Ved Biologisk institutt finnes en av landets st?rste forkjempere for sosiobiologi, Iver Mysterud. Rett rundt hj?rnet, i samme korridor, finnes en annen biolog med sterk motstand mot faget, Inger Nordal. I forbindelse med at Richard Dawkins’ klassiker ”Det egoistiske genet” er utkommet p? norsk, vil debatten omkring evolusjon?r teori bli stadig mer aktuell ogs? her i Norge. Apollon inviterte til en samtale om sosiobiologi.
Apollon: – Hva er det som er s? sensitivt med faget sosiobiologi?
Inger Nordal: – Det kan jeg svare ganske fort p?: Faget gj?r et stort poeng av forskjeller mellom kj?nn. Ta for eksempel veterin?rprofessor Weiert Velle, som var en sentral akt?r i dette feltet p? tidlig 80-tall i Norge. Han skrev en bok som het Arv. Milj?. Atferd, der han beskriver en kvinnerolle som liksom skal v?re den naturlige kvinnerollen. Her sier han rett ut at jeg, i motsetning til en mann, er genetisk disponert for ? v?re monogam og omsorgsfull. Indirekte hevder han at likestilling er unaturlig. Jeg mener at vi umulig kan se hva som ligger i genene og hva som skyldes ulik stimulans under oppdragelsen av jenter og gutter. Mange holdninger til kj?nn er kulturelt skapte.
Iver Mysterud: – Det Inger sier om forskjellsbehandling mellom gutter og jenter i forskjellige kulturer, er det ingen som er uenige om blant sosiobiologene. S? hvorfor provoserer sosiobiologi? Det er sant at innenfor faget er kvinner blitt framstilt som passive og underdanige i evolusjonssammenheng, men dette var uttalelser som kom for 25 ?r siden. Noe av problemet tror jeg er at mange av Ingers generasjon, 68’er-oppr?rerne, ikke har f?tt med seg at det i dag finnes mange gode feministiske sosiobiologer som har gjort oppr?r mot den underdanige rollen som kvinner – og hunndyr – er blitt tildelt i forskningen. De fleste av dagens sosiobiologer st?tter et mer dynamisk syn p? begge kj?nn,
Apollon: – Faget er blitt angrepet for ? v?re lett ? misbruke politisk. Er det det?
Mysterud: – Det er alltid noen som frykter misbruk av biologi. Boken til Edward O. Wilson, Sociobiology, fra 1975 provoserte spesielt. Man trodde den gang at sosiobiologien var en ny variant av eugenikken og sosialdarwinismen og kunne f? negative politiske konsekvenser. Samfunnsviterne f?lte seg truet og trodde Wilson mente at samfunnsvitenskapen skulle reduseres til biologi, hva det enn m?tte bety.
Nordal: – Men til og med i pensumlitteraturen i dag, i et kurs der blant andre Iver underviser, st?r det ? lese om ”Partnervalg hos mennesket” at kvinners utseende er mye mer viktig enn hennes intellekt, utdanning og sosio?konomi p? kj?nnsmarkedet.
Mysterud: – Unders?kelser viser at menn legger stor vekt p? utseende, det gjelder i alle kulturer. Men det er jo ikke det eneste de legger vekt p?.
Nordal: – Men denne vektleggingen p? utseende kan jo v?re kulturelt betinget?
Mysterud: – Jaja. Men du resonnerer ikke som en typisk biolog, det er poenget, men som en samfunnsviter.
Nordal: – Det er ikke sant. Jeg argumenterer bare ikke som en sosiobiolog. Men jeg er evolusjonsbiolog og darwinist. Jeg mener bare at evolusjonsbiologien har sine klare grenser som innfallsvinkel og som metode n?r det gjelder ? forst? menneskelig atferd.
Mysterud: – Uenigheten med Inger kan skyldes at hun kommer fra en annen parallell fagtradisjon enn meg. Hun ser p? det historiske, mens vi som jobber med dyr, har st?rre tendens til ? se p? det adaptive.
Nordal: – Min kritikk av sosiobiologien handler om metoden dere bruker. Jeg ser jo ogs? p? adaptasjon, n?r det gjelder planter som jeg jobber med. Men jeg kan sette opp eksperimenter med planter og virkelig forske p? planters gener og finne ut hvor gener og milj? skiller lag. Det samme kan dyreforskere i zoologi gj?re, ved for eksempel ? flytte egg fra et reir til et annet. Men denne type eksperimenter er umulig ? gj?re p? mennesker.
Apollon: – Sp?rsm?l omkring kj?nnsroller dukker ofte opp i debatter omkring sosiobiologi. Hva er det denne debatten bunner i?
