig for selektiv kommunikasjon i hjernen og kanskje ogs? for selve bevissthetsprosessene, p?peker han.
– Det var skuffende at s? f? i milj?et ville diskutere bevissthetssp?rsm?let da jeg startet som forsker. N? er interessen heldigvis ?kende. Flere titalls b?ker om emnet er kommet ut internasjonalt. Det er i det hele tatt et ganske annet og mer positivt klima for ? diskutere bevissthetsproblemet i dag enn for bare et par ti?r siden. Men sammenliknet med all den hjerneforskningen som foreg?r, er det likevel f? som gir seg i kast med disse aller dypeste problemstillingene, konstaterer han.
Johan Storm innf?rte for noen ?r siden forelesninger om bevissthet og bevissthetsforstyrrelser for legestudentene. – Jeg tror studentene v?re har godt av ? h?re om et helt grunnleggende problem som enn? er ul?st. Det viser at vitenskapen fortsatt st?r overfor store utfordringer. Men at slike forelesninger ikke hadde v?rt holdt tidligere, er litt merkelig, og illustrerer vel at dette sp?rsm?let, som ang?r s? mange fagomr?der og livsomr?der, har v?rt fors?mt.
– Hvorfor er det viktig ? forst? hva bevissthet er?
– Til forskjell fra andre store, ul?ste vitenskapelige sp?rsm?l, for eksempel innen kosmologi og element?rpartikkelfysikk, ang?r bevisstheten oss direkte og umiddelbart i alt vi opplever, gj?r og er. Dessuten er bevissthetsproblemet sentralt for klinisk legepraksis og etikk. For eksempel vet vi ikke sikkert om spedbarn og fostre, og noen pasienter med alvorlig hjerneskade, er mer eller mindre bevisste. I hvilken grad kan de f?le smerte, lidelse, velv?re og glede? Og hva med dyr som fisk, insekter og snegler?
Begrenset forestillingsevne
Filosofer og hjerneforskere m?tes n? ofte p? samme arena, utveksler synspunkter p? seminarer og refererer til hverandres arbeid i sine publikasjoner. Storm peker p? begrensningene i v?r menneskelige intuisjon, og derfor ogs? den fundamentale usikkerheten i alle filosofiske spekulasjoner.
– Filosofene har bidratt vesentlig ved ? stille viktige sp?rsm?l, avklare begreper og belyse hvilke muligheter som fins. Men jeg tviler p? at filosofien alene kan l?se hjerne-bevissthetsproblemet. F?rst n?r nye data kommer inn, kan det ?pne opp for perspektiver som kanskje ingen p? forh?nd hadde kunnet forestille seg. At rommet selv kan krummes og at tiden kan bremses, var en gang fullstendig absurde tanker, inntil nye observasjoner f?rte til relativitetsteorien som s? ? si tvang oss til ? innse at jo, s?nn er det sannsynligvis.
?For f?rste gang i historien ser det n? ut til at vi har f?tt et objektivt m?l p? bevisstheten.?
?
Forst?r mer og mer
Allikevel hevder mange at en vitenskapelig forklaring p? hvordan hjernen skaper subjektive opplevelser, aldri vil kunne oppn?s.
– Mange har ment at en naturvitenskapelig analyse av bevissthet er umulig, fordi bevisstheten er subjektiv. Men vi kan finne objektive korrelater og lovmessigheter i dette fenomenet. Med nevrale korrelater til bevissthet, mener vi prosesser i hjernen som er n?dvendige og tilstrekkelige for bevissthet.
– Jeg tror vi m? akseptere at bevissthet er et naturfenomen p? linje med lys, lyd, varme, gravitasjon og s? videre, men som vi enn? ikke har greid ? forst?. Med dagens fysikk, kjemi og biologi, kan vi enn? ikke forklare bevisstheten.
Storm mener at Chalmers og andre filosofer sannsynligvis har rett i at det ikke er mulig ? trekke slutninger fra en beskrivelse av nevrale mekanismer, til svaret: Ja, her er bevisstheten, her er det subjektive!
– Det er antakelig logisk umulig. Men kanskje kan ny kunnskap om hjernen p? en m?te ?l?se opp? problemet, slik biologien, steg for steg, har l?st et annet stort problem: ?Hva er liv??
Han peker p? at det finnes mange mulige grader av forst?else.
– Jeg er overbevist om at vi kan f? bedre forst?else p? ett eller annet niv?. Men hvor langt vi kommer, er ingen gitt ? si.
– Ingen vet sikkert om dette lar seg l?se. En faktor er at hjernen v?r har sine begrensninger. Derfor kan det godt hende at vi aldri noensinne vil kunne forst? bevissthet p? en direkte og intuitiv m?te.
