- De fleste som driver med klimaforskning, vet at skyer er et av de aller st?rste usikkerhetsomr?dene vi har n?r vi skal beregne klimaendringer. Derfor burde vi forske mer p? dem, sier Jón Egill Kristjánsson.
Han jobber med ? utvikle modeller for behandling av skyer i klimamodeller. Skyer er et komplisert felt klimaforskere ikke helt har oversikt over eller har gode nok metoder for ? beskrive. Derfor gir forskjellige klimamodeller forskjellige resultater. Dette h?per Kristjánsson ? kunne forandre ved ? innf?re mer n?yaktige beregninger av skyenes fysiske egenskaper. Hans forskningsgruppe er den eneste som driver denne type skyforskning i Norge.
- Hvordan p?virker skyer klimaet v?rt?
- Skyer blokkerer for varmestr?ling som kommer fra Jorda og sender denne tilbake til bakken, som en slags drivhuseffekt. Samtidig reflekterer skyene solstr?ling tilbake i verdensrommet uten at vi f?r glede av den, noe som gir en avkj?lingseffekt. Det er derfor det blir kaldt n?r en sky kommer foran sola. P? den annen side, er du ute en vinternatt, merker du at det blir varmere hvis det er skyer, forklarer Kristjánsson, for ? illustrere hvor komplisert skyenes rolle er. Det er likevel slik at over Jorda generelt er avkj?lingseffekten st?rst.
Viktige sp?rsm?l
- P? hvilken m?te p?virker skyer klimaendringene?
- Det er dette vi pr?ver ? finne ut av, og vi er opptatt av ? redusere usikkerheten omkring de tallene som finnes, for usikkerheten er stor. Det er enorme sp?rsm?l det dreier seg om. Det kan vise seg at skyene for eksempel bidrar til ? forsterke den oppvarmingen vi allerede har, eller det kan vise seg at de avkj?ler Jorda mer enn f?r og dermed reduserer oppvarmingen vi skaper. Skyer er ikke noe nytt forskningsfelt, men det er et vanskelig felt, sier Kristjánsson.
Skyer er for forskerne ikke bare hvite luftige dyner i lufta, men sv?rt kompliserte og sammensatte saker. For eksempel er det store forskjeller p? hvordan en forurenset sky ser ut i forhold til en ren. Og de vil hver p? sin m?te p?virke klimaet v?rt. En ren sky vil typisk ha store dr?per og reflektere mindre sol tilbake til verdensrommet, mens en forurenset sky typisk vil ha mange sm? dr?per og reflektere mye sollys tilbake. P? denne m?ten har forurensningen i skyene en avkj?lingseffekt. Den rene skyen bidrar ogs? lettere til nedb?r, mens de forurensede dr?pene ofte blir v?rende i skyen.
T?rke i s?r
- Sp?rsm?let omkring rene og forurensede skyer er et av v?re nyeste forskningsfelt. Det er for eksempel ikke slik at man alltid kan si at mer forurensede skyer f?rer til mer avkj?ling. Vi vet n? at dette avhenger av blant annet hvilke andre partikler som er til stede i skyen. Som forsker kommer jeg til ? slite mye med dette, sier Kristjánsson.
P? dette omr?det 澳门葡京手机版app下载er Kristjánsson en god del med kollega p? geofysikk, Trond Iversen, innenfor RegClim-prosjektet, som Iversen leder. Iversens forskning p? partikler i atmosf?ren legger grunnlaget for Kristjánssons forskning p? forurensningens betydning for skyer og klima.
REFLEKTERER SOLSTR?LING: Reine skyer med store vanndr?per reflekterer mindre varme tilbake til verdensrommet enn forurensede skyer med sm? vanndr?per. Blant annet p? denne m?ten p?virker skyene klimaet. Foto : St?le Skogstad (?)
- Etter hvert har vi f?tt gode satellittm?linger som gir globale bilder av skydr?per. Forurensede skyer sprer seg ikke jevnt over hele Jorda. Partiklene i disse skyene forsvinner etter bare noen dager, derfor blir det mer avkj?ling p? den nordlige halvkule hvor skyene er sterkest p?virket av menneskelige utslipp. Nye resultater fra v?re beregninger viser at vi derfor f?r en viss forskyvning av den tropiske nedb?rssonen s?rover, med blant annet t?rke i enkelte omr?der som resultat. Hvis disse beregningene er riktige, kan alts? forurensningen i nord v?re ansvarlig for t?rken i s?r, forklarer Kristjánsson.
Han sier at flere forskningsgrupper har kommer frem til liknende resultater den siste tiden.
Forskjellige iskrystaller
Ogs? kunnskap om iskrystaller i skyene er viktig n?r klima skal forst?s. Kristjánsson forteller at det inntil helt nylig var antatt i klimamodellene at alle iskrystaller var kuler, noe som n? beskrives som riv ruskende galt.
- Hva slags iskrystaller som finnes i skyen, er ogs? viktig n?r vi skal forske p? dens klimavirkninger. De kan for eksempel finnes b?de i sekskantede former eller som klassiske sn?krystaller. I en og samme sky kan vi finne mange forskjellige krystallfasonger. Hvilke iskrystaller vi finner, avhenger blant annet av v?r, temperatur, fuktighet, hvordan skyen ble dannet, hva slags partikler som er i lufta, sier Kristjánsson.
Han h?per ogs? ? kunne redusere usikerheten p? dette omr?det i klimamodellen han benytter, og demonstrere hvilken betydning iskrystallene har for klima.
- Det er fasongen og st?rrelsen det kommer an p?. Krystallfasongen er bestemmende fordi en lang eller flat iskrystall har st?rre areal enn en kule og vil derfor reflektere mer solstr?ler, sier Kristjánsson.
St?rrelsen er avgj?rende fordi iskrystallene i en sky best?ende av mange sm? iskrystaller, vil ha st?rre areal enn i en sky best?ende av f?, store iskrystaller.
- Hvis det er slik at skyer er s? viktige for klimaet v?rt, hvorfor h?rer vi ikke om det, i forhold til hvor mye vi h?rte om ozonlaget i sin tid?
- Ozonproblemet var akutt og m?tte gj?res noe med, derfor fikk det mye oppmerksomhet. Drivhusgasser er selvsagt et meget stort problem. Den globale oppvarmingen som skyene p?virker, er mindre akutt, den f?rer ikke til at livet p? Jorda umiddelbart d?r. Men en bedre forst?else av skyene er helt avgj?rende for mer n?yaktige forutsigelser om fremtidens klima.