Nordal: – I l?pet av de f?rste to leve?rene finner det sted en vanvittig utvikling og bygging av hjernen v?r. All innsikt man f?r fra dag null, bygger opp hjernen v?r. I denne prosessen p?virkes kanskje gutter og jenter forskjellig.
Mysterud: – Det der er ingen uenig i. Men jeg vil hevde at utviklingen hos jenter og hos gutter skjer langs visse linjer.
Nordal: – Mener du at vi utvikler oss langs en guttelinje og en jentelinje? Hvordan i huleste kan du vite det?
Mysterud: – Det ville v?re veldig rart om det ikke er en forskjell. Din nullhypotese er annerledes enn min. Menn og kvinner har i fortiden hatt forskjellige roller, og da er det rimelig ? forvente enn viss forskjell. Du kan ikke forsvare ditt standpunkt biologisk. Hvis du ser p? andre dyr, er det p? visse omr?der gjennomsnittsforskjeller i hjernen mellom kj?nnene.
Nordal: – Men det er en kjempestor forskjell p? mennesker og alle andre dyr. Alle andre dyr f?des med mye mer modne hjerner, mer instinkter. Mennesket f?des med en tiln?rmet ”tom” hjerne. Vi vet ikke om hjernen til guttebabyer og jentebabyer er forskjellige eller har ulikt potensial.
Mysterud: – Det er ikke riktig at vi f?des med tom hjerne. Ingen tror p? tabula rasa-modellen lenger. Vi f?des for eksempel med forutsetning for ? l?re et spr?k. Det at gutter og jenter er forskjellige, provoserer meg ikke i det hele tatt, men det provoserer Inger grassat, kanskje fordi hun er kvinne og v?rt undertrykt og v?rt p? barrikadene, hva vet jeg?
Apollon: – Mange oppfatter sannsynligvis biologi som mer statisk enn andre fag, og p? den m?ten blir evolusjonsteorier mer nifse enn samfunnsvitenskapelige teorier. Er det ikke s?nn?
Mysterud: – Jo, men det synes jeg er veldig merkelig. Noe mer dynamisk enn biologi kan jeg ikke tenke meg, b?de n?r det gjelder som fagfelt og fleksibiliteten i dyrs og menneskers atferd. Klart vi mennesker med v?r store hjerne er enda mer fleksible enn andre dyr. Dessuten er det milj?et som framkaller mye av atferden og preger mennesker. Faktisk er de fleste sosiobiologer mest opptatt av milj?ets p?virkning, ikke av genene per se. Sosiobiologi er ikke det samme som atferdsgenetikk.
Apollon: – Mange tilhengere av sosiobiologi er frustrert over at samfunnsviterne ikke inkorporerer faget i sine studier. B?r de det?
Nordal: – Jeg er ikke sikker p? om biologene har noe s?rlig konstruktivt ? komme med i samfunnsfagene. Dessuten m? vi v?re ydmyke overfor historikken, og ser vi p? historien med biologisering av mennesker, ser vi mye misbruk.
Mysterud: – Dette er alle enige i, Inger, masse misbruk, ingen tvil om det. Men vi har mye ? tilf?re samfunnsvitenskapen. Det vi m? gj?re, er ? bygge broer s? vi snakker samme spr?k og f?r samme begrepsapparat p? et grunnleggende niv?.
Apollon: – Nordal, du har tidligere kalt sosiobiologien for spekulativ. Hva mener du med det?
Nordal: – Det er spekulativt ? lansere en del av de s?kalte resultatene sosiobiologien presenterer som naturvitenskapelige sannheter.
Mysterud: – Inger synes spekulasjon er negativt, men jeg synes dette er en naturlig del av enhver forskning. ? spekulere er ? reise hypoteser rundt mulige sammenhenger, og s? teste disse.
Apollon: – Hva er det du til syvende og sist vil bruke sosiobiologien til?
Mysterud: – Jeg vil forst? atferd bedre, for ? skj?nne samfunnet og ikke minst for ? kunne endre det i det godes tjeneste. M?lene er Inger og jeg enige om, men vi er kanskje ikke enige om hvordan de skal n?s.
Nordal: – Evolusjon er biologiens ryggrad, det er alle enige om. Men det er langt derfra til ? tro at denne biologiske ryggraden er meningsfull og virker inn p? samfunnsutviklingen. Vi har en plikt til ? bruke god biologisk metode. Jeg er redd for at noen samfunnsvitere vil bruke biologien p? omr?der der den ikke kan brukes, og det er farlig.