Men professoren viser til at det i vitenskapens historie finnes mange eksempler p? at problemer som har v?rt erkl?rt ul?selige, har blitt overvunnet og fratatt sin mystikk. N?r det gjelder bevissthetsg?ten, er noe spennende og lovende uomtvistelig i ferd med ? skje, forteller han:
– For f?rste gang i historien ser det n? ut til at vi har f?tt et objektivt m?l p? bevisstheten.
Et stort steg framover
Den italienske hjerneforskeren Guilio Tononi har nemlig utviklet en matematisk teori om hva bevissthet er; hvordan bevisstheten kan m?les, hvorfor den forsvinner n?r vi faller i dr?mmel?s s?vn og kommer tilbake n?r vi dr?mmer: Den integrerte informasjonsteorien om bevissthet.
Tononi sammenlikner hjernen med den lysf?lsomme bildebrikken i et kamera. Den kan inneholde mye informasjon, men har neppe bevissthet. Hva mangler?
Hvis brikken har 1 million piksler, og hver piksel kan v?re i én av to mulige tilstander, kan hele brikken v?re i 21000 000 ?mulige tilstander – et enormt antall. Ja, antallet er faktisk langt st?rre enn antall atomer i universet. Men siden pikslene i brikken ikke er koblet sammen, finnes det ingen integrert enhet i kameraet som kan representere de 21000 000? mulige tilstandene og dermed representere hele bildet ?sett innenfra?.
I hjernen, derimot, er hjernecellene som representerer punktene i bildet som jeg ser, koblet sammen p? kryss og tvers til en integrert enhet som representerer hele bildet. If?lge Tononis teori er v?re bevisste opplevelser slik ?integrert informasjon?, det vil si informasjon som virker sammen og danner en helhet.
– Hjernebarken v?r ser ut til ? v?re koblet p? en slik m?te at informasjonen blir integrert i uvanlig h?y grad, p?peker Storm, som for et ?r siden fikk Tononi til ? komme til Oslo for ? legge fram teorien sin.
Johan Storm viser til at informasjon kan ha en langt mer fundamental status enn vi har v?rt klar over.
– If?lge verdensbildet som dagens?naturvitenskap gir oss, er det, enkelt sagt, fire grunnleggende krefter i naturen som alle andre krefter kan utledes fra, nemlig elektromagnetisk kraft og gravitasjon, samt sterk og svak kjernekraft, og som en fors?ker ? forene i en s?kalt Theory Of Everything. Og vi har relativitetsteori, statistisk mekanikk, termodynamikk, kaosteori, evolusjonsteori etc., som forklarer fenomener p? ulike skalaer av st?rrelse og kompleksitet.
– Men s? kan det alts? tenkes at det er noe i tillegg, som har med informasjon ? gj?re, og som kanskje kan forklare det som vi enn? ikke f?r til ? passe inn, nemlig bevissthet.
– Ordet ?informasjon? har flere betydninger. Det vi snakker om her, er n?rt beslektet med ?rsak-virkning-forhold. Slik informasjon er til stede i st?rre eller mindre grad i alle tilfeller der det er kausale sammenhenger.
Vitenskapen har for lengst greid det som mange mente var umulig: ? forklare fenomenet liv – gjennom ? studere evolusjon og cellenes kjemi.
– H?pet n? er at vi kan forklare hva bevissthet er ved ? se p? informasjonsbehandlingen som skjer i nervesystemet.
Litt bevissthet!
Resultatene til Giulio Tononi og medarbeiderne hans styrker troen p? at vi omsider er p? rett spor for ? forst? hva bevissthet er.
– Dette kan vise seg ? bli like epokegj?rende for v?rt verdensbilde som Newtons, Darwins og Einsteins ideer. En mulig f?lge av Tononis teori er nemlig at litt ?bevissthet? kan finnes ikke bare i hjerner, men s? ? si overalt i naturen, om enn oftest i ufattelig liten grad. Dette bryter radikalt med v?re tilvante forestillinger, og er naturligvis enn? sv?rt usikkert og omdiskutert.
– Det viktigste av alle fenomener
Apollon har spurt professor emeritus Dagfinn F?llesdal om hva han mener er de mest sentrale sp?rsm?lene filosofien har balt med gjennom tidene – knyttet til bevissthet. F?llesdal har internasjonalt ry blant annet for sine arbeider innen erkjennelsesteori. Han trekker fram to:
?
– Hva er bevissthet??Og: Hvordan er den knyttet til v?r kropp og v?r hjerne?
– Hva mener du er filosofiens viktigste bidrag i dag til ? forst? bevissthetens g?te??
