28. februar 1953 strente den britiske forskeren Francis Crick inn p? puben The Eagle i Cambridge. ”Vi har avsl?rt livets hemmelighet,” slo Crick fast overfor stamgjestene uten ? blunke. Hans yngre amerikanske kollega, James Watson, var skrekkslagen: Var det virkelig sant, eller hadde de tatt feil? To m?neder senere – 25. april – publiserte Watson og Crick sin f?rste ber?mte artikkel i tidsskriftet Nature. Her beskrev de over en knapp side hvordan arvestoffet er oppbygd: DNA-strukturen var avdekket. I skarp konkurranse med en rekke andre forskere var Watson og Crick de f?rste som beskrev den doble heliksen som arvestoffet er strukturert som. Oppdagelsen er vesentlig for revolusjonen innen genforskning som verden har sett det siste halve ?rhundret. Men for dem som studerte og forsket p? 1950-tallet, var ikke Watson og Cricks arbeid det eneste gjennombruddet for genetikken.
Tok tid
I to perioder p? 1950-tallet oppholdt professor Wenche Blix Gundersen seg i USA, der hun studerte og forsket innen naturvitenskap. Hun traff blant andre Watson, men for henne var b?de andre forskere og andre vitenskapelige funn vel s? sentrale. Watson og Crick fikk Nobelprisen for sin oppdagelse i 1962, noe som viser at det kan ta tid f?r betydningen av et vitenskapelig verk blir verdsatt. Men det viser kanskje ogs? at forskningsfronten til et vitenskapelig felt ofte beveger seg i mange, sm? oppdagelser og ikke i store, enest?ende og revolusjon?re avsl?ringer. Det var i alle fall slik det s? ut for Wenche Blix Gundersen.
– Under mitt f?rste opphold i USA i 1953 og 1954 hadde jeg stipend for ? studere ved Smith College i Massachusetts. Selv om Watson og Cricks artikkel var publisert flere m?neder i forvegen, var det ingen ved dette colleget som i det hele tatt nevnte DNA-strukturen. Jeg tok blant annet kurser i bakteriologi, som er en del av mikrobiologien, og fikk til og med til svar at bakterier ikke hadde arvestoff, forteller Gundersen, som i dag er professor ved Mikrobiologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Hun understreker at det f?rste oppholdet i USA var ved et ”liberal art’s college” og ikke i et egentlig universitetsmilj?.
– Men det gikk en stund f?r resultatene av artiklene til Watson og Crick kom inn b?de i biologisk undervisning og forskning, forteller hun.
UNG FORSKER: Wenche Blix Gundersen i Harvard-laboratoriet i 1959. Her arbeider hun med en s?kalt kjemostat, et apparat hvor det ble dyrket forskjellige mutanter av bakterier i et reservoar. Foto: Privat
Sydende milj?
Etter ? ha tatt magistergraden i mikrobiologi i Oslo, dro Gundersen tilbake til USA i 1959. Denne gangen fikk hun et forskeropphold ved Institutt for bakteriologi og immunologi ved Harvard Medical School. Instituttet var ledet av Bernard D. Davies, og Gundersen ble overlatt til italieneren Luigi Gorini. B?de Davies og Gorini var internasjonalt kjente forskere, og det vitenskapeligekontaktnettet stort. En lang rekke ber?mte vitenskapsmenn var innom milj?et hvor Gundersen arbeidet. Hun m?tte de franske nobelprisvinnerne i medisin, Jacques Monod, Francois Jacob og Andre Lwoff og en lang rekke andre vitenskapsmenn som arbeidet i USA. Blant dem var James Watson, som da var kommet tilbake fra England og n? var ved et annet laboratorium p? Harvard.
– Innenfor v?rt fagfelt var Harvard en sydende gryte p? denne tiden. Men det var ikke Watson vi var mest opptatte av. Det var andre forskere som var vel s? store ”stjerner”. Jeg traff Watson relativt ofte. Han var tilbakeholden som person, og jeg likte ham egentlig ikke noe s?rlig, forteller Gundersen, som etter ? ha m?tt ham bare er blitt styrket i sin oppfatning om at det egentlig var Francis Crick som var det gode hodet av de to DNA-jegerne.
Spesielle omstendigheter gjorde at hun fikk m?te de fleste av ber?mthetene som kom innom. Luigi Gorini hadde nemlig verken bil eller sertifikat, mens Gundersen og hennes mann hadde kj?pt en bil til 400 dollar da de kom til USA. Og den unge, norske mikrobiologen hadde sertifikat. Dermed ble Gundersen sj?f?r hver gang Gorini skulle bes?ke noen, hente noen p? flyplassen eller over til MIT.
Hadde flaks
For Gundersen er Watson og Cricks avdekking av DNA-strukturen en viktig, men bare én blant mange viktige, vitenskapelige oppdagelser innen genetikken p? 1950-tallet.
– Det var ogs? andre som holdt p? med DNA-strukturen, for eksempel Linus Pauling. Jeg tror Watson og Crick hadde litt flaks da de var de f?rste som presenterte dobbeltheliksen. Det var selvf?lgelig en stor hjelp at vi kjente strukturen til arvestoffet, men jeg opplevde det ikke som en n?dvendig forutsetning for v?r forskning. Vi var den gang opptatt av genregulering hos virus og bakterier, og like f?r jeg kom til USA, hadde Seymour Benzer gjort et nydelig arbeid p? virusmutanter. Vi var ogs? opptatt av Meselson og Stahls eksperimenter som viste at fordoblingen av arvestoffet foregikk nettopp som Watson og Crick hadde foresl?tt, forteller Gundersen.
Eksplosjon
OPPLEVDE EKSPLOSJON: – Det var en eksplosjon innen fagfeltet fra slutten av 1970-tallet, forteller professor Wenche Blix Gundersen. Foto: St?le Skogstad (?)
Wenche Blix Gundersen har arbeidet ved Universitetet i Oslo hele sitt forskerliv. Fra 1978 underviste hun i genetikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og hadde i elleve ?r det faglige ansvaret for hva studentene skulle l?re om molekyl?rgenetikk. – P? de elleve ?rene skiftet vi l?reb?ker ?tte ganger. Det var en eksplosjon innen fagfeltet fra slutten av 1970-tallet, forteller Gundersen, som i 20 ?r har arbeidet med kontroll av genforskningen i Norge. Hun var f?rst leder for ”Kontrollutvalget for rekombinant-DNA forskning” gjennom store deler av 1980-tallet og seinere nestleder av Bioteknologinemnda. For tre ?r siden fikk kartleggingen av det menneskelige genomet en enorm oppmerksomhet i mediene. Endelig var selve ”livets bok” avdekket.
– Denne kartleggingsjobben er blitt gjennomf?rt s? raskt ved hjelp av maskiner. Jeg mener det er gjort mange vel s? spennende gjennombrudd i dette forskningsfeltet som akkurat det ? skaffe seg en oversikt over menneskets arvemasse. Og det er enn? mye vi ikke vet. Jeg synes det er viktigere ? finne fram til hvilke gener og genprodukter som er ?rsak til medisinske tilstander. Ekstra spennende er det n?r v?re psykiske lidelser f?r klare molekyl?re ?rsaker, sier hun.
Les ogs? Nordmann med DNA-n?kkelen