Mysterud: – Kan v?re farlig. Men jeg vil si vi er tilbake til hva biologi er. For meg er biologi studiet av livsprosessene, og en sentral del er det sosiale. ? ha samfunnsfag som et eget fakultet her p? Blindern, er historisk betinget, men en helt unaturlig m?te ? organisere fagene p?. Alle samfunnsviterne driver med biologi i vid forstand, uten at det reduseres til biologi. Samfunnsvitenskap handler om livet selv og er biologi per definisjon. Vi m? 澳门葡京手机版app下载e og bygge broer, og da er evolusjonsperspektivet sentralt.
Apollon: – Hvor st?r Darwin selv i forhold til sosiobiologien?
Mysterud: – Her har jeg funnet fram et lite sitat for moro skyld: ”I den fjerne fremtid ser jeg mye langt viktigere forskningsfelt ?pne seg. Lys vil bli kastet over menneskets opprinnelse og historie.” Det er siste setning fra den ber?mte boken til Charles Darwin. N? f?r vi stadig mer evolusjon?r innsikt, og vi st?r foran en darwinistisk tidsalder, tror jeg. Sosiobiologien er en del av dette, selv om dagens tiln?rminger er mangelfulle.
Nordal: – Det var Darwin i 1859, jeg har et Darwin-sitat fra 1871: ”Kvinners spesielle egenskaper, intuisjon, persepsjon og imitasjon, er karakteristiske for de lavere raser og derfor for et forgangent og primitivt sivilisasjonsstadium”.
Mysterud: – Det st?r masse rart om kj?nn og raser hos Darwin, han var et barn av sin viktorianske samtid. Vi er alle barn av v?r samtid. Darwin ville garantert ikke skrevet det der hvis han hadde levd i dag.
Nordal: – Men det er skrevet liknende ting fra andre forskere over 100 ?r etter Darwin, for eksempel Weiert Velle, som jeg nevnte. Jeg er helt sikker p? at du vil bli sjokkert over den boken hvis du leser den.
Mysterud: – Boken virket sikkert provoserende p? Inger den gang den ble skrevet i 1983.
Nordal: – Den er like provoserende n?.
Apollon: – Hvor tror dere sosiobiologien er om 100 ?r?
Mysterud: – Da er denne debatten helt passé. Om 100 ?r er alle fagfelter evolusjon?rt forankret, og da diskuterer man ikke en evolusjon?r hypotese mot en ikke-evolusjon?r, da er ikke debatten mellom biologer og samfunnsvitere. Sosiobiologi er ikke farligere enn andre tiln?rminger. Det er like stor fare for ? misbruke den fleksible biologien Inger poengterer i alle sammenhenger. Alle diktatorers dr?m er ? ha en fleksibel organisme man kan misbruke og forme som man vil, det er det store marerittet for meg. Jeg er veldig glad for at mennesker har visse egenskaper som ikke endres enkelt av milj?.
Nordal: – Jeg tror at n?r det dreier seg om v?r atferd, v?rt f?lelsesliv og kj?nnsroller og liknende, s? har ikke evolusjonsbiologien noe s?rlig ? bidra med. Vi former v?r hjerne fra vi er barn, og vi er ikke i n?rheten av v?rt potensial n?r det gjelder ? forst? hva slags muligheter vi egentlig har. Jeg vil sp?, uten at noen av oss kan kontrollere det, at man vil le like mye om 100 ?r av biologiske forklaringer p? menneskelig atferd anno 2003 som vi i dag ler av de biologiske forklaringene for 100 ?r siden.
Fakta
Betegnelsen ”sosiobiologi” ble lansert i 1975 i boken Sociobiology av den amerikanske biologen Edward O. Wilson. Sosiobiologien fors?ker ? avklare hvordan dyrs (derunder menneskets) atferd er tilpasset milj?et. De sosiobiologiske studiene av dyrs atferd omtales i dag oftest som ”atferds?kologi”. Evolusjon?re studier av menneskets atferd har alltid v?rt kontroversielle i noens ?yne. Merkelappene og hovedfokus for forskningen har variert, fra humanetologi og human sosiobiologi til evolusjonspsykologi og evolusjonsantropologi/human atferds?kologi. Sosiobiologi er én av flere merkelapper som brukes om ”hele feltet”, det vil si om ulike retninger som anvender et evolusjonsperspektiv for ? forst? menneskets atferd. I denne debatten brukes sosiobiologi i generell forstand om evolusjon?re studier av menneskets atferd.
Inger Nordal Inger Nordal er biolog, feminist og darwinist. Nordal stiller seg sv?rt tvilende til den delen av evolusjonsl?ren som kalles sosiobiologi.
Iver Mysterud Iver Mysterud er evolusjonsbiolog, human atferds?kolog og tilhenger av sosiobiologien. Han mener samfunnsforskere har et problem fordi de bare fokuserer p? det sosiokulturelle milj?et og mener de har mye ? l?re av evolusjonsbiologien og den sosiobiologiske tiln?rmingen.