– Filosofien kan bidra med ? formulere skarpere hva det er ? forst? bevisstheten og her, som p? andre omr?der, medvirke til ? skjelne innsikt fra pretensjoner og fine ord.
F?llesdal peker p? at mange av de sentrale filosofiske problemene som ang?r bevissthet, for eksempel: Hvordan er det ? v?re menneske? Hvordan er det ? v?re meg? ligger mer over i retning av humaniora.
– Dette er viktige og interessante sp?rsm?l som b?r lede til fruktbart 澳门葡京手机版app下载 mellom forskjellige disipliner. Og som kan hjelpe oss til ? forst? bevisstheten bedre.
– N?r oppstod den f?rste bevissthet, professor i ?kologi og evolusjon, Nils Christian Stenseth?
– Det vet jeg ikke. Man vet ikke det.
– Hvorfor ga evolusjonen oss evnen til ? oppleve – sanse, f?le, tenke…?
– Dette er et interessant, men vanskelig sp?rsm?l. For en som meg som st?r litt p? siden av forskningen p? dette, er det egentlig mer interessant ? observere at dette er et grunnforskningssp?rsm?l som angripes fra en rekke vinkler for ? besvares: filosofi, nevrologi, evolusjonsbiologi og s? videre – og det med b?de teori og eksperimenter.
– Slik sett kan dette v?re et eksempel til etterf?lgelse for andre fagfelt. Det senteret jeg selv leder, CEES, er bygd p? noe av den samme ideen i sitt tverrfaglige arbeid for en syntese mellom evolusjon?r og ?kologisk tankegang: her arbeider b?de filosofer, ?konomer og statistikere sammen med mer tradisjonelle biologer for ? l?se en rekke grunnforskningssp?rsm?l, som for eksempel hvordan ?kologi og evolusjon gjensidig p?virker hverandre.
Professor i biologi, Kristian Gundersen, peker p? at bevissthet kanskje er en bieffekt av hjernefunksjoner som gir evolusjon?re fortrinn. – Det er ikke sikkert bevissthet i seg selv er, som du sier, ?noe evolusjonen ga oss?, innvender han.
– Er hjerne-bevissthetsproblemet et viktig felt ? studere?
– Det er vel p? mange m?ter det viktigste av alle fenomener, understreker Gundersen.
– Ja, dette er et viktig felt, samstemmer Stenseth.
– I f?rste omgang er det viktig fordi slikt arbeid f?rer til en bedre forst?else av menneskets og andre arters natur. Det har en verdi i seg selv. P? sikt vil det ganske sikkert ogs? komme resultater som har konkret nytte for eksempel i behandlingen av mentale lidelser. Jeg er ogs? temmelig sikker p? at vi kommer til ? f? svar p? sp?rsm?l som vi i dag ikke har tenkt p? ? stille.
– Vil vi finne l?sningen – med naturvitenskapelige metoder?
– Vi vil i hvert fall ikke finne svaret uten naturvitenskapelige metoder, poengterer Stenseth.
– I et godt faglig samspill mellom et bredt spektrum av fag, b?de matematisk-naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske, vil vi de kommende ?r helt sikkert finne svar p? b?de sm? og store sp?rsm?l. Ikke minst tror jeg svarene p? de sm? sp?rsm?lene til sammen vil vise seg av stor verdi for ? finne svar p? de store, som for eksempel hva den evolusjon?re fordelen av bevissthet er. Jeg synes det er interessant ? observere hvordan tverrfaglighet kommer helt naturlig innen dette forskningsfeltet.
– Vil vi noen gang fullt ut forst? hvordan en fysisk, materiell substans kan gi oss v?re subjektive opplevelser?
– I de siste tjue ?rene er det skjedd en kunnskapsrevolusjon i v?r forst?else av hjernen, p?peker F?llesdal. – Forskere har blant annet funnet at bevissthet er knyttet til bestemte m?nstre av hjerneaktivitet. Selv om vi fortsatt er langt fra en full forst?else av bevisstheten, er dette er et skritt p? veien, og vi filosofer b?r f?lge utviklingen n?ye.
– Det kan v?re noe med at hjernen kanskje m? v?re mer kompleks enn seg selv for ? forst? seg selv, og det er den jo ikke. Jeg har sans for dette synspunktet, men det er ikke helt lett ? bevise argumentet vitenskapelig, p?peker Gundersen, og fortsetter:
– Jeg tror ogs? dette kan v?re et eksempel p? et sp?rsm?l det er vanskelig ? svare p? fordi det er galt stilt. Jeg er ikke i tvil om at alle opplevelser har et fysisk-kjemisk grunnlag i hjernen. Men om vi skal bruke en analogi, s? kan en fysisk analyse av en datamaskin lett ende opp med trivielle funn om ledninger, vifter og kretser som ikke forteller oss s? mye om hva en slik innretning gj?r. Det er kanskje der vi er n?r det gjelder hjernen og dens bevissthet. Ellers svarer jeg n?dig p? sp?rsm?l av typen “noen gang”. Historien har latterliggjort s? mange av svarene.
