Hvert ?r d?r 25 000 europeere og 25 000 amerikanere av resistente bakterier. Det er omtrent like mange som antall drepte i trafikken. Diarè, som mange f?r som f?lge av antibiotika, tar dessuten livet av ytterligere 14 000 amerikanere. De europeiske tallene er ikke kjent. Det betyr at antibiotika tar livet av 39 000 mennesker hvert ?r ene og alene i USA.
Nordmenn bruker i dag nesten dobbelt s? mye antibiotika som for 30 ?r siden. Uheldigvis er problemet med resistente bakterier proporsjonalt forbruket av antibiotika.
– All antibiotikabruk f?rer til resistente bakterier og endringer av den normale bakteriefloraen.
Jo mer bredspektret kurene er, desto st?rre blir problemene, p?peker f?rsteamanuensis og infeksjonsmedisiner Dag Berild p? Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Han er leder av forskergruppen Rasjonell antibiotikabehandling.
Internasjonalt varsko
Verdens helseorganisasjon (WHO) har allerede ropt varsko. De mener dagens antibiotikabruk er den st?rste trusselen mot folkehelsen.
– Den ?kende bruken av antibiotika i Norge skjer samtidig som vi importerer resistente mikrober fra utenlandsreiser. Infeksjonene vil derfor spille en st?rre rolle i fremtiden. Flere vil d? av resistente bakterier p? sykehus. Vi m? derfor v?re strengere med ? velge de medikamentene som har effekt. Man kan kutte mye av antibiotikabruken uten at folk blir sykere, p?peker Dag Berild.
Sammen med leder av Antibiotikasenteret for prim?rmedisin, professor Morten Lindb?k p? Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo, sl?r Dag Berild alarm om at den ?kende antibiotikabruken i Norge og i resten av verden kan f?re til et av de mest alvorlige helseproblemene i n?r fremtid.
– Antibiotikaresistensen er fortsatt h?ndterlig i Norge, men vi m? allerede i dag v?re oppmerksomme p? MRSA, som er gule stafylokokker p? huden, og tarmbakterien ESBL. Begge bakteriene florerer b?de i og utenfor sykehus. Forekomsten ?ker eksponentielt, s? infeksjoner vil spille en langt st?rre rolle i fremtiden, advarer Morten Lindb?k.
Moderne medisin er truet
Legene mener problemene er blitt s? store at den moderne medisinen er truet. I fremtiden kan pasienter d? av banale infeksjoner.
– All moderne medisin medf?rer infeksjoner som blir kompliserte ? behandle. Med mye resistente bakterier blir det et problem ? behandle sykdommer som vi i dag tar som en selvf?lge kan behandles, slik som skifte av hofte og kn?r og behandling av leddgikt. Pasienter som f?r cellegift mot kreft, lavdosert cellegift mot leddgikt, eller m? gjennomg? en organtransplantasjon, f?r redusert immunforsvar. Det ?ker risikoen for at de resistente bakteriene begynner ? blomstre. Hvis det er fare for infeksjoner, vil man la v?re ? behandle. Da vil den optimale behandlingen enten bli forsinket eller umulig ? gjennomf?re.
Problemet med resistente bakterier f?rer ogs? til enorme kostnader for samfunnet.
– De syke m? p? intensivavdelingen, liggetiden p? sykehusene forlenges, og det koster mye ? ha pasientene isolert, fordi det medisinske personalet m? ha p? seg ?romdrakt? for ? behandle dem. Og hvis smittefaren er s? stor at man ikke kan gjennomf?re en hofteoperasjon, blir det enda flere uf?re. De som f?r infeksjoner med resistente bakterier, er ofte de d?rligste pasientene, men bakteriene kan ramme alle.
De to legene poengterer at mindre bruk av antibiotika verken p?virker liggetiden eller d?deligheten.
– Bruken kan kuttes betraktelig. Noen sykehjem bruker fire ganger mer bredspektret antibiotika enn andre sykehjem. Likevel lever ikke pasientene lenger.
Ingen ny antibiotika i sikte
Selv om antibiotika er grunnsteinen i den moderne medisinen, er det ingen ny antibiotika i sikte de neste ti til femten ?rene.
– Hvis vi mangler antibiotika om 50 ?r, er det en katastrofe. Det haster med ? utvikle nye substanser. Det siste nye antibiotikum kom for 25 ?r siden. Den farmas?ytiske industrien har sluttet ? forske p? antibiotika fordi det ikke l?nner seg. De prioriterer medisin mot langvarige sykdommer. Det m? et statlig press til, men selv om industrien og nasjonalstater skulle klare dette sammen, tar det likevel ti til tjue ?r f?r ny antibiotika er p? banen. Dette er iskalde fakta, sier Berild.
