– At s? mange mennesker lever et liv i brutal fattigdom, n?d og elendighet, er ikke bare urimelig og urettferdig – det er ogs? helt un?dvendig, sier professor i ?konomi, Kalle Moene. Han leder Senter for studier av likhet, sosial organisering og ?konomisk utvikling (ESOP) – et av UiOs sentre for fremragende forskning, og har gjennomf?rt mange studier knyttet til fattigdom og ?konomisk ulikhet.
Moene minner om at vi lever i en tid der mulighetene til ? sikre materielle forbedringer for det store flertallet i verden, har vokst enormt – f?rst og fremst fordi verden er blitt s? mye rikere.
– Siden 1970 har verdens inntekt blitt fordoblet. Den delen av jordens befolkning – omkring halvparten – som lever for mindre enn 20 kroner dagen, har derimot ikke g?tt tilsvarende tilbake. I samme periode har verdens befolkning vokst, s? selv om andelen fattige er redusert, er det flere fattige mennesker totalt sett. Lidelsene i verden vokser.
Mer til de rike
Tiden vi lever i, er ogs? preget av at mer og mer inntekt konsentreres p? noen veldig f?.
– De aller rikeste ?ker sin andel av verdens inntekt. Dette gjelder b?de i rike og fattige land – og for hele verden. I USA har landets én prosent rikeste tredoblet sin gjennomsnittsinntekt de siste 28 ?rene. I mange land g?r over en femdel av nasjonalinntekten til en hundredel av befolkningen, konstaterer Moene.
?konomisk vekst regnes ut per innbygger. De som lever for under 20 kroner dagen, f?r ingenting av den ?konomiske veksten i verden.
– Det er snakk om sosial ekskludering av store grupper. Det er grotesk, ikke minst med tanke p? hvor lite som skal til f?r de materielle livsvilk?rene til annethvert menneske i verden ville endres til det positive: en fordobling av inntekten til 40 kroner dagen inneb?rer en voldsom forbedring.
Enkelte hevder at konsentrasjon av rikdom i toppen av inntektsfordelingen skaper n?ringsutvikling, nye arbeidsplasser og ?konomisk vekst – som drar de fattige med.
– Vi har unders?kt – og finner liten st?tte for denne p?standen. Veksten, viser det seg, kommer i liten grad de fattige til gode. I land hvor ?konomien vokser spesielt sterkt, som Kina og India, ?ker ulikhetene. Kinas nye overklasse er i ferd med ? bli superrike i forhold til gjennomsnittet. Ogs? i India vokser ulikhetene, og mer og mer av landets inntekter samler seg hos de aller rikeste, p?peker Moene.
Omfordeling m? til
N?r inntektene konsentreres til de rike, f?rer det til ?kt konkurranse om ressursene. Ressurser som kunne dekke de grunnleggende behovene til de fattige, blir i stedet kanalisert til luksusforbruk hos de rike, for eksempel kj?ttproduksjon, eller til kapitalakkumulasjon utenfor jordbruket. Dette gjelder innad i hvert land, men ogs? for verden som helhet.
– Resultatet er at prisen p? mat – det vil si det det koster ? dekke de grunnleggende behovene til arbeiderne – ?ker, og l?nna som skal dekke disse behovene, m? derfor g? opp. Sysselsettingen av overskuddsbefolkningen faller. Og andelen befolkningen som faller under fattigdomsgrensen, vokser. Kort fortalt – fattigdommen ?ker, sier ?konomiprofessoren.
Han peker p? at ? redusere fattigdommen, krever omfordeling av ressursene – som jordreform, utdanningsreform og mat p? skolen. Slike reformer inneb?rer ikke bare at mer av de grunnleggende behovene blir dekket, slik at de materielle leveforholdene blir bedre for de d?rlig stilte, men ogs? at den produktive sysselsettingen ?ker.
– Mer lik deling av resursene inneb?rer at kaken til fordeling blir st?rre – og ikke mindre, slik mange synes ? tro.
