Moderne evolusjonsteori blir stadig oftere gjenstand for vitenskapelig debatt internasjonalt, men ogs? til en viss grad i Norge. Det hele begynte p? 1960- og 70-tallet da faglige gjennombrudd og enkelte b?ker med uvanlig evne til ? provosere, bidro til heftige diskusjoner mellom samfunnsvitere og biologer. Disse debattene raser fremdeles, med stadige beskyldninger fra den ene eller annen part om at den motsatte ikke forst?r hva det snakkes om.
Dette ville doktorgradsstudent Iver Mysterud ved Biologisk institutt gj?re noe med. N? gir han ut boken Mennesket og moderne evolusjonsteori p? rundt 1300 sider. M?let er ? gi en oversikt over evolusjonsl?re, slik at debatten – h?per han – heretter kan f?res p? et mer opplyst niv?. S?rlig mener han flere samfunnsvitere b?r bli mer ?pne for ? bruke denne tenkningen sammen med sin egen fagtradisjon.
– Blant dannede skandinaver har det i mange ?r n?rmest v?rt status ikke ? kjenne Darwin og hans teorier. Mange er redde for alt som handler om biologi og forbinder dette med eugenikk og sosialdarwinisme, som begge deler var et sterkt misbruk av biologi. Derfor er de kanskje redde for at et fag som sosiobiologi, som er en del av evolusjonsl?ren, skal bringe slike ting tilbake. Enkelte tror at m?let v?rt er ? redusere samfunnsvitenskapen til biologi, men det er feil, sier Mysterud.
Savner debatt
Opplysning om evolusjonsteori er et fagomr?de som st?r Iver Mysteruds hjerte n?r. Han har i mange ?r v?rt en av v?re mest aktive debattanter og skribenter p? omr?det.
– Er dette en stor debatt i Norge?
– Nei, jeg vil heller si at det er mangel p? debatt her, det er bare noen enkeltpersoner som holder p?. Dette burde v?rt en viktig debatt innenfor akademia. Det handler om studiet av mennesket, som vi alle er opptatt av. Grensene mellom de forskjellige fagene i akademia er kunstige, og vi burde snakke mer sammen p? tvers, mener Mysterud.
Det er spesielt evolusjon?re studier av atferd, sosiobiologi, som skaper splid. Faget har f?tt stempel som noe litt farlig eller u?nsket, b?de blant enkelte biologer og samfunnsvitere flest. N? vil Mysterud vise hva han mener sosiobiologi egentlig er og f? samfunnsviterne med p? diskusjonen av mennesket som evolusjonsprodukt.
– Jeg ser p? human sosiobiologi som et av mange navn p? evolusjon?re studier av mennesker. Innenfor dette feltet er det et virvar av navn som brukes b?de bredt og smalt, og jeg fors?ker ? rydde opp i dette. Selv n?ler jeg med ? gi faget en merkelapp som sosiobiologi eller evolusjonspsykologi, sier Mysterud, som mener samfunnsvitere b?r vite at ”sosiobiologi” ikke er én faglig retning, men faktisk best?r av flere tiln?rminger.
Nyttig verkt?y
– Hvordan kan evolusjon?re studier hjelpe samfunnsvitere? – For det f?rste kan det gi dem et begrepsmessig verkt?y for ? analysere atferd p? ulike niv?er. Dette er en av nobelprisvinner Nikolaas Tinbergens store gaver til forskningen. Disse analyseniv?ene har vist seg uvurderlige i studiet av dyrs atferd. Alt tyder p? at de er minst like viktige i studier av menneskers atferd. For det andre kan den gi samfunnsvitere et redskap til ? oppn? bedre organisering av fagene sine, for eksempel innenfor psykologi som er oppdelt, kall det gjerne splittet, i en rekke delfag, sier Mysterud.
Det er gjerne kj?nnsforskning, og forskjeller mellom kj?nn, som trekkes fram n?r man snakker om sosiobiologi. S?nt blir det krangel av. Mysterud har tonet ned kj?nnsperspektivet fra evolusjonspsykologien i sin nye bok og i stedet valgt ? fokusere p? vold og aggresjon som utdypende eksempel. – Hvorfor det? – Vold er et viktig samfunnsproblem, det preger forsidene p? avisene og statslederes nytt?rstaler. Ikke minst er det mange voldsofre som lider. Jeg tror evolusjonsperspektivet kan bidra til ? forklare, selv om evolusjonspsykologien per i dag er utilstrekkelig.
Vold og kosthold
– Men selv om evolusjonen kan forklare vold, hvordan kan den hjelpe? – Evolusjonspsykologien kan si noe om hvorfor vi har visse atferdstendenser, eller tilb?yeligheter, og hvilke spesifikke situasjoner de har en tendens til ? bli aktivert i. Vi b?r i tillegg l?re oss ? forst? hvordan kosthold p?virker oss. Vi har kropper som er laget for ? trives p? en steinalderdiett, blant annet uten sukker og kornprodukter, men spiser moderne mat med mindre n?ringsstoffer og som mange ikke t?ler s? godt. I tillegg blir vi eksponert for en rekke giftstoffer i v?rt nye milj?. Dette kan bidra til ? ?ke voldsfrekvensene i et samfunn. For eksempel blir vi mer impulsive hvis vi blir tungmetallforgiftet, og et svingende blodsukkerniv?, som vi kan f? hvis vi spiser for mye sukker og lettomsettelige karbohydrater, er ubehagelig og kan gj?re oss ustabile. Kosthold, ern?ringsstatus og tungmetallp?virkning kan indirekte p?virke volden i et samfunn, mener Mysterud. Han sier at feil livsstil og livsmilj? senker terskelen for ? ty til vold ved at v?re medf?dte atferdstendenser blir lettere aktivert i visse sosiale situasjoner n?r man er mentalt ustabil grunnet feilaktig kosthold. Han er oppgitt over at eliten innenfor ern?ringsforskning ikke setter seg inn i evolusjonslitteratur, men bare vektlegger kosthold det har v?rt tradisjon for ? spise de siste 30-40-?rene.
– Hvor havner studier av gener i forhold til evolusjonsteorier?
– Alle er enige om at det er interaksjon mellom arv og milj?. Men evolusjonsforskeren vil ikke prim?rt v?re opptatt av hvordan denne interaksjonen foreg?r, men av hvordan utfallet ofte vil v?re tilpasset milj?et p? en hensiktsmessig m?te, sier Mysterud. Han presiserer at vi lever i et nytt anonymisert massesamfunn med et sinn som ble formet i fortiden.
– ? bruke evolusjonsstudier for ? forst? mennesker betyr ikke at man tilh?rer en liten sekt. Dette er en m?te ? se verden p?, et rammeverk ? tenke innenfor, sier Iver Mysterud. Han er optimistisk p? evolusjonsperspektivets vegne i framtiden og aner en gryende interesse for evolusjon p? alle fagfelter.