Smitter andre
Bruken av antibiotika er dessuten et ?kologisk problem.
– All bruk av antibiotika f?r konsekvenser for livet rundt deg. Det er sv?rt vanlig ? avgi resistente bakterier etter en antibiotikakur. Bivirkningene kan spres.
Verdens mest resistente bakterier er funnet i s?lepytter i New Delhi. De har havnet der gjennom avf?ring.
Bakteriene i kroppen
Antibiotika endrer den naturlige bakteriefloraen i kroppen. Det er ti ganger flere bakterier enn menneskeceller i kroppen v?r. Til sammen veier bakteriene en til to kilo. De fleste bakteriene er i tarmen, i huden og p? slimhinnene. Artsmangfoldet er stort. Det er snakk om tusenvis av ulike bakterier.
– N?r du tar antibiotika, endrer bakteriene arvestoffet for ? beskytte seg. Hvis de klarer ? beskytte seg, blir de resistente. Mens de f?lsomme bakteriene drepes, kan de resistente bakteriene g? fra ? v?re en hundredel i tarmen til ? bli de mest dominerende. De bakteriene som dyrkes frem, er vanskeligere ? behandle enn de ?vrige bakteriene. Jo mer bredspektret antibiotikaen er, desto st?rre blir problemet. S? lenge du er frisk er det greit, men den dagen du skulle havne i en trafikkulykke, kan det bli vanskelig ? behandle deg.
Kurene blir kortere
Professorene advarer mot gamle leger?d.
– Det er ikke alltid n?dvendig ? fullf?re en antibiotikakur. Det er gammel overtro. Hvis man oppdager at det gis antibiotika for en virusinfeksjon, skal antibiotikakuren stoppes med det samme. F?r i tiden m?tte man ta en ti dagers kur mot urinveisinfeksjon. S? ble det sju dager, deretter tre dager. N? mener noen at en dag er nok. Tallene ti, sju og tre dager har v?rt ufattelig d?rlig vitenskapelig dokumentert for behandlingseffekt, men trenden er n? kortere og kortere behandling, ogs? ved alvorlige sykdommer, sier Berild.
Mest antibiotika utenfor sykehusene
Brorparten av foreskrivningen skjer hos fastlegene. Legene som behandler flest pasienter, er de verste. Det viser doktorgraden til Svein Gjelstad p? Institutt for helse og samfunn.
Det er noen ganger vanskelig ? sl? fast hvilken behandling pasienten skal ha. Bare fem til ti prosent av pasienter med luftveisinfeksjoner har nytte av antibiotika.
– Det finnes retningslinjer, men mange leger bruker dem ikke. Noen leger er veldig ryddige, mens enkelte allmennleger er sv?rt liberale med ? skrive ut antibiotika. Noen leger garderer seg mot alt og skriver ut antibiotika for sikkerhets skyld. Vi jobber med ? p?virke fastlegene. R?det v?rt er ? holde antibiotikabruken nede og skrive ut s? smalspektrede varianter som mulig, sier Morten Lindb?k.
Nederlandske leger anbefaler ikke lenger antibiotika for ? kurere halsbetennelse.
– Antibiotika har sv?rt liten effekt p? kortvarige lidelser. Behandlingen forkorter sykdommen med maksimum en halv dag. De fleste ?vre luftveisinfeksjoner g?r over av seg selv. Ved ?rebetennelse m? man behandle 20 barn med antibiotika for at ett barn ikke skal ha smerter etter to d?gn, forteller Morten Lindb?k.
– Folk er blitt mer travle og har ikke tid til ? bli syke. Idrettsfolk har et betydelig overforbruk. Selv om de kan sykle Tour de France eller g? femmila p? ski, f?r de ofte antibiotika om de hoster litt. Langvarig, udokumentert behandling av borrelia er det verste eksemplet. Det er aldri dokumentert at kurer ut over to til fire uker gavner disse pasientene, p?peker Dag Berild.
Store forskjeller i Europa
Den ?kte turismen ?ker risikoen for at du gjennom det du spiser f?r med deg resistente bakterier hjem.
Bruken av antibiotika er to og en halv gang st?rre i Belgia enn i Nederland, selv om sykdomsm?nsteret er likt.
– En forklaring kan v?re betydelige kulturforskjeller og at det er flere leger i Belgia.
Norge m? redusere antibiotikabruken til halvparten for ? komme ned p? nederlandsk niv?.
