Nordmann med DNA-n?kkelen

Den norske professoren, Sven Verner Furberg, spilte en meget viktig rolle for utviklingen av DNA-strukturmodellen. Mens DNA-modellen ble publisert i 1953, hadde Furberg allerede i 1949 arbeidet med slike modeller.

Av Professor emeritus Arvid Mostad, Kjemisk institutt
Publisert 1. feb. 2012

UiO-PROFESSOR: Sven Furberg i laboratoriet. Foto: Privat

Fakta

50 ?r med DNA

25. april 1953 publiserte Cambridge-forskerne James Watson og Francis Crick en kort artikkel i tidsskriftet Nature hvor DNA-molekylets spiralstruktur ble avdekket. De to forskerne hevdet at arvemassen – deoksyribonukleinsyre (DNA) – var formet i en dobbelt heliks som bestod av to parallelle kjeder som var knyttet sammen. Strukturen forklarte blant annet hvordan arvestoffet lot seg kopiere. Dette var uten tvil en av det forrige ?rhundrets st?rste vitenskapelige oppdagelser. Kjennskap til DNA-strukturen er en forutsetning for den dramatiske utviklingen verden har sett innen genforskningen de siste ti?rene og har hatt en enorm betydning for utviklingen av fagfelter som biokjemi, medisin og biologi.

DNA: En grafisk framstilling av DNA-strukturens dobbelte heliks.
 

I den f?rste ber?mte Nature-artikkelen til Watson og Crick fra 25. april 1953 ble det henvist til seks andre vitenskapelige arbeider. Det ene var en artikkel av Sven Verner Furberg publisert ?ret f?r. I denne artikkelen, ”On the structure of Nicleic Acids", foresl?r Furberg en heliksmodell, men med bare én kjede. I boken The Eight Day of Creation (1979) uttaler Francis Crick at Furbergs oppdagelser var ”absolutely essential to us”.

Viktig arbeid

Hva var det den unge nordmannen hadde bidratt med? I sitt Ph.D.arbeid, under veiledning av J.D.Bernal ved Birkbeck College i London, bestemte Furberg strukturen av cytidin, som er en av byggestenene i DNA. Han fant, i motsetning til det man inntil da hadde g?tt ut fra, at planene gjennom de to ringene i cytidinmolekylet stod tiln?rmet loddrett p? hverandre. Dermed var det rimelig ? anta at det var slik ogs? for de ?vrige 34 nukleosidene i DNA-molekylet, og at dette er en avgj?rende betingelse for hvordan dette makromolekylet er bygde opp.

Furbergs modell hadde mange likhetstrekk med dobbeltheliks-modellen som Watson og Crick senere presenterte, men hadde alts? bare en kjede. Furberg publiserte sitt arbeid i 1949 og reiste hjem til Norge.

Hadde n?kkelen

Modellen til Furberg ble lagt lite merke til i de n?rmeste ?rene, ogs? av Bernal som senere beklaget at han hadde hatt n?kkelen til DNA-strukturen, men latt muligheten g? fra seg.

Sven Verner Furberg var f?dt 15. april 1920. Han ble cand.real. med fysikalsk kjemi som hovedfag ved Universitetet i Oslo i 1946, og tok Ph.D.graden ved Birkbeck College i 1949. Etter stillinger ved universitetene i Bergen og Oslo ble han professor ved Universitetet i Oslo i 1966. Furbergs store interesse var biologiske makromolekylers struktur, og han arbeidet for en stor del med "byggestener" i slike strukturer. Han var en fremragende l?rer, og det var et stort tap for Kjemisk institutt da han plutselig d?de 20. mars 1983.

Les ogs? Jakten p? arvestoffets hemmeligheter

Publisert 1. feb. 2012 12:05 - Sist endret 7. nov. 2025 15:09