– Papyrustekster er det n?rmeste vi kommer menneskene som levde i antikken. Ingen steder blir de s? levende for oss som her. P? ruller eller biter av papyrus skrev folk ned viktige hendelser i livet. N?r vi studerer disse skriftstykkene i dag, f?r vi direkte innsyn i dagliglivet i Egypt mens landet var under gresk – og senere romersk – styre, sier Anastasia Maravela. Papyrustekstene i Universitetsbibliotekets samling er sv?rt mangfoldige: private brev, horoskoper, middagsinvitasjoner, oppskrifter p? mat og medisiner, skoletekster, ekteskaps- og skilsmissepapirer, arrestordre p? skattesnytere, regnskaper, d?dsannonser, fragmenter av samtidens litteratur og ikke minst en hel bokrull med magiske trylleformularer.
Maravela er f?rsteamanuensis i gammelgresk og er den f?rste p? mange ?r som har den kompetansen som skal til for ? drive papyrologisk forskning ved Universitetet i Oslo.
– UiOs fagmilj? innen papyrologi ble en gang regnet blant de beste i verden. N? har vi tatt opp tradisjonen: Vi har igjen etablert oss som et viktig senter for papyrologi og har mye viktig materiale som enn? ikke er blitt studert, forteller hun.
Papyrussamlingen ved UiO er den st?rste i Norden, ja, faktisk nord for Berlin. Samlingen best?r av nesten 2300 papyrusfragmenter, i tillegg til 27 ostraka – pottesk?r med tekst, noen pergamenter, noen tekster p? mumietavler i tre og ett mumieklede.
Men hvordan gikk det til at s? mange papyrer havnet nettopp i Oslo? Hvorfor ble fagmilj?et? s? sterkt akkurat her?
Klondyke i Egypt
La oss g? et dr?yt hundre?r tilbake i tid. Mot slutten av 1800-tallet hersket den reneste ‘papyrusfeberen’ i Egypt. Landets ledelse hadde bestemt at nytt jordbruksland skulle dyrkes opp. B?ndene visste hvor de kunne finne moldrik jord, sebakh: I utkanten av de forlatte, antikke byene. Her hadde folk kastet s?ppelet sitt – ogs? papyrer de ville kvitte seg med. Den t?rre ?rkenvinden, hamsin, som bl?ser i Egypt, f?rte sand med seg, og s?rget for ? dekke s?ppeldyngene og bevare papyrene. Papyrus ble brukt over hele middelhavsomr?det, men det er bare i Egypt papyrene har overlevd i jorden uten ? g? i oppl?sning – nettopp takket v?re den t?rre sanden.
Da de egyptiske b?ndene begynte ? grave ut kompostjord til nytt ?kerland, fikk europeiske intellektuelle panikk: N? forsvinner antikken! Da fattigb?ndene skj?nte hvilken verdi papyrene hadde for europeerne, solgte de villig vekk, og rev gjerne papyrene opp i biter, slik at de hadde flere ? selge.
I Norge fantes en mann som forstod at det var snakk om et ‘n? eller aldri’: papyrologen Samson Eitrem (1872–1966). Han la sin egen bryllupsreise til Kairo, og p? byens antikvitetsmarked kj?pte han, for egne midler, et titall papyrusfragmenter og pottesk?r med tekster p? gammelgresk. ?ret var 1910 – og det var starten p? papyrussamlingen ved UiO. ?
– Eitrem, som ble professor i klassisk filologi fire ?r seinere, manet universitetet til videre innkj?p. I 1920 reiste han igjen til Egypt, og med penger fra Universitetets jubileumsfond og Nansenfondet kj?pte han 500 papyrer til samlingen. Eitrem og kollega Leiv Amundsen skaffet i ?rene som fulgte flere papyrer i 澳门葡京手机版app下载 med British Museum og flere universiteter i USA. Det er takket v?re disse to mennenes besluttsomhet at vi i dag er et anerkjent senter for papyrusforskning, fastsl?r Maravela.
NOTATER: Anastasia Maravela viser et pergamentark som inneholder notater som en kristen forfatter har gjort i forbindelse med skrivingen av et dogmatisk verk. Papyre er fra 400- eller 500-tallet. (Foto: Francesco Saggio)
Homer, Platon og Matteus
Samlingen st?r oppstilt i et eget rom med glassvegger p? mesaninen i fjerde etasje i Universitetsbiblioteket p? Blindern. Mange av papyrene i samlingen er l?srevne biter av den aller eldste europeiske diktningen: Homers Iliaden og Odysseen, Euripides Orestes og Menanders Misantropen. Her er ogs? tekster av Platon, et papyrusfragment med Matteus-evangeliet, kapittel 11, vers 25–30, i en miniatyrkodeks som ble brukt for ? beskytte sin b?rer, og noen av verdens eldste musikknoter.