– Desto mindre antibiotikabruken blir i Norge, desto vanskeligere blir det for nye, resistente bakterier ? etablere seg her. S? det er mulig ? holde problemet i sjakk i Norge, selv om det blir et kaos med resistente bakterier ute i verden.
Hellas og de andre middelhavslandene er verstingene. Island hadde en sv?r epidemi med resistente bakterier p? 90-tallet. Det hele startet med en skoletur p? Gran Canaria. Epidemien varte i sju ?r.
– Pasienter med vanlig lungebetennelse m?tte behandles intraven?st. Epidemien spredte seg fordi Island bruker dobbelt s? mye antibiotika som Norge.
Stipendiat Siri Jensen ved Institutt for helse og samfunn skal n? se p? kulturforskjellene i antibiotikabruken mellom Norge, Frankrike og Polen.
Smitter fra dyr til mennesker
Moderne dyreavl gj?r det ikke enklere. Dyrene st?r tett i tett i den industrielle kj?ttproduksjonen. Her er det mange resistente bakterier.
– Bakteriene smitter ikke bare mellom dyr, men kan ogs? overf?res til b?nder og veterin?rer.
Danmark har 25 millioner svin. Hvert tiende svin har den fryktede resistente bakterien MRSA.
– Problemet er blitt s? alvorlig at b?ndene m? screenes for bakterier n?r de skal inn p? sykehus.
Berild advarer ogs? mot de mange resistente tarmbakteriene p? overflaten av kyllingfileter.
– Det er et nytt fenomen. Selv om varme dreper bakteriene, kan bakteriene smitte p? kj?kkenet. Men norske b?nder skal ha ros. De har redusert antibiotikabruken betraktelig.
Mangler oversikt
Dag Berild forsker p? en ny metode som skal redusere antibiotikabruken p? sykehus.
– L?sningen kan v?re elektronisk foreskrivning av antibiotika p? sykehus, slik at legene blir tvunget til ? f?lge de nye retningslinjene for antibiotikabehandling p? sykehus. Mange leger f?lger dem ikke i dag. Vi vet heller ikke nok om hvordan sykehusinfeksjoner behandles. Med det nye elektroniske systemet kan vi f? en umiddelbar oversikt over hvordan dagens infeksjoner behandles her og n?. Med en elektronisk beslutningsst?tte f?r man umiddelbar oversikt over antibiotikabruken, feilbruken og sykehusinfeksjonene, forteller Berild.
Han beklager at Helsedirektoratet ikke har gjort nok for ? implementere retningslinjene.
Helsedirektoratet svarer i en mail til Apollon at de publiserte nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i 2013. De blir n? digitalisert for ? gj?res ?tilgjengelig for sykehusenes og legenes kvalitetssystemer og i elektroniske pasientjournaler?.
– Da vil behandlende personell kunne f? beslutningsst?tte i aktuelle behandlingssituasjoner. Dette vil skje gradvis fra og med 2015, forteller fungerende divisjonsdirekt?r Kristin Cordt-Hansen i Helsedirektoratet.
I forhold til antibiotikakurer, er antibakterielle stoffer i produkter en vel s? stor kilde til resistente bakterier? Eller har det lite ? si? Har bare en db artikkel ? referere til..: Ref.:?http://www.dagbladet.no/2014/08/18/kultur/debatt/antibiotikaresistens/helse/kronikk/34843245/
Dette blir et litt lengre innlegg for ? forklare i detalj, hvorfor dette problemet er ytterst vanskelig ? l?se! Et verdensomspennde arbeide m? til, der vanlige folk i semi-fattige, s?vel som fattige land, f?r like god tilgang til lege som vi f?r, ellers vil dette aldri g?. Subsidi?rt m? legemiddelfirmaene slutte ? v?re s? gr?dige, og bruke overskuddet de f?r inn p? reseptfrie legemidler som Ibux og Paracet, til ? utvikle antibiotika i stedet for ? blidgj?re aksjon?rene, slik man gjorde mer av f?r i tida. I en ?rrekke s? ble jo stadig nye antibiotika utviklet, men s? sluttet det. Hva skjedde? Jeg tipper p? ?kt aksjon?rutbytte i stedet for mer forskning p? noe som alts? ikke gir like mye penger inn i kassa for legemiddelselskapene. Jeg har v?rt noe i Thailand, og sett hvordan tingene fungerer der, i en praktisk, for de fleste hard, hverdag, og Thailand er endog ikke det fattigste landet i Asia. Grunnen til at jeg m? beskrive dette n?ye, er at dette er en verden jeg tror de fleste er ukjent med her hjemme, ogs? turister som bare har v?rt