Vi har samlet inn masse nytt materiale om nordmenn som oppholdt seg i Latin-Amerika mellom 1820 og 1940. Et sentralt m?l i prosjektet er ? forklare hvorfor migrantstr?mmen fra Norge til Latin-Amerika ikke ”tok av”, slik flyttingene fra Norge til USA gjorde.
Les ogs?: Nordmenn i Latin-Amerika
Flere forhold l? til rette for det: Fra tidlig p? 1800-tallet var det etablert nettverk av nordmenn nesten over hele kontinentet som kunne gi informasjon om arbeidsmuligheter og l?nnsforhold. Og allerede fra 1840-tallet gitt det jevnlig skip mellom norske og latinamerikanske havner, blant annet med klippfisk fra Kristiansund til Habana, Santos og Buenos Aires. Og gjennom hele seilskuteperioden det gikk hundrevis av norske skip i trampfart mellom latinamerikanske havner. Norske sj?menn hadde derfor god anledning til ? informere venner og slektninger om arbeidsforhold og muligheter for utflytting til Latin-Amerika. ?konomisk sett l? ogs? forholdene til rette for migrasjon i lange perioder. Deler av Latin-Amerika hadde mellom 1870 og 1930 en betydelig ?konomisk vekst og stor innvandring fra en rekke land i Europa og Asia.
At migrasjonen mellom Norge og Latin-Amerika likevel ble begrenset, har flere ?rsaker: Det ene er at den norske utvandringen og innvandringen til Latin-Amerika ikke treffer hverandre i tid. De fleste latinamerikanske land har en betydelig innvandring fra 1870-og 1880-tallet. Da har den store norske utvandringen til USA allerede startet. Den norske utvandringen var dessuten konservativ og rural. Det var enklere ? flytte norske bygder til den amerikanske midtvesten enn til noe sted i Latin-Amerika, der innvandringen har en mer urban karakter. N?r infrastrukturen for mottak av massiv innvandring var p? plass i Latin-Amerika fra 1880-tallet og utover, er det den nord-atlantiske ruten allerede s? godt befestet og mulighetene her fortsatt s? store for nordmenn, at det er kun sv?rt unntaksvis at norske migranter s?ker lykken noe annet sted enn i USA.