De fleste papyrene dokumenterer imidlertid hverdagslivet i oldtidens Egypt. En virkelig godbit i s? m?te, er verdens eldste selvangivelse – fra ?r 34 etter Kristus.
– S? ? si alt var gjenstand for beskatning i romertidens Egypt, og i v?r selvangivelse er det en 35 ?r gammel kvinne som leverer inn oppgaven over husstandens medlemmer: henne selv, s?nnen p? fem ?r og s?nnens formynder, forteller papyrologen.
Erotisk tiltrekningskraft
Men selve kronjuvelen i samlingen er likevel noe annet. Det er en papyrus p? nesten 2,5 meter, som Samson Eitrem greide ? sikre seg i Kairo i 1920 – en hel bokrull med magiske besvergelser til bruk ved ymse anledninger.
– Papyren er fra 300-tallet etter Kristus og er en av de viktigste svarteb?ker fra antikken i verden. Her finner vi 19 magiske oppskrifter p? ? binde fast den personen man skulle ?ve trolldom mot. I en av oppskriftene g?r det s?rlig tydelig fram hva man kan vente seg om man f?lger den: “Magisk oppskrift som hemmer vrede, sikrer velvilje, bringer seier i rettssalen. Den virker til og med mot konger – det fins ingen bedre!”
Sju av oppskriftene i den store papyrusen skal hjelpe brukeren til ? vinne den partneren han eller hun ?nsker ? tiltrekke seg erotisk, og har derfor overskriften ag?gê – tiltrekningsoppskrift. Slik begynner en av dem: “Det beste ildtrylleri – det fins intet bedre. Det trekker menn til kvinner og kvinner til menn, og det f?r jomfruer til ? l?pe hjemmefra.” S? f?lger mange r?d om n?yaktig hva du skal gj?re og uttale, og som etter sigende skal v?re sv?rt virkningsfulle.
Det finnes ogs? en prevensjonsoppskrift i v?r papyrus – “den eneste som fins i verden”, st?r det. Dette var et samfunn uten kondomer, tydeligvis, men om magien kunne b?te p? det, er vel heller tvilsomt.
– I tillegg til denne store finnes det ytterligere seks ‘magiske’ papyrer i samlingen, som inneholder forskjellige trylleformularer og trolldomsoppskrifter, og hvor bestemte, demoniske makter p?kalles til hjelp i trylleritualet. Eitrem var blant de f?rste som understreket magiens gjennomgripende betydning i antikke samfunn, og det siteres og refereres fremdeles fra arbeidene hans i den moderne forskningsdebatten, konstaterer Maravela.
Kristendommen gj?r seg gjeldende
Forskeren synes at de kristne tekstene i samlingen er s?rlig interessante, og konsentrerer mye av sin forskning om upubliserte, kristne tekster. Hun viser fram en papyrus med inventarnummer 1463. Hun leser: “... ta imot i fred de personene som bringer dette brevet,? den unge mannen (eller slaven) Artemidorus som er troende og Herakles som er under oppl?ring/katekese” – underforst?tt i den kristne troen. Dette er et kristent anbefalingsbrev som blir avsluttet med en lang rekke med underskrifter (“Jeg undertegner og bekrefter dette”). Blant dem som undertegner, er en prest og flere andre framtredende personer, sannsynligvis i en kristen menighet.
– Papyrene har vanligvis mange hull, s? det er n?dvendig ? lese parallelle tekster for ? fylle inn det som har g?tt tapt. Jeg har transkribert teksten s? godt jeg har kunnet og sammenlignet det med andre anbefalingsbrev p? papyrus, sier Maravela. Det viser seg at dette fragmentet er unikt, s?rlig fordi listen over de som undertegner brevet, er uvanlig lang.
Dette er 300-tallet etter Kristus, og brevet er blant de tidligste indikasjonene p? at kristendommen gj?r seg gjeldende i samfunnet.
– Det er veldig interessant ? se hvordan kristendommen sprer seg i samfunnet og at de kristne utgj?r organiserte grupper. Papyrologien utvider kunnskapen v?r om kristendommen som et historisk fenomen med nye, originale tekster, sier Maravela.?