Hvor gjerrig er verden?
N?r ekstrem fattigdom er lett ? avskaffe, men likevel ikke blir avskaffet, er dette uttrykk for sosial gjerrighet.
Men hvor gjerrig er verden – n?rmere bestemt? Kalle Moene og kollega Jo Thori Lind har utviklet et m?l som gj?r det mulig ? se hvordan gjerrigheten varierer over tid og mellom land og regioner. Dette m?let har de gitt navnet gnierindeksen. Forskerne har beregnet en ?rlig gnierindeks for alle utviklingsland og for hele verden fra 1975 til 2010.
– Alt i alt har graden av gjerrighet ?kt dramatisk. I 1975 kunne den ekstreme fattigdommen i verden avskaffes med en skatt p? omkring fem prosent p? de rikes inntekt. I dag kan fattigdommen avskaffes med en skattesats p? godt under to prosent. Dette er et uttrykk for at vi lever i en verden som blir stadig mindre villig til ? dele med de d?rligst stilte.
– Verden er et gnient samfunn – ja, nesten like gnient som de mest gjerrige landene – land med mangelfulle, demokratiske institusjoner og utbredt korrupsjon.
S?r-Afrika p? topp
Forskerne har ogs? rangert landene i verden etter hvordan de gj?r det p? gnierindeksen, hvor de tenker seg at hvert land er ansvarlig for egne fattige.
– Store mellominntektsland som S?r-Afrika, Argentina, India og Kina er alle blant de mest gjerrige landene i verden – alts? forholdsvis rike land som allikevel har mange ekstremt fattige. S?r-Afrika er kontinentets mest velst?ende land, men allikevel lever 40 prosent av befolkningen p? mindre enn 20 kroner dagen. I hvert tredje land som vi har observasjoner for, kunne regjeringene avskaffet fattigdommen ved ? overf?re ressurser fra de rikeste som utgj?r mindre enn én prosent av deres inntekt.
VELFERD: – En velferdsstat for fattige kan ?ke produktiviteten, fjerne fattigdomsfeller og lindre konflikter, sier Kalle Moene. (Foto: Francesco Saggio)
En velferdsstat for fattige
Det er n?rliggende ? tenke at europeiske velferdsstater er noe som bare velutviklede, rike land med en homogen befolkning kan ha r?d til, og derfor ikke noe for fattige land med en sosialt splittet befolkning og alvorlige konflikter.
– Jeg mener tvert imot. En velferdsstat for fattige kan ?ke produktiviteten, fjerne fattigdomsfeller og lindre konflikter. Kort sagt: velferdsstaten er viktigst der den er minst utbygd. Men ytelsene, som pensjoner og trygd, m? selvsagt legges p? et niv? som passer til inntektsniv?et i landet, presiserer Moene.
Alternativet til en formalisert velferdsstat, sier han, er uformelle ordninger i den utvidete familie, der de som tar utdanning og tjener mer enn andre i familien, forventes ? dele med slektninger og andre n?re bekjente.
– Det dreier seg ikke bare om s?sken, foreldre, fettere og kusiner. Noen ganger kan ordningene omfatte s? ? si hele landsbyen. Det ser ut til at st?rrelsen p? det som regnes som den utvidete familie, avhenger av hvor mye det er ? hente p? ? regnes som et medlem. Overf?ringene fra dem som tjener mest til de andre, kan vi tenke p? som en implisitt skatt.
Kalle Moene er n? i gang med ? unders?ke hvor h?ye de implisitte skattesatsene kan v?re innad i de utvidete familiene.
– Resultatene v?re s? langt viser at de kan v?re sjokkerende h?ye. En overgang til en mer formalisert velferdsstat ville utvide skattebasen, eller om du vil: forsikringspoolen. Ofte ville det inneb?re en reduksjon i de faktiske skattene som den enkelte betaler.
Logg inn for ? kommentere