Hva har pyramidene i Egypt, Vega i Nordland – ?rfuglens rike med 6500 ?yer, holmer og skj?r, Den kinesiske mur, Viktoriafallene i det s?rlige Afrika og Bryggen i Bergen til felles? Jo, de st?r alle oppf?rt p? UNESCOs liste over verdens natur- og kulturarv, World Heritage List. Lista inneholder arv av enest?ende, universell verdi og som tilh?rer hele menneskeheten – bortimot 950 steder, b?de naturomr?der og kultursteder.?
?
Suksess?
?
– I ?r er det 40 ?r siden UNESCO vedtok konvensjonen om verdens natur- og kulturarv. Nesten 200 land over hele verden har i ?renes l?p skrevet under p? konvensjonen og dermed forpliktet seg til b?de ? ta vare p? nasjonale kultur- og naturminner og steder som st?r p? verdensarvlista. Verdensarvkonvensjonen regnes som en av UNESCOs virkelige suksesser. Men er det grunn til ? juble? sp?r Herdis H?lleland ved Institutt for kulturstudier og orientalske spr?k og deltaker i forskningsprosjektet Kultrans, UiO.
Hun skriver p? en doktoravhandling nettopp om verdensarv, og har drevet feltarbeid i nasjonalparken Tongariro i New Zealand og Greater Blue Mountains i Australia.
?
– En av de tingene jeg har villet finne ut av, er hvilket forhold de reisende har til verdensarv. Er de klar over hvilken status stedene de bes?ker har, vet de hva verdensarv betyr og hvorfor stedene har f?tt en slik status? sp?r H?lleland.
Mangler innsikt
?
Mange lokalsamfunn og nasjonale, regionale og lokale myndigheter omkring i verden jobber iherdig for ? f? sine steder inn p? lista. Verdensarv regnes som en god merkevare med stor tiltrekkingskraft. Og jo – de mer enn 900 verdensarvstedene drar millioner av turister hvert ?r.
Men er det egentlig en sammenheng mellom verdiene som regjeringer, eksperter og Verdensarvkomiteen tilskriver verdensarvstedene og hvorfor folk velger ? reise dit?
?
For ? besvare dette, har den unge forskeren gjennomf?rt turistunders?kelser i Tongariro og Greater Blue Mountains. Til sammen har hun intervjuet 500 bes?kende fra hele verden.
?
– Jeg har spurt turister p? de to verdensarvstedene om de har h?rt begrepet ’verdensarv’. Tre av fire svarte ja p? dette sp?rsm?let. Men ? ha h?rt begrepet én eller flere ganger, er ikke det samme som ? ha innsikt i hva det betyr. Jeg ba derfor dem som bekreftet at de kjente til ordet verdensarv, om ? forklare med egne ord hva de la i begrepet.
Det ble snart klart for meg at verdensarv ikke er noe ’folk flest’ snakker om; f? hadde sterke meninger om fenomenet og mange m?tte virkelig slite n?r de skulle fors?ke ? presisere hva de la i begrepet. Mens alts? tre av fire hadde h?rt verdensarvbegrepet, viste det seg at nesten 40 prosent hadde ingen eller minimal kjennskap til det.
?
I tillegg til ? samle informasjon om de bes?kendes generelle kunnskap om verdensarv, ville H?lleland ogs? finne ut om turistene var klar over at de befant seg p? et verdensarvsted og om de visste hvorfor stedet hadde kommet p? listen over menneskehetens felles arv.
?
– Nesten halvparten av dem som bes?kte de to verdensarvstedene, var ikke klar over stedenes status. Absolutt ingen svarte at de hadde reist til Tongariro eller Greater Blue Mountains p? grunn av verdensarvstatusen.
H?llelands unders?kelse viser ogs? at turistene har lite kunnskap om eller forst?else av hvorfor de to stedene er p? lista over verdens kulturarv.
?
– Dette gjelder s?rlig for Greater Blue Mountains: Over 90 prosent av de tilreisende var enten ikke var klar over omr?dets status eller ikke i stand til ? svare p? hvorfor det st?r p? UNESCOs liste.
?
Formidlingsproblem
?
Selv om unders?kelsen er gjort p? to spesifikke steder, mener forskeren at den kan si oss noe som gjelder verdensarvsteder generelt.
?
– Hva er ?rsaken til at s? mange vet s? lite om verdensarv?
?
– En viktig grunn er at det ikke er etablert noen felles m?te ? informere publikum p?; om hva verdensarv er og hvorfor de enkelte stedene har f?tt en slik status. Informasjonen p? verdensarvstedene varierer veldig: Mens New Zealand har en konsekvent m?te ? merke og informere p?, er det i USA vanlig simpelthen ? la v?re ? vise til UNESCO og verdensarv p? de stedene som faktisk har en slik status. Selv om verdensarv er den fremste internasjonale anerkjennelsen som et natur- eller kulturmilj?, et sted, en bygning eller et monument kan oppn?, er den likevel bare én i en lang rekke av konkurrerende statuser. Bruken av tegn, symboler og informasjon er ofte uryddig og lite konsekvent. Det kan forvirre dem som bes?ker stedene, mer enn ? opplyse dem. Man kan kanskje kalle det en symbolkamp, der nasjonalparksymbolet, som ofte har en lengre historie, vinner.
?
Forskeren mener at det er en stor utfordring ? forklare hva verdensarv er til et bredt publikum. – Om verdensarv skal bli et meningsfullt og forst?elig begrep, m? formidlingen bli langt bedre enn den er i dag: Skilt og annet informasjonsmateriell m? skrives p? et spr?k som folk forst?r. Verdensarv brukes i stor grad som et selvforklarende ’tegn’ – b?de p? de ulike verdensarvstedene, i guideb?ker og annet informasjonsmateriell. Men som min unders?kelse viser, er innholdet i dette symbolet lite kjent.
?
Forst? for ? bevare
?
Da Verdensarvkonvensjonen ble til for 40 ?r siden, var det for ? konservere og bevare verdens natur- og kulturarv. Hvis man virkelig vil at disse stedene skal bevares for ettertiden, m? folk forst? hvorfor dette er viktig.
?
– Verdensarv m? gj?res til et meningsfullt begrep i de reisendes bevissthet. En utfordring idet konvensjonen g?r inn i sitt femte ti?r, er ? flytte oppmerksomheten bort fra bare ? liste nye steder, til ? bevare og formidle det som allerede finnes p? lista over verdens underverk.
Logg inn for ? kommentere