der, og sett "solsiden", og kanskje ikke rukket ? p?dra seg s? mye sykdommer. Akkurat Thailand er ikke s? utsatt for malaria, og alt tatt i betraktning, er nok mange friske og raske i forhold til virkelig fattige land, men alminnelige luftveisinfeksjoner og infeksjoner p? grunn av skader, er det mye av. Det er sikkert en god del leger, men n?r folk blir syke, eller f?ler seg skrantne, s? g?r de til apoteket, og beskriver symptomene muntlig, hvorp? farmas?yten anbefaler noen medisiner som hjelper, men for "sikkerhets skyld" slenger p? et par medisiner til, det kan v?re alt fra noe som heter "Tiffy", som er Paracet pluss pseudoefedrin som klarner opp halsen og nesa (tilsynelatende mer sk?nsomt enn nesespray og astmamedisiner) til alle mulige varianter av antibiotika, som jeg skal komme tilbake til, siden det er temaet her. Selvf?lgelig tjener apotekene ekstra p? ? slenge p? noen medisiner, alle er smilende, hyggelig og hjelpsomme, og du blir sikkert frisk men antibiotikaen selger som hakka m?kk! Folk kan ikke s? lett melde seg syk fra jobb, med mindre man er heldig og jobber innen det offentlige, fordi det jo ikke er noe s?rlig velferdssamfunn, det er vi nesten alene om, her i nord-Europa. Dermed er presset for ? holde seg p? jobb, og holde koken, ekstremt. Folk knasker dermed antibiotikatabletter til den store gullmedalje, sammen med preparater som piffer en litt opp, stort sett s? g?r dette "bra", men heldig er det ikke. Antirevmatiske midler som kun hadde blitt skrevet ut p? resept her, med jevnlig tagning av blodpr?ver for ? overv?ke leverfunksjonen, er selvsagt ogs? fritt tilgjengelig der! Man stopper selvsagt ? at antibiotikaen straks man f?ler seg ok, og oftest g?r det "bra" fordi det vel egentlig var en virussykdom, men da f?r vi avbrutte kurer og ?kt resistens hos de bakteriene som m?tte v?re i blodet. Du har rett og slett ikke tid til ? dra til sykehus, selv om det alltids ligger et noenlunde i n?rheten, om du f?ler seg fysen, og farmas?ytene anbefaler preparater ut i fra hva som "g?r", stort sett kommer folk p? beina igjen, menneskene er jo ogs? rimelig t?ffe i Thailand! Men som kjent, de fleste forkj?lelser er jo virus, og virusene starter i Asia, det kan g? hardt utover oss nordboere, spesielt i m?tet med aircondition, som ikke bare gj?r oss, men ogs? de innf?dte, ekstra s?rbare for luftveisinfeksjoner. Overbruken av air condition (for lav temperaturinstilling) er et s? stort energiproblem for Thailand, at den norske ambassad?ren faktisk har kritisert Thailand for dette p? nettsidene til den norske ambassaden, i forbindelse med et skriv ang?ende energipolitikk og 澳门葡京手机版app下载 mellom landene, og nevnt at hun blir d?rlig n?r hun g?r p? kinoer og kj?pesentra der. Det var sterkt ? lese at det jeg opplevde, som mine thailandske venner ikke skj?nte s? mye av, var st?ttet av ambassad?ren! Thailendere er ikke dumme, og g?r for ?vrig til de samme forebyggende helsekontroller som vi, om de har r?d, mye av helsevesenet er jo privat. En forebyggende kontroll er planlagt, og man greier alltids ? f? tatt seg en fridag til dette, men ikke til mange sm?forkj?lelser eller annen sykdom, da er det bare ? st? p?! Antibiotika er billig, og om det hjelper ? ta noen sterke betennelsesdempende midler, og noen solide doser antibiotika, som om ikke annet, forebygger den bakterielle infeksjonen som kommer i kj?lvannet av den virale, s? tar nok de fleste slike "kurer", b?de titt og ofte. Sannsynligvis er det nok mange som f?r leverproblemer av de sterke midlene, blandt annet et som tilsvarer v?r Brexidol, som de bruker som om det var Ibux, der! Selv vi som er turister eller som bes?ker familien v?r der, havner i denne "spiralen", da sykehuset som reiseforsikringen anbefaler, typisk ligger langt unna, og dit reiser man bare ikke i trafikkorkene i Thailand, bare for en forkj?lelse, da gj?r man "som romerne", med mindre man har grunn til ? tro at det st?r om livet, og det er jo heldigvis sjelden da! Kan jo nevne at "Bangkok Hospital" som