Bevisstheten sin struktur er synlige i atomet sin struktur. Atomet er et speil av helheten.
Dypt inne i universet er livet. Livet er en orbital inne i universet. Livet arver det v?rende fra universet. Det levende er en sjelden variant av det v?rende.
Dypt inne i livet er mennesket. Mennesket har helhetens form.
Helheten er n?dvendigvis med samme form som delen, hvis der er orden.
Fornuften best?r av n orbitaler. Begrepene er noen av disse orbitaler sine elementer.
Hvis du ser at bevisstheten er strukturert som et atom, kan du ?ke kunnskapen.
G? til atomfysikken og ?s derfra, og n?r atomfysikken er tom, s? fyll den opp med innsikter fra psykologien.
Den ideelle staten eksisterer som et molekyl som Vi kan laste ned fra evigheten.
Atomet er det beste kart som vitenskapen har utviklet.
Universet er et energiniv?.
Universet og livet.
2 av sirklene.
Menneske er et energiniv?. Det er et under-skall av livet.
Det synes innlysende at bevisstheten er strukturert som atomet hvis, der eksisterer en orden.
Sp?rsm?let om det er en orden er et sp?rsm?l om tro.
"Der er guder i alle ting" Tales
Verden er forskjellig fra individ til individ, men noen felles referansepunkter eksisterer likevel . Ingen kan bevise opplevelsen fordi den er s? grunnleggende og umiddelbar.
Hvert vesen er sentrum i universet.
Universet startet i deg, kan du si til din neste.
Erfaringen er en vesentlig del av kjernen.
Begreper uten erfaring er en form for psykose.
Psykose kan v?re utgangspunkt for l?ring og utvikling.
?
2 faste punkt :
1: Universet startet i den enkelte.
2: Universet er rundt hvert vesen.
Dette minner oss om hvordan materien er strukturert. Med en kjerne, og orbitaler i omr?det rundt kjernen.
Bevisstheten er med samme struktur. En kjerne der hvor universet startet, med universet rundt.
For ? se det spesielle, m? en avgi fornuften.
St?rst av alt er kj?rligheten.
Alt eksisterer . En liten del av det eksisterende er levende. Dypt inne i livet eksisterer fisken. Dypt inne i fisken eksisterer mennesket.
Dette overlater vi til fornuften ? sette inn i et periodesystem. Hvilken posisjon er mennesket p? ? Hvor er slangen ? Hvor er sauen ?
Begrepene er fornuften sine elementer .
Deres oppgave er ? ta i mot inntrykkene fra verden utenfor for ? sammenligne det med tidligere inntrykk.
Hvor mange orbitaler fornuften best?r av vil bli kartlagt ved videre forsknings-澳门葡京手机版app下载 mellom atomfysikere og folk som har innsikt i psyken. Fornuften har antagelig sub-orbitaler.
Det allmenne er ytterst og det personlige er innerst. Det er dynamiske forhold mellom det allmenne og det personlige
Erfaring setter opp et skall rundt den erkjennende.
? forankre det allmenne i individets erfaring vil opprettholde en n?ytral bevissthet.
Vi har n orbitaler i fornuften ? Fornuften er en av orbitaler ?
orbital f(n) = "v?rt" verdensbilde ?
"V?r" forst?else av tyngdekraften er bare en side av den.
Den kan forst?es p? mange m?ter ? Perspektiver er mange.
Til Hvert av orbitalene som er rundt individet tilh?rer der minst en m?te ? f? kunnskap om verden p?.
Kanskje "v?r" forst?else av tyngdekraften ikke er den mest grunnleggende ?
Vi har en lang vei ? g?, men jeg tror vi kan rekke ? komme langt p? 5800 ?r.
Jeg gj?r det jeg m? gj?re.
Et av stegene til et helbredende samfunn er ? oppdage at bevisstheten er med Atom-struktur og gj?re dette til allmenn kunnskap.
Jeg tenker at det vil ta oss omtrent 500 ?r.
000: mulighetene.
001: irrasjonelle muligheter.
002: rasjonelle muligheter.
003: St?rst av alt er kj?rligheten.
Vi er blod-legemer.
Livets puls.
Tao=Logos
Jeg er Den erkjennende.
St?rst av alt er kj?rligheten.
AKSIOMER: - "Jeg" er
? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ?- "Verden" er
POSTULAT:
? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ?-Der eksisterer natur-lover i form av en orden.
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.