Hva skjer med velferdsstaten?

Det er ikke noe enkelt forhold mellom velferdsstatens problemer og globaliseringen av ?konomien, mener forskerne.

Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012

Professor i sosiologi: Lars Mj?set Foto : Ola S?ther (?)

Velferdsstaten er under endring i vestlige land. Teorier om globalisering blir gjerne brukt for ? forklare disse endringene: i en globalisert ?konomi konkurrerer statene om kapital. For ? holde p? produsenter og tiltrekke seg nye investeringer, t?yer politiske myndigheter seg. Det vil blant annet bety mer forsiktig finanspolitikk, lavere skatter og kutt i velferdsordninger. Men antakelsen om at ?konomisk globalisering er eneste faktor bak svekkelsen av velferdsstaten, g?r forskerne ikke uten videre med p?.

– I Europa er velferdsstaten b?de kontroversiell og under press. Det skyldes en rekke ulike faktorer, sier Lars Mj?set, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han er tilknyttet programmet ”Globalisation as a transformative force”. Sammen med kollega Sjur Kasa systematiserer og sammenlikner han ulike velferdsstater og ser hvordan de klarer seg i en globalisert ?konomi.

Indre og ytre press

– N?r vi sp?r hvordan globaliseringen virker p? velferdsstaten, m? vi betrakte samspillet mellom de ytre kreftene man ofte kaller globalisering og andre krefter. Det beste eksemplet er eldreb?lgen: en st?rre andel pensjonister i befolkningen vanskeliggj?r finansieringen av trygdeordninger, men dette er resultat av en indre utvikling i velferdsstaten, ikke av press utenfra. For Norges vedkommende formidles dessuten globaliseringspresset via forholdet til EU, og EU er mer enn bare en markedsmekanisme, det er en pengeunion og en begynnende overnasjonal statsdannelse. EU er ikke uttrykk for globalisering. Unionen er heller en vesteuropeisk respons p? globalisering, p?peker Mj?set.

– N?r det gjelder ytre press, er friere flyt av b?de lang- og kortsiktig kapital en utfordring til de blandings?konomiske systemene som oppsto i Vest-Europa i etterkrigstiden. Men statene reagerer i tr?d med nasjonale og kulturelle s?rpreg. Globaliseringspress kan alts? like gjerne f?re til polarisering mellom forskjellige varianter av velferdsstaten.

Liberalistisk trend?

Forskerne skiller mellom tre hovedtyper av velferdsstater: den nordiske, som har stor offentlig tjenesteproduksjon, den kontinentaleuropeiske, som er sterkt overf?ringsorientert: solide pensjoner til de yrkesaktive, men f? tjenester til dem som er i jobb, og den anglo-amerikanske, som bare gir flat grunnpensjon, resten er privatisert. Noen frykter at den liberale anglo-amerikanske modellen med tiden vil bli ener?dende.

– Men forel?pig er det lite som tyder p? en slik konvergens. Selv i EU er det slik at trygderettighetene knytter an til de enkelte nasjonalstatene, og justeringen av de sterke rettighetene som befolkningen har oppn?dd i l?pet av etterkrigstiden, er et nasjonalt anliggende, framholder Mj?set.

– Dessuten er det viktig ? merke seg at globalisering framfor alt er en prosess som skjer mellom de rikeste landene i verden. Selv om Kina og India er i ferd med ? bli betydningsfulle eksport?konomier, er den vestlige verdens andel av internasjonal handel og investeringer stadig stigende, p? den tredje verdens bekostning. Derfor blir innvandringspresset fra de fattige omr?dene i verden stadig sterkere. I Kontinental-Europa blir dette spesielt prek?rt, fordi den spesielle typen velferdsstat disse landene har, f?rer til rekordlav befolkningsvekst, sier han.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosiologi
Publisert 1. feb. 2012 12:03 - Sist endret 7. nov. 2025 15:09