er godkjent av reiseforsikringen, ligger i et tett og trangt omr?de av byen, og det virker utenkelig at noen som helst ambulanse kan komme fram i tide til det sykehuset, s? selv om sykehuset i seg selv er bra, s? tar det skummelt lang tid bare ? komme seg dit! S? kommer vi til det etiske dillemmaet: For hvem er vi, i form av internasjonale helsemyndigheter, som har rett til ? p?legge myndighetene for eksempel i Thailand, om ? kun tillate antibiotika p? resept, n?r det er forholdsvis langt mellom hver lege, det for de flestes del, ikke er noe velferdssamfunn hvor det er greit ? ta en egenmelding eller flere, s? man er hjemme og ikke smitter andre? Et slikt forbud, ville ha avsk?ret mange fattige fra ? velge det minste ondet, ? raskt skaffe seg antibiotika som kanskje tross alt redder dem om de har f?tt en ripe eller skade, som kan bety rask infeksjon og rask d?d, i varmen der! Vi ville gjort det samme, gitt at vi hadde st?tt foran en erfaren farmas?yt, men ikke hadde hatt tilgang p? laboratorium og lege, og det ville ofte g?tt bra med bredspektrede antibiotika, ihvertfall s? langt. Antibiotikaproblemet i fattige og litt fattige land, der det ikke er p? langt n?r, eller mangler helt, den velferden vi har her hjemme, ved sykdom, og ved mangel p? leger, er s?ledes ul?selig! Det er ikke mulig ? p?legge noen befolkning ? ta risken p? at akkurat infeksjonen du fikk n?, sikkert g?r over av seg selv igjen, eller lege m? skrive ut antibiotikaen, selv om det er ?penbart at riften du har f?tt i beinet, fordi det stakk et armeringsjern ut av akkurat den veggen, krever en rask, forebyggende antibiotikakur. (I Thailand, som i mange andre land, er det forbausende mye rot, og rester av byggeaktivitet osv. som det er lett ? skade seg p?, om man ikke passer seg, typisk mest utenfor turistomr?dene) Mye trafikk og mye stress, tross smilene, mange som skader seg hver dag, Thailand er faktisk omtrent det landet i verden med flest trafikkdrepte per 100000! Den eneste tenkelige l?sningen p? antibiotika- og resistensproblemet i verden, er p? kortere sikt at legemiddelfabrikantene starter utviklingen av nye antibiotika, og p? lengre sikt at flere land f?r samme velferdsniv? som oss. N? har afrikanske land nettopp skj?nt at vi har hatt to-tre medisiner mot Ebola under utvikling, som verden fikk vite om f?rst da sykdommen spredte seg utenfor Afrika! S? n? er det ikke akkurat rette tida ? p?legge noe som helst fattig land, ? slutte ? selge medisiner, som tross alt, p? kortere sikt redder mange liv hver dag, fordi folk kan grabbe tak i dem p? n?rmeste apotek! N? er det bl?-bl? regjering og stemning for ? redusere velferden i ? v?rt land, ned p? amerikansk niv?, og det ser s?nn ut i mange andre vestlige land ogs? - de rike blir rikere og til og med middelklassen g?r ned i levestandard, og det lover d?rlig for verden, da velferdsniv?et og legedekningen m? opp p? v?rt niv?, for ? redusere antibiotikabruken verden over! Det er rett og slett p? grunn av v?rt velferdsniv? og legedekning, at vi har s?pass lav bruk av antibiotika, men i visse sammenhenger er vi for gjerrige med antibiotikaen (Borellia og mykoplasma lungebetennelse) og i visse andre sammenhenger, som vanlige halsbetennelser hos ellers friske folk, kunne vi v?rt noe mer restriktive. I tillegg kommer det at jo lenger ute p? "bl?" side folk er, hvor man ?nsker kj?ttet billig fra andre land, og ikke tror p? norsk kvalitet, s? p?virker man i praksis markedet i retning mer produksjon av kj?tt med mye antibiotikabruk. Og ogs? her er landet v?rt et av verdens beste, s? langt, selv om det begynner ? halte med den oppdrettslaksen med milj?gifter i. ?
Jeg kan bare beklage den h?pl?se formatteringen av skriften. Pga en bug, s? lot det seg f?rst ikke gj?re ? legge igjen kommentar her. Jeg sparte p? teksten og limte den inn i en teksteditor, og limte den tilbake da buggen var fikset. Men formatteringen fulgte tydeligvis ikke med... :-/ ?
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.