Hva kjennetegner nordmennene som dro til Latin-Amerika? Var det enslige menn som r?mte fra ?konomisk fallitt eller ulykkelig kj?rlighet i hjemlandet? Var det eventyrere som ga seg ut p? mer eller mindre tvilsomme koloniserings- og forretningseventyr? Og hvordan ble de mottatt – var nordmennene ettertraktet som arbeidskraft i landene de kom til? Dette er blant sp?rsm?lene som et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt n? s?ker svar p?.
– Vi vet mye mindre om dem som reiste til Latin-Amerika, enn vi vet om nordmenn som slo seg ned i Nord-Amerika. Innvandrerne til de latinamerikanske landene mangler i stor grad i de norske, offisielle statistikkene, sier f?rsteamanuensis i latinamerikansk historie, Steinar A. S?ther, ved Universitetet i Oslo. Han leder prosjektet, som omfatter forskere fra Norge og flere land i Latin-Amerika.
Skal finne alle
Forskerne har som m?l ? finne fram til alle kvinner og menn som reiste til – og i – Latin-Amerika mellom 1820 og 1940.
– Vi opererer med en ganske ?pen definisjon av immigrant; nemlig enhver som oppholdt seg i Latin-Amerika i l?pet av disse 120 ?rene – og uavhengig av hvor lenge han eller hun ble. Vi kan g? s? bredt ut fordi det tross alt ikke var s? mange nordmenn som dro. I tillegg til ? samle inn materiale fra slektninger, saumfarer vi norske arkiver og biblioteker, forteller S?ther. Forskerne tar for seg et rikt kildemateriale; b?de brev, dagb?ker, memoarer og reiseberetninger.
Utvikler database
Sentralt i prosjektet st?r utviklingen av en database. Her samles all informasjon om nordmennene som utvandret til Latin-Amerika. Opplysningene henter de blant annet fra lister i norske og latinamerikanske arkiver. Det kan v?re norske emigrantprotokoller, immigrasjonskontroll i ulike land, oversikt over passasjerer p? b?ter, folketellinger, registreringer over ekteskap og d?dsfall i latinamerikanske folkeregistre og kirkeb?ker.
– Fordi basen ikke er ferdig utviklet, vet vi enn? ikke hvor mange mennesker som dro eller hvem som var i familie med hvem. Jeg antar at det er snakk om mellom fem og ti tusen personer til sammen, sier S?ther.
Det ser ut til at de fleste nordmennene dro til Argentina, Brasil, Uruguay og Chile.
– Buenos Aires var en viktig havneby for norske b?ter. Men hvordan beveget de seg derfra? Vi skal danne oss et visuelt bilde av flyttem?nstre og geografisk mobilitet. Hvor mange det var som dro, til hvilke steder og hvordan dette forgreiner seg ut i Latin-Amerika. N?r vi har databasen komplett, kan vi si noe mer presist om dette.
Tar Kjartan Fl?gstad feil?
Blant de f? som har skrevet om de norske utvandrerne til S?r-Amerika, er forskeren Gudmund Stang og forfatteren Kjartan Fl?gstad – som i boka Eld og vatn fra 1999 forteller historiene til mange av dem som dro. Begge hevder at de norske emigrantene til Latin-Amerika var av en annen kategori enn de som dro til Nord-Amerika. Det var helst unge, enslige menn, mer velst?ende enn snittet av dem som dro til Nord-Amerika. Mange var eventyrere og r?mte vekk fra problemer i Norge.
– Dette tror jeg ikke stemmer. De norske, offisielle statistikkene er basert p? emigrantprotokoller hvor bare de som dro p? store passasjerskip og betalte for reisen selv, ble registrert. Vi vet allerede n? at flertallet av de norske innvandrerne til Latin-Amerika ikke fins i emigrantprotokollene. Dette skyldes delvis at det bare var de som reiste med ordin?re passasjerskip, som ble registrert, og disse var gjerne ingeni?rer og handelsfolk. Men vi vet at mange reiste med norske lasteskip, eller at de jobbet seg over, eller kom til Latin-Amerika via andre land. Mange reiste for ? jobbe som sj?menn, hvalfangere, gruvearbeidere, guvernanter og tjenestepiker.
Rik reiselitteratur
FLERE: - Det er atskillig flere norske innvandrere til Latin-Amerika enn det statistikkene forteller, sier Steinar S?ther. (Foto: Francesco Saggio)
At de ble oppfattet som eventyrere, er ikke s? rart, mener S?ther. Dette har med en tendens i norske reiseberetninger generelt ? gj?re – beretninger som Fl?gstad i stor grad baserer seg p?. Disse framhever eventyraspektet, hvor farlige og uforutsigbare folk og natur er i Latin-Amerika. Det er knapt grenser for hvor barske og t?ffe forfatterne framstiller seg selv i sine fortellinger.
– Brev og dagb?ker er viktige korrektiver til dette. Her er det mindre eventyr, men mer om livet i sin ?rlige n?kternhet; om hva de f?r i l?nn, hvor mye de greier ? spare og sende hjem, hvor mye de lengter tilbake, om kj?rlighetssorger. Ikke minst er det sv?rt interessant ? lese brev som kvinner har skrevet, der de forteller om motivene de hadde for ? reise og om sine latinamerikanske erfaringer. Brevene og dagb?kene gj?r historiene mye mer interessante, synes historikeren.
Bidra til historieskrivingen i Latin-Amerika
Et hovedm?l med prosjektet er ? forst? latinamerikansk historie p? en litt annen m?te. I kontinentets egen historieskriving har innvandrerne liten plass.
– De fleste latinamerikanere er etterkommere av immigranter p? 1800- og 1900-tallet. Spanjoler, italienere og portugisere har selvsagt sin plass i historieb?kene. Men mange kom ogs? fra Skandinavia, Baltikum, Korea, Japan, Midt?sten og Balkan, og deres erfaringer og betydning er neglisjert i historieskrivingen. De norske innvandrerne var tallmessig f?, men er likevel sv?rt interessante som eksempel.
Forskerne har satt seg fore ? unders?ke immigrantenes geografiske mobilitet. – Vi vil finne ut hvordan nordmennene sprer seg, hvem de mingler med, hvem de gifter seg med, arbeider sammen med, p? hvilket niv? de posisjonerer seg sosialt. Vi er ogs? opptatt av hva de forteller om Latin-Amerika mens de er der, og n?r de eventult vender tilbake til hjemlandet, og ogs? i hvilken grad de skaper forestillinger om Latin-Amerika i Norge.