Lek og l?ring
En annen tekst hun jobber med, kan muligens v?re en skoletekst. Teksten best?r av fire grupper med sju ord i hver gruppe. Ordene er personnavn, alle p? tre stavelser. Navnene p? hver gruppe starter med en av f?lgende bokstaver: L, M, N og X, som i det greske alfabetet kommer etter N. Ved siden av hvert navn er notert det tallet som representerer navnets tallverdi om man summerer alle bokstavene. I det greske tallsystemet tilsvarer hver bokstav ogs? et tall. Isopsefisme, det ? finne tallverdien til et ord, var opp til n? kjent bare fra magi og religion hvor tall kunne skrives i stedet for hellige navn. For eksempel skrev de kristne 99 istedenfor ?amen? (1+40+5+50), forklarer Maravela. Man kjenner ogs? til isopsefiske dikt som sannsynligvis var en form for l?rd lek. Denne nye teksten, som kan ha v?rt en ?velse funnet p? av en skolel?rer, viser at isopsefismen ogs? ble brukt av antikkens pedagoger.
– ?velsen hadde sannsynligvis et dobbelt l?ringsm?l: elevene skulle ?ves b?de i ? finne navn p? et bestemt antall stavelser som begynner p? en bestemt bokstav og i addisjon. Helt sikker p? tolkningen kan jeg ikke v?re, sier Maravela, for igjen er denne teksten unik. En annen mulig forklaring av denne tekstens karakter er ? se p? den som en privat lek.
Medisinske papyrer
Maravela deltar i et stort internasjonalt prosjekt, Corpus dei Papiri Greci di Medicina Online, som lager en s?kbar database over alle medisinske papyrustekster p? gresk over hele verden, og en ordbok over medisinsk, teknisk terminologi. Databasen inneholder imidlertid ikke de antikke, medisinske tekstene som vi kjenner via middelalderske manuskripter, som de Hippokratiske skriftene og Galens verk.
– Databasen samler for f?rste gang papyrusfragmenter fra antikke, medisinske verk som er g?tt tapt. V?rt m?l er ? gjenskape antikkens tapte medisinske bibliotek, forteller hun.
Medisin hadde en lang tradisjon i antikkens Egypt. I den hellenistiske perioden, men ogs? seinere i romertiden, ble Alexandria et viktig sentrum for b?de studiet og ut?velsen av medisinens kunst. Det er derfor naturlig at det blant papyrusfragmentene ogs? dukket opp tapte, medisinske verk, som for eksempel Erasistratos skrifter om feber og Soranos gynekologiske skrifter. Selv har jeg publisert to oppskrifter mot ?yesykdommer, forteller forskeren.
Papyrustekstene belyser ogs? medisinsk praksis. Det gjelder for eksempel medisinske resepter som folk hadde og tok med seg til apoteket for ? f? kj?pt et medikament, eller lister med ingredienser man trengte for ? lage et medikament, sannsynligvis innkj?pslister. Maravela trekker fram et sv?rt lite papyrusfragment.
– Da jeg f?rst tok en kikk p? det, tenkte jeg at dette ser b?de vanskelig og ubetydelig ut, sier hun. – Men da jeg s? n?yere p?, og dechifrerte teksten til en viss grad, skj?nte jeg at her er et bitte lite kvadratisk stykke papir med oppskrifter p? ?yesalver, kollyria, én oppskrift p? hver side. Og jeg ble enda mer begeistret da jeg oppdaget at den ene oppskriften var p? en ?yesalve som averteres som “s? sterk at den virker i l?pet av én dag”. Vi visste at det fantes slike effektive medikamenter – men ikke at de ble brukt av folket i Egypt. Men n? vet vi!
Medisinske og andre oppskrifter og lignende lister p? papyrer forteller oss hvilke medikamenter, r?stoffer og matvarer som ble brukt av folket i hverdagen og i periferiene. Folk hadde dem i lomma, og gikk med dem til apoteket eller til markedet for ? f? tak i dem. De viser oss hvilke ingredienser og r?varer som sirkulerte i Egypt.
Helt ny innsikt
– Man blir s? betatt av mysteriet som omslutter papyrene. Et fragment som ser elendig ut, kan vise seg ? inneholde et dikt som er g?tt tapt. Papyrene er originale kilder og er sv?rt viktige b?de for filologer og historikere. De kan gi helt nye perspektiver p? antikken. Fremdeles har vi her hos oss nesten 2000 papyrusfragmenter som ingen enn? har forsket p? – og som kan fortelle oss noe om menneskelivet i antikken som vi ikke visst fra f?r, sier Anastasia Maravela.?
Logg inn for ? kommentere