Universitetsprogrammet ”Globalisation as a transformative force” koordineres ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo. Senterets direkt?r, professor i statsvitenskap, Helge Hveem, leder forskningsprogrammet som g?r fram til 2005.
– Det er uenighet innen samfunnsvitenskapen om hvor gjennomgripende globaliseringen virker p? samfunnet, fastsl?r Hveem.
P? den ene fl?y st?r de s?kalte hyperglobalistene som mener at virkningene er omfattende. Globalisering er en helt ny tilstand, dominert av transnasjonale nettverk for produksjon, handel og finans. P? lengre sikt vil det skapes ett verdensomspennende marked. Endringer i politikken i det enkelte land blir drevet fram av ytre press. Omfanget av, og legitimiteten til, nasjonal politikk reduseres.
Mot disse taler skeptikerne:”globalisering” er en myte. Dagens internasjonale markeds?konomi representerer ikke noe kvalitativt nytt i historien, mener de, og viser til at verdens ?konomiske system allerede sist p? 1800-tallet var tiln?rmet like ?pent som i dag. Det foreg?r en stadig internasjonalisering m?lt p? handelsstr?mmer, investeringer og kommunikasjoner, men dette skjer vel ? merke innenfor dominerende regionale 澳门葡京手机版app下载sfora, hvor EU er den viktigste. Staten fortsetter ? spille en sentral rolle.
I en mellomposisjon st?r de som forfekter den s?kalte transformasjonstesen: globaliseringen vil f? stor innflytelse p? verden, men omdanner ikke verden s? dyptg?ende som hyperglobalistene skal ha det til. P? noen omr?der skjer store endringer, p? andre hold er endringene sm?. Det er ikke snakk om en irreversibel prosess.
– Globalisering m? ikke betraktes som en naturlov, ustoppelig og forutbestemt. Kulturelle, politiske, milj?messige og sosiale faktorer kan bremse takten, endre retningen og kanskje stanse prosessen, understreker Hveem.
Sosiale forhold er ikke minst viktige. Tenk bare p? arbeidstakere som har opplevd velferdsforbedringer. De vil ikke finne seg i varig arbeidsl?shet og redusert velferd som f?lge av en globalisert ?konomi. Det er i denne siste forst?elsen av globalisering at forskningsprogrammet tar sitt utgangspunkt.
Drivkreftene bak
Hva er det s? som driver globaliseringen framover?
– Mange har fors?kt ? forst? dynamikken i denne prosessen. Hvilke er de sterkeste drivkreftene – de ?konomiske eller institusjonelle? Ogs? forskerne p? v?rt program g?r inn i dette. V?r m?lsetting er ? bidra til oversikt over tematikken og til opprydding i debatten - samtidig som vi gir noen egne originalbidrag til forskningen, presiserer Hveem.
Norge er vant til ? operere i en internasjonal kontekst. Vi har l?rt oss ? leve med internasjonale endringer – dels utnytte dem, dels kompensere for eller beskytte oss mot dem.
– Vi ser p? forholdet mellom produksjon og innovasjon, samt utvikling og bruk av teknologi. Et av de sp?rsm?lene vi stiller, er om sm? land kan kompensere for svekket konkurransekraft ved ? bli kreative brukere av nye teknologier. Og hvis s?: hvordan b?r dette gjenspeiles i politikken? ? ta hurtig i bruk og spre ny teknologi er avgj?rende for ? kunne ?ke sysselsetting og generere ?konomisk vekst, viser det seg. Her h?per vi ogs? ut over dette forskningsprogrammet ? kunne gi tunge bidrag til debatten om Kunnskaps-Norge og innovasjonspolitikk.
Global politikk
Forskerne mener at globalisering ikke reduserer kollektive tiltak. B?de stater og selskaper er underlagt et stort antall bestemmelser. Sammen med ideelle bevegelser driver de alle organisering ut over nasjonalstaten.
Programmet fokuserer spesielt p? internasjonale institusjoner som Verdens handelsorganisasjon (WTO), overv?ker av det internasjonale handelsregelverket. Det ser p? de muligheter for begrensninger i globaliseringen som WTO representerer. Konkurransepolitikk og -regulering er et tema av ?kende betydning som WTO s? langt ikke har maktet ? h?ndtere. I de siste 50 ?r har en ny form for global politikk, global governance, v?rt under utvikling. Global governance st?r for utvikling av politikk til styring av inter- og transnasjonale relasjoner i b?de l?sning av konflikter og ved arbeidsdeling mellom ulike niv?er og akt?rer.
– P? dette punktet har vi ambisjoner om ? g? mer i dybden. Vi ser p? governance-problematikken blant annet med utgangspunkt i at finansstr?mmene er blitt radikalt liberalisert og ekspandert de siste ?rtiene. En sidevirkning av dette er ?kt ?konomisk kriminalitet eller ”p? grensen”-virksomhet som for eksempel hvitvasking av svarte penger og skatteflukt. Norge er ber?rt av finanseksplosjonen, ogs? den voldsomme veksten i skatteparadiser som n? globalt kanaliserer store deler av den kapital som anvendes p? internasjonal handel og investeringer, men framfor alt gir skatteflyktninger et skjulested. Et sp?rsm?l som spesielt postdoktorstipendiat Bent Sofus Tran?y s?ker ? besvare, er hvilke reguleringstiltak som kan settes inn mot dette.
Kunnskapens kraft
Et overordnet tema for forskerne er kunnskap som konkurransekraft i en globalisert ?konomi. Mange hevder at det eksisterer en sammenheng mellom ?konomisk vekst og materiell velstand p? den ene side, og n?ringslivets og samfunnets evne til nyskaping og innovasjon p? den andre.
– Vi konstaterer store ulikheter i levestandard og ulike n?ringsstrukturer. N?r vi skal forklare disse forskjellene, st?r innovasjon og innovasjonsprosesser sentralt, p?peker Hveem. En av stipendiatene i programmet, Martin Shrolec, er fra Tsjekkia og jobber med ”intern-europeiske”–temaer. Innovasjons- og teknologiforskningen bekrefter betydningen av en bevisst politikk p? nasjonalt niv? og av entrepren?renes betydning for konkurransekraft. I kopling til et st?rre internasjonalt forskningsprogram TIK er med i, gj?res det sammenliknende studier av lands innovasjonssystemer. Stipendiat Mona Wibe fokuserer p? de norske akt?rene og deres muligheter i et globalisert marked, blant annet ved ? se p? norske selskaper i programmeringsindustrien.
Se ogs?: www.tik.uio.no/globalisation/index.htm og ” Hva skjer med velferdsstaten ”